Organisering, styring og forvaltning

Den politiske endringa kom spesielt i reindriftsloven av 1978, der reindrifta ble underlagt Landbruksdepartementet. Det ble inngått en egen reindriftsavtale, bygd på prinsippene i jordbruksavtalen, og sammenslåing av siidaenes vinterbeiteområder til fellesbeiteområde. Ved revisjon av loven i 2007 ble reindriftas selvstyre løftet fram, samtidig med statens rett til styring av reindrifta når det gjelder reintall, og etterfølgende økonomiske sanksjoner for dem som ikke følger statens bestemmelser.

I 2014 vedtok Stortinget ei endring av reindriftsloven som innebar at oppgavene til områdestyrene ble overført til Statsforvalteren. Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta ble slått sammen med Statens landbruksforvaltning og ble til Landbruksdirektoratet.

Statens reindriftsforvaltning har beholdt alle oppgavene som reindriftsforvaltningen hadde ansvaret for, som for eksempel administrering av reindriftsstyret, mens fylkesmennene skal bidra til at myndighetene når de overordnede måla for reindriftspolitikken. Fylkesmennenes arbeid er mer relatert til praktisk reindriftsarbeid, som å gi råd i gjerdesaker, godkjenne bruksregler utarbeidet av distriktsstyret og gi dispensasjon fra beitebruksreglene.

Reindriftsstyret består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen, og tre medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Sametinget.

Reindriftsstyret skal utføre ei rekke oppgaver som er gitt i eller med hjemmel i reindriftsloven, og bidra til at myndighetene når de overordnede måla for reindriftspolitikken som er fastsatt av Stortinget.

Reindriftsstyret er faglig rådgiver for Landbruksdirektoratet, reinforskninga og rettledningstjenesten og skal behandle de saker som følger av loven, samt etter Kongens nærmere bestemmelser. Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring og mest mulig lik representasjon av begge kjønn. Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde. Reindriftas organisasjoner har forslagsrett.

Les mer om reindriftsstyret på nettsidene til Landbruksdirektoratet.

Ansvarsområdet for Landbruksdirektoratets avdeling reindrift er å bidra til å sikre at måla i reindriftspolitikken blir nådd. De skal forvalte reindriftsloven og de økonomiske ordningene i reindriftsavtalen for å bidra til økt verdiskaping. I dette ligger å legge rammene for ei økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift og medvirke til å sikre ressursgrunnlaget. I tillegg har direktoratet ansvar for å dokumentere arealbruk og rettigheter i reindrifta.

Landbruksdirektoratet er også sekretariat og utøvende organ for reindriftsstyret, styret for Reindriftens utviklingsfond (RUF) og for Klagenemnda for reinmerkesaker. I tillegg er de støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsforvaltning hos Statsforvalteren skal bidra til at myndighetene når de overordnede mål for reindriftspolitikken. De skal blant annet kontrollere etablering og overflytting av siidaandeler, gi råd i gjerdesaker, godkjenne bruksregler utarbeidet av distriktsstyret, gi dispensasjon fra beitebruksreglene når det foreligger sterke grunner, om nødvendig fastsette beitetider for årstidsbeitene og gi uttalelser og fremme innsigelser i saker etter plan- og bygningsloven.

Alle reinbeitedistrikt i Norge skal etter loven ha et distriktsstyre som er valgt av og blant de aktive utøverne av reindrift i distriktet.

Distriktsstyret skal administrere distriktet, både det som gjelder privatrettslige oppgaver, men også oppgaver av offentligrettslig karakter. De offentligrettslige oppgavene er påbud om merking, skilling og telling, kontroll av reinmerke og pålegg om utdriving av rein til lovlig beiteareal. Videre skal distriktsstyret utarbeide distriktsplan og ilegge ressursavgift.

Distriktsstyret er i noen sammenhenger prosessuelle rettssubjekter. Det er distriktsstyret ved lederen som representerer distriktets interesser og kan inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av distriktet i felles anliggender. Den prosessuelle posisjon vil også kunne føre til at kollektivet får materielle rettigheter eller plikter.

En siida består av flere siidaandeler som representeres av reineiere. Reindrift er organisert og drives som en familiebedrift, i en siida. Siidaen er et slekts- og driftsfellesskap organisert ut ifra én eller flere grupper av søsken og søskenbarn, som sammen med ektefeller, barn og eventuelt foreldre danner flere familiehushold og har rein sammen.

Rein i siidaen er fordelt mellom de enkelte siidamedlemmene, men drives som en flokk ved hjelp av ulike familiemedlemmers samlede arbeidsinnsats. De enkelte reineierne har sine rein sammen med de andres, i en flokk innen bestemte ressursområder (orohat) som tilhører siidafellesskapet, og som er siidaens felleseie.

Alle i husholdet, husmoren (eamit), husfaren (isit), barna og de andre medlemmene har egne reinmerker. Barna har fått rein og rettigheter til reindrift etter både moren og faren, helt uavhengig av kjønn og alder.

Siidaen er basert på et omfattende arbeids- og driftsfelleskap sammen med de andre familiene som er med i siidaen. Reindriftsarbeidet som samling, skilling, flytting, slakting og annet gjøres i fellesskap. I mange siidaer er det nødvendig med stor arbeidskapasitet, og flere folk må jobbe samtidig.

I tradisjonell samisk reindrift har husholdet blitt sett på som en selvstendig enhet som kan inngå som en del av siida. Type og mengde arbeidsoppgaver knyttet til husholdets og siidaens behov fordeles mellom mann og kvinne. Siidaarbeidsoppgaver er for eksempel forberedelser til og arbeid med flokken i gjerde (gárddástallan).

Kvinners stilling i reindrifta

Kvinners stilling har tradisjonelt vært sterk i reindrifta. Endringer i samfunnet og samfunnsstrukturen har medført at reindriftskvinnene i mindre grad har hatt mulighet til å delta aktivt i det daglige reindriftsarbeidet. Dette kan ha svekket posisjonen deres og ført til at reindriftsnæringa er blitt svært mannsdominert. Dette har hatt innvirkning på miljøet og endret verdier og holdninger i næringa.

Mange eldre reindriftssamer mener at dersom den tradisjonsbaserte reindrifta skal kunne overleve, må de samiske tradisjonene overføres både til jenter og gutter. Det betyr å få de unge til å arbeide med reindrift som både levevei og livsmåte. I dette ligger også muligheter for de unge til å få tilegnet seg reindriftas fagterminologi for kommunikasjon og for detaljkunnskap.

Samarbeid mellom generasjonene

Samarbeid mellom generasjoner er veldig viktig i alt man gjør i reindrifta. De eldre har mange erfaringer fra sitt arbeid gjennom generasjoner, og de betraktes derfor som viktige kunnskapskilder. De yngre spør alltid de eldre til råds for å få lært mest mulig. Mange av de tradisjonelle elementene i reindriftskulturen overføres slik til neste generasjon gjennom både kvinner og menn, men kvinnene har hatt en nøkkelrolle i ansvar for rekruttering av barn og unge til tradisjonsbasert samisk reindrift, med overføring av tradisjonell kunnskap til yngre generasjoner.

En siidaandel er organisert i en siida. Med en siidaandel menes en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap.

En siidaandel skal ha en leder som må være bosatt i Norge. En reineier kan bare være ansvarlig leder for én siidaandel og kan også kun ha rein i én siidaandel. Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall. Mindreårige barn med foreldre som ikke lever sammen, har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt.

NRL har som formål å fremme reindriftssamenes interesser, både økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt. Landsforbundet skal arbeide for samhold blant reindriftssamene og for at reindriftssamene skal styre utviklinga av næringa, slik at denne skjer på grunnlag av den sedvanemessige rettsoppfatning og de prinsipper reindriftssamenes næringsvirksomhet bygger på.

NRL har tilslutning fra åtte lokallag som dekker det samiske reinbeiteområdet som strekker seg fra Sør-Varanger til Femunden. Det finnes også et ungdomslag av NRL: NBR Noereh (sørsamisk) / NBR Nuorat (nordsamisk).

NRL gjennomfører årlige forhandlinger om reindriftsavtalen med staten ved Landbruks- og matdepartementet på vegne av reindriftsnæringa.