Reindriftsåret

Arbeidet i de ulike årstidene bestemmes av snø- og værforhold og andre forhold som varierer med årstidene, men også av driftsform, reinens vaner og årssyklus. Drifta omfatter vokting av reinflokken, merking, slakting, samling og skilling av dyra og arbeid i forbindelse med flyttinga mellom beiteområder.

Reindriftsåret starter 1. april og slutter 31. mars året etter. Reindrifta er en nomadisk driftsform. Det betyr at de som driver med rein, flytter med reinflokken mellom ulike årstidsbeiter eller områder for få beste utnytting av beiteressurser i fjell og utmark. Vinter- og sommerbeiteområder har to vidt forskjellige typer landskap med tilhørende ulikheter. De kan ligge langt fra hverandre, men er koblet sammen av reinens trekk- og flyttleier.

Tabellen nedenfor viser forskjeller mellom vinter- og sommerområder:

I reindrifta inndeles året i åtte årstider. Hver årstid har sine arbeidsoppgaver:

1. giđasdálvi (vårvinter)
2. giđđa (vår)
3. giđasgeassi (vårsommer)
4. geassi (sommer)
5. čakčageassi (høstsommer)
6. čakča (høst)
7. čakčadálvi (høstvinter)
8. dálvi (vinter)

I tillegg til det å flytte med reinflokken mellom vinterbeite, vår- og høstbeite og sommerbeite knyttes mange arbeidsoppgaver, som merking, slakting, samling og skilling, tidsmessig til de ulike beiteområder. Men naturmessige forhold kan likevel medføre stor variasjon i driftsmåter og årssyklus i reinbeiteområdene.

Vinteren er ofte en stille periode for reineierne fordi beiteforhold og snø kan bidra til at reinen er rolig. I denne perioden utføres vintergjetinga av reinflokken for å holde oversikt over hvor det finnes beite med begrenset mengde løs snø. Til gjetinga hører også å ta beslutninger om hvor og når flokken skal flyttes, og å hente rein som har blandet seg med andre flokker eller har kommet bort fra flokken.

De eldre reingjeterne benytter ofte anledninga til å lære de unge grunnprinsippene i tradisjonell gjeting, for eksempel å "lese" snøforhold som kan påvirke reinen, flokken og gjetinga. De lærer også å "lese" områder og topografi. Et viktig arbeid er å få ungdom til å bry seg om og lære reindriftsprat (boazoságat) ved å lytte og lære hvordan erfarne reingjetere kommuniserer i forbindelse med gjeting.

Siidamedlemmene trenger både mat og utstyr, og dette må ordnes i løpet av vinteren. Om vinteren har nemlig reindriftssamene tid til å gjøre arbeid som ikke er blitt gjort i de andre årstidene. Menn og kvinner har ofte ulike arbeidsoppgaver. Kvinnene deltar på lik linje med mennene i alt arbeid som gjelder reindrifta. De gjeter rein og lærer de unge om etikk og respekt for naturen og dyra. Mennene vedlikeholder driftsutstyr, som for eksempel sleder. Men når det gjelder sying og reparasjon av vinter- og sommerklær til hele familien, har dette vært en del av kvinnenes arbeid.

Vårvinteren begynner i februar/mars og varer ut april. I denne perioden er reinflokkens bevegelse minimal fordi det ofte er djup snø. Når reinen holder seg i ro, sparer den på kreftene. Arbeidsoppgaver som hører vinteren til, er slakting for privat bruk. Man slakter giđaniesttit, bearbeider kjøtt og tarmer til mat. Andre deler av reinen brukes til å sy bruksting og klær (duodji).

Samtidig forberedes vårflyttinga. Da ordnes også duodji-materiale som skal brukes i forbindelse med høstarbeid, som for eksempel å lage sisti (skinn uten hår).

Etter at vårflyttinga er over og simlene har fått kalver, begynner forberedelsen til kalvemerkinga. Da tilrettelegges det for gárddástallan (arbeid i gjerdet) for å prøve å få alle kalvene merket. I denne perioden er det hektisk aktivitet blant alle reindriftsamer. Det å merke kalvene betyr at kalvene får et snitt i øret som forteller hvem som eier kalven. I Norge må alle rein ha merke, det vil si at den må tilhøre noen. Alle i familien, både små og store, deltar i arbeidet med kalvemerking.

Denne perioden er preget av arbeidet med å forberede seg til neste vinter. Arbeidet består i å ta vare på produkter og bearbeide det som skal brukes til duodji, slik som avhåring av skinn som skal bli til sisti. Videre skal det lages bruksting av produkter av rein og sys klær som man bruker for ikke å fryse om høsten og vinteren.

På denne tiden skjærer man sennegras (Carex vesicaria) – gámasuoinnit. Det beste produktet blir ved å ta ut sennegraset når det er fullvokst, rundt slutten av juli. Graset bearbeides da til bruk i skaller om vinteren/vårvinteren. Ferdig produkt av sennegras kalles bilga, som er dobbeltknippe av sennegras (to knipper, flettet sammen i den ene enden). Til dette arbeidet bruker man utstyr som sigd (sirpe) til å slå graset med, heakkel, som er ei fjøl med spiker som brukes til å slå sennegras mot, og klubbe til å gjøre graset mjukt.

Høsting av naturen, som å plukke bær, spesielt moltebær, er også viktige deler av arbeidet i denne perioden.

Slutten av sommeren og høsten er igjen en hektisk periode for reindrifta fordi reineierne da har mye arbeid: reparasjon av gjerdeanlegg, samling, høstslakting og forberedelser av høstflyttinga. Det er viktig å få gjerdene, både ringegjerder (gárdi) og sperregjerder (áidi), i orden i god tid før arbeidet med rein i gjerdet begynner. Gjerdearbeidet består i å sette opp gjerder for enkeltrein eller reinflokken og reparasjon av gjerdeanlegg (gárdi, áidi).

I noen områder gjelder (kastrerer) man reinokser i begynnelsen av august, mens andre gjør det i begynnelsen av september like før brunsten, etter brunsten eller utpå vårvinteren. Reineierne sier at det er en fordel å kastrere reinoksene som er eldre enn fem år (nammaláhpat), før brunsten, fordi brunsten vil bli en så stor påkjenning på dem at de oftest vil dø etter brunst.

Når reinen er på leting etter sopp, hender det ofte at flokken sprer seg. Dette gir ekstra utfordringer for reingjeterne. De må samle flokken for å kunne gjøre nødvendig arbeid, som å merke kalver, trekke ut slaktedyr, gjennomføre høstslakting eller levere til slakteriet. Reinen er tyngst før brunsten i midten av september. Derfor er det fordelaktig for reineierne å slakte da, både økonomisk og arbeidsmessig. I forbindelse med slakting tar reineierne ut kjøtt til eget forbruk. Alt fra reinen blir tatt vare på og brukt.

Etter at rein er slaktet, kan materialet til duodji bli tatt ut. Det bearbeides på sommerboplassen og omgjøres til ferdige produkter på vinterboplassen.

Gjeting og annet arbeid krever mer av reingjeteren om høsten enn ellers. Brunsten samler reinen, noe som er til stor hjelp for reineieren. Brunsten bremser dermed flokkens bevegelighet. Det fører til et behov for et enhetlig, ubrutt beiteområde med lang beitevarighet.

Seinhøstes flyttes flokkene fra sommerbeite til vinterbeite. Noen få reinbeitedistrikter har sommerbeite på øyer. Da føres reinen vanligvis med landgangspram fra øyene til fastlandet. Men fremdeles er det noen få siidaer der reinen må svømme over sundene mellom øyene til fastlandet. Høstvær, snø og sludd kan gjøre høstflyttingen strabasiøs både for mennesker og dyr.

I denne filmen fra NRK skole møter du den sør-samiske familien Nordfjell og Haugom på Røros som lever av reindrift, slik samene har gjort gjennom tusener av år, både i Norge og ellers i Norden: