Jordkultur og jordøkologi

Det er en rekke faktorer som spiller inn på hvor godt plantene trives i jorda, og ulike planter kan ha ulike behov. Derfor er det viktig å ha kunnskap både om jord og om de ulike plantene for å kunne drive en vellykket produksjon.

Det øverste jordlaget på jordene kaller vi matjordlaget. Matjord er betegnelsen på dyrkbar jord med høyt innhold av mold (organisk materiale, også kalt humus). Denne jorda har blitt til over lang tid, gjennom jordarbeiding, gjødsling, tilførsel av organisk materiale (planterester og husdyrgjødsel) og jordlivet som bryter alt dette ned til humus og næringsstoffer som plantene trenger for å vokse.

Når vi driver planteproduksjon på jordene, bruker vi av næringa i matjorda, og det er viktig å huske på at vi også må tilføre næringsstoffer, slik at matjorda ikke går tom. Dette gjør vi ved å tilføre husdyrgjødsel og ved å blande inn annet organisk materiale, som planterester fra fjorårets vekster. I tillegg er det viktig å legge godt til rette for at jordlivet (meitemark, sopp og bakterier) trives, slik at de bryter ned det organiske materiale på en effektiv måte.

Alt organisk materiale inneholder karbon. Ved å tilføre og øke innholdet av organisk materiale i jorda øker vi også karboninnholdet. På denne måten kan jorda fungere som karbonlager og bidra som klimatiltak mot den stadig økende mengden karbondioksid, CO₂, i lufta (CO₂ er bygd opp av karbon, C, og oksygen, O). Planter forbruker CO₂ gjennom fotosyntesen. Oksygenet fra CO₂ blir sluppet ut igjen og gir oss lufta vi trenger for å puste. Karbonet blir omdannet til næring og byggeklosser som plantene trenger for å vokse. Slik lagres karbonet i plantene og røttene, og når vi pløyer ned planterester, blir dette karbonet tilbakeført til jorda og lagret der.

Jordstrukturen beskriver tilstanden i jorda. Når vi snakker om å ha god jordstruktur, mener vi at jorda er godt drenert og ikke for tettpakket. Jord med dårlig jordstruktur er gjerne tettpakket, drenerer vann dårlig, har lite luftporer, og det er vanskelig for planterøttene å vokse optimalt. Godt utviklede planterøtter er avgjørende for god plantevekst, for det er gjennom røttene plantene henter vann og næringsstoffer fra jorda.

I tillegg til at plantene i seg selv vil vokse dårlig i jord med dårlig jordstruktur, vil også jordlivet trives dårlig. Slik vil også nedbryting av planterester og annet organisk materiale gå saktere i jord med dårlig jordstruktur. En annen fare ved slik jord er at den er mer utsatt for erosjon og avrenning, fordi den ikke har luftganger som drenerer vannet unna på en god måte.

Kjøreskader som følge av at vi kjører på jordet når jorda ikke er laglig, er den største årsaken til dårlig jordstruktur, men vi kan påvirke jordstrukturen på flere måter. Både god plantevekst med mye røtter og godt med liv i jorda stimulerer til bedre jordstruktur. Det samme gjør drenering, fordi våt jord er mer utsatt for kjøreskader.

I tillegg til at jorda kan ha varierende innhold av næring i form av organisk materiale, har vi også ulike jordtyper, noe som påvirker planteveksten. Det er viktig at du har kunnskap om egenskapene til de ulike jordtypene og om hvilke jordtyper du har på jordene dine, for å kunne behandle dem på rett måte. Vi skiller mellom jordtypene leirjord, siltjord og sandjord og blandinger/mellomting av disse. Det er størrelsen på jordpartiklene som avgjør jordtypen. De tre jordartene er det vi kaller sedimentære jordarter, som betyr at de er dannet av avsetninger fra hav, elver og innsjøer.

Leirjord

Leirjord er jordarten med de minste partiklene. Dette gir den en rekke ulike egenskaper, på godt og vondt. Leirjord holder godt på vann og næringsstoffer. At den holder godt på vann, betyr også at den inneholder lite luft og drenerer dårlig. Fordi partiklene i leirjord er så små, får den lett strukturproblemer, tørker sakte, blir seint varm om våren og det oppstår fort kjøreskader om man kjører når jorda ikke er laglig. Den får også fort ei hard skorpe i overflata når den først tørker. Strukturen i leirjord kan forbedres med høyt moldinnhold. Tilførsel av organisk materiale er derfor særlig viktig på leirjord.

Siltjord

Siltjord har hakket større partikler enn leirjord. Den holder litt dårligere på næringsstoffene og har større risiko for erosjon og utvasking. Den transporterer og drenerer vann bedre enn leirjorda gjør, men holder også godt på vannet, og den er tørkesterk (tørker ikke så lett ut). Den er lettere å jobbe med enn leirjorda, men den transporterer luft dårlig og blir seint varmet opp om våren.

Sandjord

Sandjorda har de største partiklene. Dette betyr at den drenerer vann og transporterer luft godt. Derfor tåler den mye nedbør uten å bli vasket ut. Samtidig gjør dette at den holder dårlig på næringsstoffene og er utsatt for tørke. Den blir tidlig varm om våren og er lett å jobbe med.

Strukturen i sandjord kan også forbedres med høyt moldinnhold. Det hjelper også jorda til å holde bedre på vann og øker næringsinnholdet.

Morenejord og myrjord

I tillegg til de tre jordtypene nevnt over, og blandinger/mellomting av disse, har vi andre jordtyper, som morenejord og myrjord. Morenejord finner vi over den marine grensa, altså områder som lå over havnivå etter siste istid. Denne jordtypen består av ei blanding av mange ulike materialer av ulik kornstørrelse (alt fra leirpartikler til store blokker/steiner) og er løsmasser som isbreene førte med seg, og som ble liggende igjen da de smeltet. Morenejord er gjerne passe fuktig, og vi kan oppnå god jordstruktur. Men den inneholder mye stein, som ofte gjør steinplukking nødvendig etter jordarbeiding.

Myrjord består i all hovedsak av organisk materiale som blir omdannet under fuktige forhold. På grunn av mye vann er det lite luft, og omdanninga går seint, og myrjorda inneholder mye organisk materiale som ikke er brutt ned. Den er ofte næringsfattig, blir seint varmet opp og er utsatt for kjøreskader fordi den er så våt. Den tåler tørke godt. Har vi mulighet til å blande inn mineraljord i myrjorda, kan vi forbedre egenskapene.

Det har lenge vært mye fokus på jordfysikk og jordkjemi, altså jordtypenes egenskaper og næringsinnholdet. Nå får biologien, altså jordlivet, mer og mer oppmerksomhet som en viktig del av jorda, som vi må pleie, ta hensyn til og ta vare på. Jorda er full av levende organismer, fra de minste bakteriene til sopp, alger, meitemark og andre småkryp. Sammen med jorda og plantene danner de et helt økosystem der alle er avhengige av hverandre for at jorda skal være sunn og fungere optimalt.

Jordlivet er avgjørende for at viktige næringsstoffer skal bli tilgjengelig for plantene, gjennom nedbryting av organisk materiale. På samme måte som plantene er avhengig av jordlivet, er jordlivet avhengig av plantene for at de skal få næring og en jord de trives i. Jordlivet er også viktig for jordstrukturen.

Det vi finner aller mest av i jorda, er bakterier. De finnes i et stort antall ulike arter, og alle har sin spesielle funksjon. Bakteriene gjør næringsstoffer tilgjengelig for plantene. Noen bakterier frigjør næring fra organisk materiale, noen bryter ned jordmineraler og gjør at plantene kan få tak i mineralene de trenger. Noen bakterier kan også fiksere nitrogen fra lufta. Nitrogen er et veldig viktig plantenæringsstoff, og det er hovedbestanddelen i kunstgjødsel. Det finnes store mengder nitrogen i lufta, men denne kan ikke plantene få tak i selv. Ved å leve i symbiose med bakterier som kan fiksere nitrogen fra lufta, får plantene større tilgang på det viktige næringsstoffet.

Sopp i jorda finnes i mange ulike arter og størrelser. De hjelper til med å bryte ned organisk materiale og gjør dermed næring tilgjengelig for plantene. I tillegg produserer de stoffer som er med på å binde jorda sammen, og bedrer jordstrukturen.

Det mest synlige av alt jordlivet er kanskje meitemarken. Meitemarken er en indikator på tilstanden i jorda. Mye meitemark er et sunnhetstegn. De omdanner organisk materiale, slik at næringa blir tilgengelig for plantene. I tillegg lager meitemarken luftganger som kan hjelpe til med å drenere og løse opp jorda. Kanskje kan vi si at meitemarken er våre viktigste husdyr?