Mindre matjord, flere munner å mette

– Det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi skal være bekymra for matproduksjonen, men godt over 90 prosent av landet er uegna til jordbruk. Og dessverre ligger en stor andel av den dyrkbare jorda i nærheten av byer og tettsteder i sterk vekst, sier Wenche Dramstad ved Norsk institutt for skog og landskap.

I Norge blir matjord ofra for å bygge kjøpesentre, motorveier og boligfelt i et tempo som tilsvarer cirka 6 500 store villahager (6 500 dekar) i året. Totalt i Europa blir matjordarealer som tilsvarer størrelsen på Berlin, dekte med asfalt hvert år.

– Her i landet er problemet at stat og kommune ofte havner i skvis. Er man for eksempel villig til å ofre grøntarealer i byene for å hindre at byene eser ut og "stjeler" omkringliggende matjordarealer? Eller hva med å si nei til at et kjøpesenter bygges på et jorde utenfor byen, når man vet at store økonomiske interesser står på spill? Når slike konflikter blir satt på spissen, er det dessverre ofte matjorda som blir den tapende part, sier Dramstad.

Hvordan bevare balansen mellom en økende befolknings behov for boliger, infrastruktur og næringsutvikling på den ene siden og evnen til å produsere mat på den andre? Dette er en problemstilling som bekymrer stadig flere. FN erklærte 2015 som jordsmonnsår for å sette søkelys på problemet, og advarte om at verdens matproduksjon vil bli stadig mer redusert de kommende årene dersom ingenting gjøres.

– Økende urbanisering legger stadig beslag på jordområder ved at dyrkbar kvalitetsjord blir liggende under bygninger, veier og annen infrastruktur. Forurensning, avskoging og dårlig landbrukspraksis er andre menneskelige årsaker til at naturlige prosesser som jorderosjon og ørkenspredning blir framskyndet, sier assisterende generalsekretær i FN-sambandet, Rune Arctander.

Et av de viktigste argumentene for jordvern i Norge er prinsippet om at vi som land skal kunne være selvforsynt om nødvendig. Noen mener dette er en gammeldags og lite økonomisk bærekraftig tankegang, for mye av maten vi spiser i dag, produseres utmerket godt i andre land. Deretter importeres den til Norge og blir billigere enn om vi hadde produsert den selv.

– Akkurat her og nå kan det argumentet kanskje virke logisk. Men man skal ikke mange tiårene tilbake før situasjonen var en annen – da Norge var langt fattigere og folk for eksempel dyrket vinterforsyningen av poteter i egen hage. Verdens befolkning øker stadig, og landområder ellers i verden er under sterkt press. Nå kjøper rike land som Saudi-Arabia opp store jordbruksområder i Afrika, for eksempel, og store konsern investerer i matjord ellers i verden. Dette gjør de fordi de tror mat og matjord blir mangelvare, advarer Wenche Dramstad.

Hun påpeker at man ikke behøver å gå lenger tilbake enn til årene 2010–2011, da Russland forbød eksport av hvete på grunn av rekordhete og skogbranner, for å se hvor sårbare vi egentlig er.

– Og hvem husker ikke vår egen "smørkrise" fra noen år tilbake, da smørmangel førte til hamstring og tomme butikkhyller? Tenk deg at sykdom, dårlig vær eller et vulkanutbrudd plutselig gir små avlinger ellers i verden. Vil de landa som vanligvis eksporterer store mengder jordbruksprodukter, føle mest ansvar for å fø oss i Norge eller sin egen befolkning? Slike uforutsette hendelser kan jo strengt tatt inntreffe når som helst, legger hun til.

Landbruks- og matdepartementet har nå igangsatt arbeidet med en jordvernstrategi som skal legges fram for Stortinget i løpet av året. Blant tiltaka som vurderes, er mer konsentrert boligbygging, bremsing av veksten i transport gjennom bedre samordning av samferdselsprosjekter og flytting av truet matjord.

Norge har også lover som skal sikre vern av jorda. Blant annet står det klart og tydelig i jordlova at "dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon".

– Loven er veldig tydelig, men dessverre finnes det unntaksbestemmelser som gjør det mulig å unngå å følge den. Den beste jordvernstrategien ville kanskje ganske enkelt være å fjerne unntaka, sier Dramstad.

Smått er godt

Et annet mulig tiltak er å bevege seg bort fra industrielt jordbruk og tilbake til småbruka man gjerne forbinder med tradisjonelt norsk landbruk.

– Undersøkelser viser at det på verdensbasis er de små, familiedrevne jordbruka som er mest bærekraftige. I motsetning til industrielt jordbruk der overproduksjon, skadelige sprøytemidler og kunstgjødsel er med på å fjerne jordas næringsinnhold, benytter familiebøndene billige og klimavennlige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet. Jord er en ikke-fornybar ressurs, så når den blir tilstrekkelig forringet, kan den ikke "gjenopplives", legger Rune Arctander til.

FN-sambandet. Verdensdag for jordsmonn. Henta fra https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdensdag-for-jordsmonn

Gundersen, G.S., Steinnes, M. & Frydenlund, J. (2017). Nedbygging av jordbruksareal. (2017/14). Statistisk sentralbyrå. Henta fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/310909?_ts=15c86aeed70

Jordlova. (1995). Lov om jord (LOV-1995-05-12-23). Lovdata. Henta fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-05-12-23

Meld. St. 9 (2011–2012). Landbruks- og matpolitikken — Velkommen til bords. Landbruks- og matpolitikken. Henta fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/

Regjeringa.no. (2021, 12. oktober). Omdisponering av jordbruksareal. Henta fra https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/omdisponering-av-jordbruksareal/id2009560/