Felles programfag på vg2 landbruk og gartnernæring. Vi utvikler faget slik at det er klart til skolestart 2025.
Oktasaš prográmmafáddán lea:Forvaltning og drift (NA-LGA vg2)
Duddjo dása:Naturbasert produksjon og tjenesteyting (NA-NAB vg1)
Dát fága lea betaveršuvnnas. Mii lasihit resurssaid dađistaga
Vi utvikler faget produksjon og tjenesteyting for vg2 landbruk og gartnernæring. Her finner du informasjon om hva vi planlegger, og hvordan vi jobber.
Husdyra er en del av gårdsdrifta, og vi er avhengige av dem for å produsere mat. De vanligste produksjonsdyra i Norge er storfe, småfe, gris og fjørfe.
Storfe er samlebegrepet for kyr, okser, kviger og kalver. Det er mange ulike storferaser i verden, i Norge er det flest av rasen NRF (norsk rødt fe).
Småfe er sau og geit. Saueproduksjon gir oss kjøtt og ull, og geiteproduksjon gir oss mjølk og kjøtt. Utleie av geiter til landskapspleie er også vanlig.
I norsk griseproduksjon er det strenge regler for dyrevelferd og riktig fôring og stell. Det er viktig med strenge regler for å sikre grisene et godt liv.
For både bonden og gartneren er planteproduksjon en sentral del av jobben: planter som fôr til husdyra, mat til oss sjøl eller pynt i stua eller parken.
I dette emnet lærer du om kornplantas utvikling fra frø til modent korn og hvordan du kan bidra til at du får ei god avling av god kvalitet.
Potet er globalt ei viktig matplante. I Norge dyrkes den over hele landet, noen dyrker i en liten pallekarm, andre har potetdyrking som levevei.
Emnet handler om dyrking av tradisjonelle, norske grønnsaker som kålvekster, gulrot og løk.
Emnet handler om veksthusteknikk, produksjon av tomat, agurk, sommerblomster, potteplanter og blomster til snitt.
Både beitegras, grønnfôrvekster og kålrot er grovfôr, men det er flerårig eng med kløver og gras som utgjør hoveddelen av grovfôret i dyras fôrrasjon.