Hjelp til å svare på del 2

Vurdering av skriveoppgavene

I del 2 skal du svare på tre skriveoppgaver som tester den skriftlige kompetansen din. Disse oppgavene blir vurdert av to sensorer. Sensorene gir poeng for følgende:

formidling

om du får fram et relevant innhold på en forståelig måte

relevans

om du svarer på alt oppgaven ber om

grammatisk kompetanse

om du kan bøye verb i person og tid, bruke riktig artikkel og flertallsform på substantiv, velge riktig kasus osv.

vokabular

om du har et variert og passende ordforråd

setningsstruktur

om du kan bygge opp setninger riktig, og om du kan bygge dem på ulike måter

rettskriving

om du staver ord korrekt og følger skriveregler ellers, for eksempel at du bruker stor forbokstav på substantiv og bokstavene i det tyske alfabetet (ä, ö, ü, ß osv.)

språkhandlinger

om du kan informere, fortelle og beskrive på tysk

Ulike oppgavetyper

Skriveoppgavene varierer i lengde og gir deg mulighet til å vise skrivekompetanse på ulike måter.

• Mediering: Her skal du vise at du kan forstå informasjon på tysk og formidle den til andre. Det kan for eksempel være informasjonen du finner i en jobbannonse, i en konsertplakat eller i ei værmelding.

• Interaksjon: I denne oppgavetypen skal du skrive et svar på noe. Du kan for eksempel bli bedt om å svare på ei melding eller en e-post, eller om å fullføre en dialog der det mangler noen replikker.

• Skriftlig produksjon: Her skal du vise at du kan skrive en litt lengre tekst på tysk om et bestemt tema. Denne oppgavetypen legger til rette for at du får bruk for mye av kunnskapene og ferdighetene du har skaffa deg i løpet av de åra du har lært tysk.

Om kulturkunnskap på eksamen

Du blir ikke direkte testa i kulturkunnskap på eksamen, men du kan gjerne bruke det du har lært om kultur i tyskspråklige land der det er relevant.

Generelle tips og råd

• Les oppgavene nøye. Pass på at du svarer på alt oppgava ber om.

• Når du skal skrive en lengre tekst, er det lurt å dele opp teksten i avsnitt.

• Hold språket enkelt. Unngå avanserte uttrykksmåter som du ikke behersker. Skriv korte, enkle setninger, og sett punktum ofte. Da er det lettere å ha kontroll over grammatikk og ordstilling.

• Tilpass språket til teksten du skal skrive (melding, fortelling, e-post osv.). Når teksten har en bestemt mottaker, må du tilpasse språket til personen du henvender deg til:

  • Bruk et uformelt språk når du kjenner personen godt: Hallo, X! Kannst du ...? osv.

  • Bruk formelt språk når mottakeren er en voksen person som du ikke har et nært forhold til: Guten Tag, Herr X / Frau Y. Können Sie bitte ...? osv.

  • Når du skriver et uformelt brev eller en uformell e-post, kan du for eksempel starte med Liebe Hanna / Lieber Hans.

  • Skriver du en formell henvendelse, bruker du Sehr geehrter Herr X / Sehr geehrte Frau Y. Vet du ikke hvem som vil motta henvendelsen, skriver du Sehr geehrte Damen und Herren.

• Tenk over hvilken verbtid du skal bruke. Hvis du for eksempel skal fortelle om noe som har skjedd, bruker du presens perfektum (ich habe gekauft, er ist gefahren) og eventuelt preteritum (ich hatte, er war).

Tips til framgangsmåte når du skriver

Du klarer å skrive lange, komplekse setninger på norsk, kanskje også på engelsk. Men når du skriver på et fremmedspråk du ikke mestrer så godt enda, er det viktig at du legger deg på et nivå der du har kontroll. Unngå lange, kompliserte setninger, sett punktum ofte og tell antall verb i setningen. Med en gang det er flere enn to verb, blir det utfordrende å få plassert dem på rett sted. Øv deg på å uttrykke deg enkelt, ikke gjør ting mer komplisert enn nødvendig! Her får du et eksempel:

Før du leverer

Gå nøye gjennom tekstene dine før du leverer. Det kan du tjene mye på!

Innhold og lengde

• Er innholdet relevant? Har du svart på alle punktene?

• Har du riktig antall ord? Bør du legge til noe?

Språk

• Sjekk betydningen av ord du er usikker på. Har du valgt riktig ord i ordboka? Er det riktig ordklasse (verb, substantiv, adjektiv, osv.)?

• Er språket og ordforrådet variert nok? Varier måten setningene i teksten starter på, og unngå å gjenta samme ord flere ganger etter hverandre.

• Har du brukt tekstbinding? Bindeord skaper logisk sammenheng i teksten din og gjør det lettere for leseren å forstå hva du vil si. Vi bruker bindeord for å regne opp, sammenlikne, få fram motsetninger, vise årsakssammenhenger og lage rekkefølge. Under finner du noen forslag til bindeord du kan bruke når du skriver:

Grammatikk

Sjekk grammatikken! Gå gjennom setning for setning, gjerne fra slutt til start. Da mister du oversikten over innholdet og kan fokusere mer på det reint språklige.

• Finn substantiva. Har du skrevet dem med stor forbokstav? Har du brukt riktig kjønn og tall?

• Analyser setningene og finn subjekt og verbal.

  • Er verbet bøyd i samsvar med subjektet (kjønn og tall)?

  • Står det på rett sted i setningen? (Det bøyde verbet står på plass to i helsetninger og helt sist i leddsetninger.)

  • Har verbet fått rett tidsform (nåtid/fortid)?

• Sjekk deretter andre setningsledd, for eksempel predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og preposisjonsuttrykk. Har du brukt riktig kasus?

  • Det direkte objektet står som regel i akkusativ, det indirekte objektet står i dativ.

  • Er du usikker på hvilken kasus en preposisjon tar, kan du slå preposisjonen opp i ordboka.

La oss se på noen eksempler:

• Ich habe eine Katze und einen Hund. (Her er ich subjekt, habe er verbal og eine Katze und einen Hund er direkte objekt i akkusativ.)

• Das ist mein Hund Rex. (Das er subjekt, ist er verbal og mein Hund Rex er predikativ og får samme kasus som subjektet.)

• Ich kaufe meinem Hund ein Spielzeug. (Ich er subjekt, kaufe er verbal, meinem Hund er indirekte objekt i dativ, og ein Spielzeug er direkte objekt i akkusativ.)

• Ich gehe oft mit meinem Hund spazieren. (Ich er subjekt, gehe spazieren er verbal, oft er adverbial og mit meinem Hund er et preposisjonsuttrykk med dativ.)