I industrifag er sveising en av de mest brukte metodene for å sammenføye metaller. For å sikre god kvalitet på sveisen og beskytte den mot skadelige stoffer i lufta bruker vi spesielle gasser. De kaller vi dekkgasser. Disse gassene beskytter smeltebadet under sveising og hindrer oksygen og nitrogen i å reagere med det varme metallet.
Under finner du en oversikt over de viktigste dekkgassene og gassblandingene du møter på i sveiseprosesser.
Beskrivelse av dekkgasser
Acetylen (C₂H₂)
Acetylen er en svært brennbar gass som blir brukt sammen med oksygen for å skape en intens flamme. Det er perfekt for gassveising og skjæring. Vær forsiktig: Eksplosjonsområdet for acetylen i luft ligger mellom 2 % og 80 %, så det krever god ventilasjon og sikker handtering.
- Bruksområder:
Oksygen (O₂)
Oksygen er nødvendig for å opprettholde forbrenning, spesielt i kombinasjon med acetylen for sveising. Men oksygen må handteres nøye fordi det kan føre til eksplosjoner hvis det kommer i kontakt med fett eller olje.
- Bruksområder:
sveising og skjæring
oksygenlansing i metallurgi
biologisk rensing av avløpsvann
fiskeoppdrett og papirproduksjon
Nitrogen (N₂)
Nitrogen blir regna som en inert gass. Det vil si at den ikke reagerer med andre stoffer under normale forhold. Det gjør den ideell som beskyttelsesgass under sveising og i andre industrielle prosesser.
- Bruksområder:
plasmaskjæring
beskyttelsesgass i kjemisk og metallurgisk industri
frysing av biologisk materiale som blodplasma og oksesæd
krympeprosesser og avgradering av gummi og plast
Argon (Ar)
Argon er en edelgass. Det betyr at den ikke reagerer med andre stoffer. Den blir ofte brukt som dekkgass i sveising for å beskytte sveisen mot oksygen og nitrogen i lufta. Argon er spesielt nyttig i TIG- og MIG-sveising.
- Bruksområder:
Helium (He)
Helium, en annen edelgass, blir også brukt som dekkgass ved sveising. Den gir en varmere lysbue enn argon. Derfor er den effektiv ved sveising av tjukkere materialer. Helium blir også brukt til ballonger og i djupvannsdykking på grunn av den lave tettheten.
- Bruksområder:
dekkgass for sveising (spesielt for tjukkere materialer)
laboratorieanalyser og forskning
djupvannsdykking og ballonggass
Karbondioksid (CO₂)
Karbondioksid blir brukt som dekkgass i MIG-sveising. Selv om den kan reagere med smeltebadet, gir den sterkere sveiser i visse tilfeller. CO₂ er også billigere enn argon. Derfor blir den ofte brukt når økonomi er viktig.
- Bruksområder:
dekkgass i MIG-sveising
brannslokkingsmiddel
næringsmiddelindustrien
Haloner (halogenerte hydrokarboner)
Halongasser har spesielle egenskaper og blir ofte brukt som brannslokkingsmidler, kjølemedium og drivgasser i aerosoler. Selv om de ikke blir brukt mye i sveising, er de viktige i industriell sammenheng.
- Bruksområder:
Ofte blir en kombinasjon av flere gasser brukt for å oppnå spesifikke egenskaper under sveising. Her er noen vanlige blandinger.
Argon- og oksygenblanding
Standardblandinger inneholder 2 % eller 5 % oksygen. Denne blandinga blir brukt som dekkgass for å forbedre sveiseegenskapene og stabiliteten til lysbuen.
- Bruksområder:
Argon- og hydrogenblanding
Denne blandinga kan inneholde 5 %, 10 % eller 20 % hydrogen, alt etter behovet. Blandinga er brennbar hvis hydrogeninnholdet er over 4 %. Da er gassbeholderne merka med rød farge.
- Bruksområder:
Nitrogen- og hydrogenblanding
Denne blandinga inneholder ofte 1 %, 4 % eller 10 % hydrogen. Når hydrogeninnholdet er over 5,5 %, blir gassen regna som brennbar. Beholderne blir merka med rød farge.
- Bruksområder:
Helium- og argonblanding
Denne blandinga består typisk av 30 % argon. Den blir ofte brukt som dekkgass ved sveising. Blandinga gir god balanse mellom lysbuekontroll og varme.
- Bruksområder:
Argon- og karbondioksidblanding (Argon-mix)
En vanlig blanding for sveising som inneholder 25 % karbondioksid. Denne blandinga blir ofte brukt i MIG-sveising og gir en god kombinasjon av sveiseegenskaper.
- Bruksområder:
