Hva er sveising?

Hva er sveising?

I moderne industri er sveising den mest brukte metoden for sammenføyning. Det er mange forskjellige måter å sveise på. Sveising er en prosess der to materialer, som oftest metaller, blir smelta sammen slik at de danner en sterk og permanent skjøt. Området der de to materialene møtes, varmer vi opp til en så høy temperatur at materialene smelter eller blir plastiske (deigaktige). Deretter smelter kantene sammen til én helhet.

Sveising med og uten tilsettmateriale

Når vi sveiser, kan vi bruke et ekstra materiale, kjent som tilsettmateriale, for å fylle gapet mellom delene vi skal føye sammen. Tilsettmaterialet smelter sammen med grunnmaterialet og blir en del av sveisen.

Andre ganger sveiser vi uten tilsettmateriale. Da smelter materialene i seg selv direkte sammen. I slike tilfeller blir materialet varma opp til en plastisk tilstand og flyter eller blir pressa sammen til det danner en sterk skjøt.

En annen sveisemetode er friksjonssveis. Der fører den store friksjonen mellom to deler til så høy temperatur at delene smelter sammen som en sveis i kontaktpunktet, for eksempel i en dreiebenk.

Ulike sveisemetoder

Det er mange forskjellige måter å sveise på, og sveiseteknologien blir stadig utvikla. Her er noen av de vanligste metodene:

Lysbuesveising

Her bruker vi en elektrisk lysbue til å smelte materialet. Eksempler er MIG-, MAG- og TIG-sveising.

Gassveising

Ved gassveising bruker vi en flamme, for eksempel en oksygen-acetylenflamme, for å varme opp materialet til smeltepunktet.

Motstandssveising

Denne metoden bruker elektrisk strøm for å generere varme, slik at materialene smelter sammen.

Pulversveising

I denne prosessen får sveisen tilført beskyttelse i form av pulver som smelter over sveisesona.

Hver av disse metodene har fordeler og spesifikke bruksområder, alt etter hvilke materialer som skal sveises og hvilken type sveiseforbindelse som er nødvendig.

Mer enn bare sammenføyning

Sveising handler ikke bare om å føye to materialer sammen. En viktig spesialmetode som skiller seg fra den tradisjonelle definisjonen av sveising, er påleggssveising. Her er ikke målet å forbinde to deler, men å legge på et beskyttende slitelag på et eksisterende materiale.

Det bruker vi ofte når deler blir utsatt for stor slitasje, som for eksempel på maskindeler eller verktøy som må tåle høy belastning over tid. Påleggssveis blir også ofte brukt innvendig i rør som skal inneholde spesielle stoffer, for eksempel i olje- og gassindustrien.

Standardisering av sveising

I sveising er det viktig å bruke riktig metode til riktig oppgave. For å gjøre dette enklere har alle sveisemetoder fått en ISO-kode (internasjonal standardisering), nærmere bestemt ISO 4063. Denne standarden gir hver sveisemetode et unikt nummer som blir brukt over hele verden for å identifisere metoden i sveiseprosedyrer og dokumentasjon.

Det gjør det lettere for sveisere og ingeniører å kommunisere hvilken metode som er brukt, uavhengig av språk og land.

Et stort og mangfoldig fagfelt

Sveising er en svært allsidig teknikk, og det fins knapt noen industri der det ikke blir sveisa. Vi har sveising i alt fra bygging av massive stålkonstruksjoner som bruer og skip, til produksjon av de minste komponentene i elektroniske apparater.

Med sveising kan vi lage alt fra store og tunge konstruksjoner til ekstremt presise sveiser på små, delikate deler. Utstyret som blir brukt, varierer også sterkt, fra enkle, håndholdte sveisemaskiner til automatiserte robotsystemer som sveiser med millimeterpresisjon.

Sveising er et mangfoldig fagfelt i konstant utvikling, og nye metoder og teknologier gjør det mulig å utføre stadig mer komplekse og krevende sveiseoppgaver.

Kontrollspørsmål

Svar på spørsmåla under for å se om du har lært noen viktige elementer fra teksten.