Smittekjeden

Sammen med smitteutgangen hos smittekilden og smitteinngangen hos smittemottakeren er dette smittekjeden. Her får du lære hvordan du kan bryte smittekjeden.

Smittestoffet er den direkte årsaken til at sykdom oppstår som følge av smitte. Det er ulike mikroorganismer som er smittestoffer, og bakterier og virus er de mest vanlige smittestoffene. Sopp er også en vanlig årsak til infeksjoner.

Det er mennesker som er den vanligste smittekilden mennesker imellom. Normalfloraen av mikroorganismer i kroppen vår medfører ikke risiko for sykdom der den normalt befinner seg, men den kan føre til sykdom andre steder i kroppen. Den kan derfor være en kilde til smitte. Selv om vi er friske, kan vi være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vi kan derfor overføre sykdom til andre uten at vi vet om det selv. Smittekilder kan også være dyr og insekter, mat og drikke, eller materiale som har vært i kontakt med smittestoffer.

For at smittestoffet skal bli overført fra et menneske til et annet, må det være en smitteutgang fra smittekilden og en smitteinngang hos smittemottakeren. Smitteutganger er steder hvor kroppen skiller ut væsker som

• puss fra betente øyne
• sekret fra nese, svelg og lunger
• avføring, urin og sæd
• puss fra sår og byller
• blod og vevsvæske

Smittemåte er den veien eller måten mikroorganismen vandrer fra smittekilden til det kommer inn i smittemottakeren.

Kontaktsmitte

Kontaktsmitte kan skje enten direkte eller indirekte. Direkte kontakt mellom smittekilde og smittemottaker kan skje gjennom for eksempel kyss, klem, håndtrykk eller samleie.

Indirekte kontaktsmitte vil si at smitten overføres via et mellomledd, som for eksempel et dørhåndtak. Et eksempel er at du nyser i hendene, og deretter tar på et dørhåndtak uten å vaske hendene først. Neste mann som tar på dette håndtaket kan dermed få overført forkjølelsesviruset via dørhåndtaket.

For å forebygge bør du blant annet

• vaske hendene ofte
• ikke kysse en forkjøla person
• bruke kondom ved samleie
• ikke drikke av samme kopp eller flaske som andre
• ha god hygiene når du lager mat

Luft- og dråpesmitte

Vanligst er dråpesmitte fra personer med luftveisinfeksjoner. Når en person hoster og nyser, slynges det ut små dråper som svever rundt i rommet. Disse kan komme i kontakt med nese, munn og øyne hos personer i nærheten. For å bryte dette leddet i smittekjeden bør du

• hoste eller nyse i albuen eller i et lommetørkle som kan kastes etter bruk
• lufte godt i alle rom
• lufte sengetøy og vaske det på høy temperatur
• være nøye med vask i hjemmet

• vaske arbeidstøy hyppig og på høy temperatur

Mat- og vannsmitte

Smitten sprer seg gjennom mat og vann. Den kan komme fra andre kilder eller være et resultat av for eksempel feil behandling av matvarer. Eksempler er dårlig stekt kylling og urent vann. For å forebygge bør du

• ha god håndhygiene
• ha god hygiene når du lager mat
• være nøye med oppbevaring og behandling av mat og drikke

Blod- og vevssmitte

Smitten kommer inn i kroppen gjennom sår eller sprøyter. For å unngå smitte bør du bruke hansker når du hjelper personer som har sår eller personer som blør, og være varsom når du finner brukte sprøytespisser.

Mor–barn-smitte

Smitten overføres fra moren gjennom blodet eller morsmelken til barnet før eller etter fødsel. Eksempel på slik smitte kan være hiv, røde hunder og toksoplasmose.

Smitte fra tarm til munn

Når smittestoffer overføres fra tarmen til munnen, gjerne via hendene, kaller vi det fekal–oral smitte. Det er for å unngå denne typen smitte at vi allerede som små barn lærer at vi skal vaske hendene våre etter toalettbesøk. Smittestoffer fra tarmen kan også overføres til matvarer dersom vi ikke er nøye med håndhygienen før vi lager mat.

Smittestoffet må finne en inngang for at overføringen av smittestoffet skal føre til sykdom. Dette kan være naturlige kroppsåpninger, som for eksempel munnen, eller det kan være gjennom sår og rifter.

Det siste leddet i smittekjeden er et mottakelig menneske. Immunforsvaret sørger for å hindre smitte av de fleste av de mikroorganismene vi utsettes for. Hvor godt immunforsvaret er, varierer fra person til person. Små barn og eldre kan blant annet være lettere utsatt for smitte. Den psykiske tilstanden til et menneske kan også påvirke hvor lett mottakelig en er for å utvikle infeksjoner, som for eksempel om du er deprimert, har kjærlighetssorg eller er stresset. For å forebygge smitte bør du

• styrke immunforsvaret ved å leve sunt
• vaksineres

• utføre god håndhygiene

I denne filmen oppsummeres hvert av trinnene i smittekjeden. Den viser også hvordan man kan bryte smittekjeden og hindre smittespredning.