Utmarksbeite

Hva er utmark?

Utmarka utgjør en stor del av landet vårt, og den består av skog, fjell og kystområder. Det vil egentlig si all natur som ikke er dyrkamark eller er bebygd. Mye av utmarka eies av privatpersoner, blant annet bønder, som gjerne har lange tradisjoner for å sende dyra sine på beite i utmarka om sommeren.

Viktige beiteressurser

Utmarksbeite er fortsatt en veldig viktig del av fôrgrunnlaget i norsk jordbruk, og dyra høster gras og urter som tilsvarer en verdi på omtrent en milliard kroner hver sommer!

Det er flest sauer i utmarka, men både storfe, geiter, hester og tamrein bruker store deler av sommeren på ferie i fjellet og skogen. De siste åra er det også noen bønder som har begynt å sende griseflokken på utmarksbeite.

Lov om friluftslivet (friluftsloven)

Allemannsretten står sterkt i Norge, og den gir blant annet alle rett til å ferdes fritt i utmarka basert på bestemmelsene i friluftsloven.

Dyr som beiter i utmarka

Når vi ferdes i naturen, er det stor sjanse for at vi møter på både sauer, geiter og storfe som enten er inngjerdet eller går fritt i utmarka. Da er det viktig at alle oppfører seg på en måte som ikke forstyrrer eller skremmer dyra. Alle må også være klar over at dyra kan gå til angrep for å forsvare seg hvis de føler seg truet. Derfor er det alltid best å holde avstand!

Konflikter og utfordringer

For deg som har dyr i utmarka, er det viktig å vite at dyra dine kan ferdes trygt i beiteområdet. Du kan aldri være helt sikker på at dyra ikke skader seg i løpet av sommeren, men alle bønder ønsker å gjøre risikoen så lav som mulig.

Når det oppstår konflikter, er det ofte i forbindelse med løse hunder og rovdyr, men det kan også være konflikter mellom næringsinteresser.

Trafikk og utbygging

Mange beiteområder ligger i populære turistområder med stor trafikk av både gående og kjørende. Flere riksveier går gjennom fjellområdene våre, og mange kommuner har lagt til rette for hytteutbygging i områder som ellers er viktige for beiting. Slike tiltak, enten de er statlige eller kommunale, kan føre til konflikter knyttet til rettigheter og bruk av beiteområder. Spesielt utbygging av hyttefelt i eksisterende beiteområder har vært en gjentakende årsak til uenigheter, og dette er ei utfordring i flere deler av landet.

Rovdyr

I Norge ønsker vi å ta vare på mangfoldet i naturen, noe som blant annet innebærer vern av rovdyr. Regjeringa har satt mål for hvor mange ungekull vi skal ha hvert år av gaupe, jerv, ulv, brunbjørn og kongeørn. I enkelte områder har denne politikken ført til store konflikter, både mellom bønder og forvaltningsorganer og mellom bønder og naturvernere.

Hunder

I hundeloven står det at alle hundeeiere skal unngå at hunden blir satt i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hvis du eier en hund, skal du også sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, dyr, miljø eller andre interesser. Samtidig skal du sikre trygghet for hunden, folk og andre dyr ved å holde hunden under forsvarlig tilsyn og håndtere den på en slik måte at den får dekket individuelle behov.

Båndtvang

I tida fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade husdyr, tamrein eller viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.

Oppgaver

1. Hvilke utmarksressurser kjenner du til i ditt område? Finn ut om det er mange dyr på utmarksbeite i din kommune eller i ditt fylke.

2. Hvilke fordeler og ulemper ser du med bruk av utmarksbeite?

3. Er det noen konflikter knytta opp mot utmarksbeite der du bor? Diskuter mulige løsninger på konfliktene med resten av klassen.

4. Finn ut hvilke regler som gjelder for båndtvang i din kommune.