Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Setring og bruk av beite

Fagstoff
Interaktivt innhold

Kulturbeite

Et kulturbeite krever mer stell enn et vanlig utmarksbeite. Her rydder vi kratt og stein, gjødsler og sår, og vi holder beitet i god stand for å sikre godt fôr til dyra. Riktig skjøtsel gir tett plantedekke, hindrer ugras og sørger for god beitekvalitet over tid.

Kulturbeite

Et kulturbeite skiller seg fra et utmarksbeite ved at det blir mer stelt. Stellet innebærer rydding av busker og kratt, fjerning av stor stein, gjødsling og kanskje såing. Drenering kan også være aktuelt. Kulturbeitet verken pløyes eller høstes maskinelt, og dette skiller denne typen beiter fra det vi kaller fulldyrket beite.

Kulturbeitene er ofte så kuperte eller bratte at det er vanskelig å ta seg fram med traktor overalt. Da kan det være lurt å lage noen kjøreveier på beitet. Dette er spesielt nyttig under etablering, men også etter at det tas i bruk av beitedyra.

Etablering av kulturbeite

Et kulturbeite kan etableres i skog eller annen utmark. Først bør du rydde bort det meste av busker, kratt og stor stein. Skal du så inn frø i beitet, er det lurt å gjøre dette rett etter rydding, for da er det åpninger som gjør at frøa får lys og kontakt med jorda. Det øker sannsynligheten for at plantene spirer og etablerer seg i beitet. Engrapp, flerårig raigras og kvitkløver er vanligst å så i kulturbeiter.

Deretter er det viktig å få gjerdet inn området så raskt som mulig sånn at dyra kan slippes utpå. Da unngår du at lauvkratt tar overhånd før dyra kommer. Husk at det kan være lurt å sette igjen noen trær slik at dyra finner skygge på varme soldager.

Det er ofte behov for gjødsel de første åra på et kulturbeite. Bruk gjerne husdyrgjødsel om du har mulighet for å spre det på arealet, ellers bruker du mineralgjødsel eller økologisk pelletert hønsegjødsel.

Stell av et kulturbeite

For at et kulturbeite skal holde god kvalitet over år, må du stelle det godt.

Det aller viktigste er å beholde et tett plantedekke. Under veldig bløte forhold bør du flytte beitedyra, spesielt store, tunge storfe. Under slike forhold blir det store tråkkskader og sår i plantedekket. Der spirer det som oftest ugras. Da synker både avling og fôrkvalitet, og fôropptaket hos beitedyra går ned.

Sørg for at beitet ikke står for lenge uten beitedyr, ellers vokser og utvikler plantene seg for langt. På et beite bør plantene være på bladstadiet, for når grasartene får strå og blomst, er de ikke like fristende for dyra. Dessuten tråkkes mye ned.

I tillegg bør du årlig følge med på om det kan være aktuelt å fornye beitet med å så, enten i hele beitet eller i deler av det. Også må du sjølsagt sørge for at gjerdet er intakt gjennom hele sesongen.

Ugras i kulturbeite

Her er en oversikt over de mest brysomme ugrasartene i kulturbeiter.

Engsoleie

Flerårig plante som sprer seg med frø. I fersk tilstand er den giftig for storfe, men gifta forsvinner i ensilert eller tørket fôr. Storfe vraker engsoleie på beitet, men sauen spiser den. Spredninga er derfor mindre på beiter med sau enn der det kun går storfe.

Sølvbunke

Sølvbunke er en flerårig grasart som lager store, karakteristiske tuer. Arten sprer seg med frø. Bladene inneholder kisel og er kvasse, både storfe og sau unngår disse bladene, spesielt litt utpå sommeren. Beitepussing, drenering og beiting med hest er de beste tiltakene mot sølvbunke. Beitepussing på høsten er mer effektivt enn på våren.

Myrtistel

Både myrtistel og veitistel kan være brysomme i kulturbeiter. De er toårige og danner rosett det første året. Andre året blomstrer de og sprer frø. De har mye torner og vrakes av beitedyr. Et tiltak mot tistel kan være å kutte av blomsterstand før frøspredning. Du kan også kjøre beitepusser.

Einstape

Einstape er ei flerårig bregne. Planta er giftig og spises ikke av beitedyra. Den formerer seg med rotskudd og sporer. Tiltak mot einstape er å slå den ned to ganger hvert år i tre–fire år etter hverandre. Den første slåtten bør tas på forsommeren når bladene har foldet seg ut, den andre seks uker seinere.

Lyssiv

Både lyssiv og knappsiv, som er veldig like, kan være brysomme ugras i kulturbeiter. De er flerårige og sprer seg med frø og jordstengler. De vokser best på fuktig jord, gjerne myr. Beitedyra spiser ikke sivartene. Beitepussing for å unngå frøspredning er et viktig tiltak.

Oppgave

Er påstandene sanne eller usanne?

Kilder

Dybdahl, A. (2025, 22. februar). Kulturbeite. I Store norske leksikon. https://snl.no/kulturbeite

Norsk Landbruksrådgiving. (2017, 12. januar). Grovforskolen. Driftsopplegg i beite. https://www.nlr.no/files/documents/Grovforskolen/driftsopplegg-i-beite-nord-norge-12012017.pdf

Haugland, M. (2020, 17. august). Hvordan etablere et kulturbeite? Norsk Landbruksgårgiving. https://www.nlr.no/kunnskap/fagartikler/grovfor/sor/hvordan-etablere-et-kulturbeite-1

Skrevet av Anne Langerud.
Sist oppdatert 24.03.2025