Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video
Interaktivt innhold

Solbær

Solbær går for å være de sunneste av hagebæra. Busken er nøysom og kan dyrkes over det meste av Norge, takler de fleste jordtyper og tåler både vind og ruskevær. For å lykkes med kommersiell dyrking må du velge rett sort og håndtere de mest arbeidsintensive periodene, som er høsting og beskjæring.

Solbærbusken

Solbærbuskene er 1–2 meter høye og mer eller mindre opprette i vekst (det siste varierer mellom sortene). Bæra er rik på vitamin C og andre og brukes i syltetøy, gelé, saft, is og yoghurt. Noen liker også å spise dem direkte fra busken.

Mange har en solbærbusk eller to i hagen, men det er også en god del profesjonelle dyrkere. I areal er det faktisk den nest største bærproduksjonen i Norge, kun slått av jordbær. Det aller meste av produksjonen går til saft og syltetøy, bare en liten andel selges til friskkonsum.

Visste du at ...

Solbær er spesielt populær i Storbritannia? Under andre verdenskrig oppfordret regjeringa britene til å dyrke solbær for å ha en god kilde til vitamin C. Av bæra lagde de solbærsirup som ble delt ut gratis til alle barna. Dette bidro sterkt til den økte populariteten som altså har holdt seg helt fram til i dag.

Dyrkingsteknikk

Solbærbuskene plantes i rader med 1,5–2 meters avstand. Det er vanligst med enkelrader, men dobbelrader brukes også, litt avhengig av høsteteknikk. I radene kan du legge plast eller duk for å lette ugrasarbeidet. Å dekke radene med bark eller flis er også et alternativ.

På store felt er det en fordel om du kan kjøre traktor mellom radene blant annet for å transportere ut høstede bær, og for å slå graset som er sådd i gangene.

Når du planter nye solbærbusker, må du passe på så de ikke tørker ut, de er ikke i stand til å trekke opp vann når de er nyplantet. Det er derfor lurt å sette plantene i vann noen timer før planting og å unngå å plante i sterk sol.

Jord og gjødsling

Solbærbuskene klarer seg på flere typer jord, men de trives best om jorda er moldholdig og næringsrik. For god rotutvikling er det best med veldrenert jord med god jordstruktur.

Solbær er ikke særlig næringskrevende, men det er anbefalt å tilføre litt gjødsel hvert år.

Næringsbehovet per år er:

  • nitrogen: 2–5 kg/daa

  • kalium: 3–5 kg/daa

  • fosfor: 1 kg/daa

I konvensjonell produksjon anbefales ei klorfri mineralgjødsel. Om du dyrker økologisk, anbefales 2–4 tonn husdyrgjødsel per dekar ved planting, litt avhengig av næringsstatus i jorda. Deretter kan du gjødsle med 1–2 tonn husdyrgjødsel per dekar hvert år. Hvis du ikke har husdyrgjødsel tilgjengelig, finnes det pelletert hønsegjødsel du kan bruke.

Arbeid i sesongen

Et felt med solbærbusker krever litt arbeidsinnsats gjennom sesongen. Foruten beskjæring og høsting, som er de store arbeidstoppene, må du gjødsle, holde graset mellom radene nede og følge med på angrep av skadegjørere.

Fordi solbærbuskene har et grunt rotsystem, er de ganske tørkesvake. Derfor må det være tilgang til vann i nærheten av feltet.

Beskjæring

Det er viktig å beskjære solbærbuskene, det bidrar både til økt avling og til bedre kvalitet på bæra. Beskjæring stimulerer til økt vekst ved at vi fornyer busken når vi fjerner gamle greiner og åpner opp for mer lys. Bæra kommer på andreårs greiner, det betyr at du bør ha en miks av nye og gamle greiner i en busk. En fin tommelfingerregel er at en ferdig beskjært busk skal ha cirka 16 greiner i alderen 1–4 år, fire greiner i hver aldersgruppe.

Du bør beskjære på tidlig vår, og du bør ha ei god greinsaks til formålet.

Her er ei punktliste over det viktigste du må tenke på når du skal beskjære solbærbuskene:

  • Klipp så langt ned som mulig, og lag snitt litt skrått slik at vann renner av.

  • Start med å fjerne skadde greiner.

  • Fjern alle greiner som ligger ned mot bakken, dette gjør det enklere å få slått graset rundt busken.

  • Ta bort gamle, store greiner inni busken. Da slipper du inn lys og luft. En luftig busk er mindre utsatt for soppangrep.

  • Ta bort greiner som vokser innover i busken eller greiner som gnisser på hverandre.

De 2–3 første åra etter planting er det ikke noe behov for beskjæring, men du bør gå gjennom feltet og ta bort skadde greiner og greiner som ligger ned på bakken.

Film om beskjæring av solbær- og ripsbusker (4:15)

Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Plantevern

Skadegjørere i Solbær

Skadegjører

Type

Symptom

Biologi

Tiltak

MjøldoggSoppGrått/hvitt belegg på blader.Trives i tørt og varmt vær.Velg resistente sorter eller sorter som er sterke mot sjukdommen, kjemisk plantevern.
BærbuskbladfallSoppBrune flekker som etter hvert vokser sammen før bladet faller av.Spres raskt i fuktig vær. Soppen overvintrer i blader på bakken.Velg sorter som er sterke mot sjukdommen.
BærbuskbladflekkSoppBladene får gråbrune flekker med mørk kant.Spres raskt i fuktig vær. Soppen overvintrer på blader på bakken.Velg sorter som er sterke mot sjukdommen, kjemisk plantevern.
SolbærgallmiddInsektKnoppene svulmer opp på høsten og blir store som erter, på våren faller de av.Midden overvintrer som voksen. Spres bl.a. med pollinerende insekter.Brenn smittet plantemateriale, kjemisk plantevern.
NesletoppvirusVirusDet blir svært lite eller ingen bær på busken.Spres av solbærgallmidden eller med stiklinger fra smittede planter.Start med garantert friskt plantemateriale.

Høsting og lagring

Høsting av solbær kan gjøres helt enkelt med plukking. På store arealer kan du bruke det vi kaller "bankemetoden". Da setter du ei spesiallaget kasse under busken og banker på greinene slik at bæra faller ned i kassa. I stedet for kasse kan du bruke en duk som legges under busken. Det finnes også motoriserte høstemaskiner for solbær, da trenger du en sjåfør og noen til å ta unna kassene med bær etter hvert som de blir fulle.

Solbær er ferskvare og bør raskest mulig til kjølelager etter høsting. Temperatur på 2–4 grader. Friske bær kan oppbevares i 2–4 dager ved denne temperaturen.

Film om høsting av solbær (2:59)

Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0

Sorter

Sorter av solbær

Sort

Beskrivelse

Ben nevisGod kvalitet på bæra, moden tidlig august. Store bær og stor avling. Brukes mest til industri. Utsatt for mjøldogg.
Ben tronGod kvalitet på bæra, moden sist i juli. Middels til store bær. Passer godt i småhager.
HeddaGod kvalitet på bæra, moden sist i juli. Store bær og stor avling. Sterk mot mjøldogg. Passer best i småhager.
ImandraSvært tidlig sort. Litt bløte bær. Store bær, middels avling. God sort for Nord-Norge. Resistent mot mjøldogg.
JänkisjärviTidlig sort med god kvalitet på bæra. Store bær med liten til middels avling. Sterk mot mjøldogg. Vinterherdig. Passer best for Nordland og Troms.
Sunderbyn IITidlig sort med god kvalitet på bæra. Store bær med middels avling. Sterk mot mjøldogg. Hardfør. Sort kun beregnet for Nord-Norge.

Oppgave

Velg riktige påstander og lag et sammendrag om solbær.

Kilder

Fritsvold, B. (2021, 22. september). Solbær. Agropub. https://www.agropub.no/fagartikler/solbaer

Røen, D., Brandsæter, L. O., Birkenes, S. M., Jaastad, G., Nes, A., Trandem, N. & Stensvand, A. (2008). Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk: Bind 4 – Frukt og bær. Bioforsk Fokus. http://hdl.handle.net/11250/2441678

Sunding, P. (2024, 25. november). Solbær. I Store norske leksikon. https://snl.no/solb%C3%A6r

Wikipedia. (2022, 19. oktober). Solbær. https://no.wikipedia.org/wiki/Solb%C3%A6r#

Skrevet av Anne Langerud.
Sist oppdatert 22.01.2025