Jordbær

Jordbærplanta
Jordbær er en flerårig vekst i rosefamilien. Den jordbæra vi dyrker i dag, har blitt krysset fram fra viltvoksende jordbær i Sør- og Nord-Amerika. Sjølve jordbæra er egentlig ikke et bær, men det vi kaller en falsk frukt. Bæra vi spiser, er nemlig egentlig en oppsvulmet blomsterbunn. Når vi kjøper en kurv jordbær på butikken, må vi plukke vekk det som mange kaller hamsen, den korte stilken. Det er restene fra blomsten, nærmere bestemt begerbladene. Frøene, som ligger i det ytterste laget på bæra, er den egentlige frukten og er botanisk sett nøtter.
Etter høsting danner jordbærplantene utløpere. Utløpere er sideskudd som vokser vannrett ut fra jordbærplanta og kryper bortover bakken. Etter hvert setter disse skuddene rot og løsriver seg fra morplanta, dermed har vi fått ei ny jordbærplante, genetisk helt lik mor. På denne måten får du raskt nye planter dersom du vil utvide jordbæråkeren din.

Dyrkingsteknikk
Jordbæra dyrkes i rader, enten enkel- eller dobbelrad. Det vanlige er å dyrke på drill, altså bed som er litt opphøyd. For å lette ugrasarbeidet legger vi ofte plast eller duk på drillene og lager hull som plantene settes i. Mange bruker halm som dekke i gangene, dette gjør at det holder seg reinere i feltet.
radavstand 80–140 cm litt avhengig av traktor og utstyr som brukes i åkeren. Størst radavstand ved dobbeltrader. Ved dobbeltrad brukes 20–60 cm mellom de to radene på drillen.
planteavstand 25–30 cm
I litt større felt bør vi legge ut dryppvanningsslanger under plasten eller duken slik at plantene får mest mulig jevn fuktighet gjennom vekstsesongen. Det er flere løsninger for automatisk start av vanninga. Det kan for eksempel være en føler som registrerer fuktigheten i jorda og starter vanning når fuktigheten blir for lav. Det kan også vannes automatisk til faste klokkeslett. De fleste som har lagt ut dryppvanningsslanger, både vanner og gjødsler gjennom dette anlegget.

Dyrking i tunnel
En del jordbærprodusenter dyrker i tunnel. Som oftest er det enkle tunneler uten vegger og et tak av plast. Tunneltakene er utsatt for vind, og de fleste tar av plasten på vinteren. Stålkonstruksjonen står hele året.
Fordelen med tunnel er at du har full kontroll på vann og gjødsel. I tillegg er bæra mye mindre utsatt for soppangrep, spesielt er gråskimmelsoppen et stort problem i jordbærproduksjon.

Jord og gjødsling
Et jordbærfelt bør anlegges i litt hellende terreng, og radene bør gå rett opp og ned uten sidehelling. Blir det for bratt eller for mye sidehelling, kan det bli utfordrende å kjøre med traktor i feltet.
Jordbær vokser i nærmest all slags jord, men den bør være godt drenert. Det er ønskelig med en pH på 5–6,5.
Jordbær er ikke spesielt næringskrevende. I konvensjonell produksjon kan klorfri mineralgjødsel brukes. Har du dryppvanning, finnes det flere mulige flytende gjødseltyper i salg.
Næringsbehovet per år er:
nitrogen: 4–8 kg/daa
kalium: 4–6 kg/daa
fosfor: 1–2 kg/daa
I økologisk produksjon er det ofte tilstrekkelig å tilføre 4 tonn husdyrgjødsel per dekar ved planting. Næring fra husdyrgjødsla frigjøres seint og kan vare i flere sesonger.
Arbeid i sesongen
Sommerhalvåret er en hektisk periode for jordbærprodusentene, og arbeidstoppen er utvilsomt høsteperioden. En tommelfingerregel sier at det trengs en person per dekar til plukking. Men det kan være vanskelig å beregne behovet for plukkere fordi modning av bæra avhenger av været, og da spesielt temperaturen. Har du store arealer med jordbær, krever det god organisering under høstinga. Ellers er det mye manuelt arbeid både til luking og planting. På høsten velger noen å fjerne utløperne som kommer, for å unngå at gangene gror igjen.
I sesongen er det også viktig å følge med på at plantene får nok næring og vann og eventuelt justere dette underveis. Følg også godt med på angrep av skadegjørere, og sett inn tiltak om nødvendig.
Plantevern
Jordbær er en produksjon som er relativt utsatt for skadegjørere, og noen av skadegjørerne kan ødelegge mye av avlinga hvis de får herje fritt. I tabellen nedenfor finner du tiltak mot de vanligste skadegjørerne i jordbæråkeren.
Skadegjører | Type | Symptom | Biologi | Tiltak |
|---|---|---|---|---|
| Gråskimmel | Sopp | Grått belegg på blad, stilker og bær. Bæra råtner. | Trives i fuktige forhold. Kan ødelegge svært mye av avlinga. | Dyrking under tak, sortsvalg, vanningsstrategi, åpent plantebestand, kjemisk plantevern. |
| Mjøldogg | Sopp | Grått, tynt belegg på blad og bær. | Trives i tørt og varmt vær. | Sortsvalg, moderat gjødsling, vanning med spreder, kjemisk plantevern. |
| Jordbærsnutebille | Insekt | Voksne biller legger egg i knoppene og biter dem av. | Kan komme inn fra kantvegetasjon, kan gjøre stor skade. | Vekstskifte, legg nye felt langt unna de gamle om du har hatt angrep i dem, kjemisk plantevern. |
| Tege | Insekt | Tegene suger på blomst eller kart. Gir det vi kaller knartbær. | Tegene flyr inn fra kantvegetasjon. Kan gjøre stor skade. | Dekking med fiberduk for å hindre angrep i nye felt, kjemisk plantevern. |

Høsting og lagring
I Norge høster vi det meste av jordbæra fra midten av juni til midt i august, dette avhenger av været og hvor du bor. Den største utgiftsposten hos en litt større produsent er uten tvil plukkinga. Bæra må høstes til rett tid, og er det høye temperaturer, blir svært mye bær moden samtidig. Under slike forhold er det også viktig å fjerne sjuke bær for å hindre spredning av for eksempel gråskimmelsopp. Under varme forhold må vi høste og plukke ut sjuke bær minst annenhver dag.
Jordbæra bør settes i kjølerom straks etter høsting for å beholde kvalitet og holdbarhet. Temperaturen i kjølerommet bør være 2–4 grader.
Jordbær er ferskvare som må omsettes umiddelbart, enten direkte til forbruker eller til grossist. Direktesalg til forbruker gir best betalt, men det krever både mer arbeid og mer organisering.

Sorter
Sort | Beskrivelse |
|---|---|
| Korona | Har lenge vært hovedsorten. Store bær som er tidlig modne. Svært god smak. Relativt lite holdbar. Litt lys i fargen som gjør den mindre aktuell som industribær. |
| Sonata | Kanskje den nye hovedsorten. Bedre holdbarhet enn korona. Store, fine bær med god smak. |
| Florence | Sort som har kommet inn de seinere åra. Modner seint og gir ferske bær når de andre sortene er ferdig. Faste bær med god smak. |
| Polka | Modner litt seinere enn korona. God å spise direkte. Rødfarge tvers i gjennom bæret. Middels store bær. |
| Frida | Modner litt seinere enn korona. Store, faste bær, egner seg både som spisebær og til industrien. Rød farge gjennom hele bæret. |
| Senga sengana | Gammel sort som fortsatt er favoritten hos mange på grunn av smaken. Var hovedsort fram til korona kom på markedet. Middels store, faste bær. Brukes både som spisebær og i industrien. |
| Zefyr | Tidlig moden, gammel sort. God som spisebær, men egner seg ikke som industribær. Store bær. Svak mot mjøldogg. |
| Saga | Relativt ny sort som egner seg godt som industrisort. Store bær med god smak. Litt lys innvendig. Fast bær med ganske god holdbarhet. |

Oppgave
Velg riktige påstander og lag et sammendrag om jordbær.