Plantefamilier og grønnsaksvekster
Korsblomstfamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: blomkål, brokkoli, hodekål, kinakål, reddik og kålrot.
Kålvekster har en marg i stengelen som blir vedaktig seinere i vekstsesongen, noe som gjør stengelen treen.
Bladene har ofte et vokslag, mest framtredende hos hodekål, som kan gi en fettete følelse. Sortsforskjeller påvirker graden av dette.
Frøene er runde og svært like mellom ulike kålvekster.
Korgplantefamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: salat, artisjokk og jordskokk.
Salatvekster inneholder bitterstoffer som gir en karakteristisk smak. Bittersmaken reduseres når plantene får lite lys.
Blomsterstanden danner ei korg, derav navnet på familien
Skjermplantefamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: gulrot, selleri, knollfennikel, pastinakk, dill og kruspersille.
Mange matplanter hører til denne familien, og de fleste har lave krav til varme.
Plantedeler som brukes: røtter, oppsvulmede bladslirer, bladstilker, blader og frø.
Inneholder eteriske oljer som gir kryddersmaker.
Pastinakk, selleri og persille kan gi eksem hvis plantesafta kommer på huden og utsettes for sollys.
Blomsterstanden kalles en skjerm, og frukten er en spaltefrukt.
Påskeliljefamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: kepaløk, purre, gressløk, kvitløk og sjalottløk.
Disse grønnsakene ble tidligere klassifisert under liljefamilien, men ny genetisk forskning plasserer dem i påskeliljefamilien.
Alle nevnte vekster tilhører løkslekta Allium.
De fleste har hule bladplater, bortsett fra purre og kvitløk, som har flate bladplater.
Løkvekster mangler rothår.
Amarantfamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: rødbete, bladbete (mangold) og spinat.
Disse grønnsakene tilhørte tidligere meldefamilien, som nå er en underfamilie av amarantfamilien.
Beter, som er ei slekt innen denne familien, er rike på sukker.
Erteblomstfamilien
Eksempler på grønnsaksvekster: sukkererter, margerter og bønner.
Grønnsaksslag i denne familien er energirike og proteinrike.
Bønner er varmekrevende og trenger høye temperaturer for spiring, mens erter har lavere temperaturkrav.
Frukten kalles skolm eller belg.
Planter i denne familien utvikler knoller på røttene med rhizobiumbakterier, som fanger nitrogen fra lufta.