Avlsmål og indekser

Avlsmål

Avlsmålene for en rase sier noe om hvilke egenskaper vi ønsker å fremme i avlsarbeidet. For mjølkeraser er det for eksempel et viktig mål at kyrne produserer mye mjølk. Men det er som regel smart å inkludere andre egenskaper i avlsmålet også. Ei ku som skal produsere mye mjølk, må klare å ta opp nok fôr, og hun må også ha god helse.

For kjøttferasene vil avlsmålene dreie seg mer om tilveksthastighet og kjøttkvalitet, og moregenskaper er viktigere enn hvor mange kilo mjølk de kan produsere.

I det norske avlsarbeidet fokuserer vi også på dyras helse og velferd. Her er eksteriørvurderinger og helseregistreringer viktige hjelpemidler for å finne de dyra som er best egnet til å bli foreldre til neste generasjon.

De ulike avlsorganisasjonene må revidere avlsmålene med jevne mellomrom fordi kravene som bøndene og resten av samfunnet setter til produksjonen, endrer seg i takt med tida vi lever i.

Indekser

For å sette en verdi på de ulike avlsmålene, trenger vi informasjon om noe som kan måles. Her er indeksene et viktig hjelpemiddel. En indeks sier noe om hvor gode resultater dyret har i forhold til resten av populasjonen. Gjennomsnittet for en indeks ligger som regel på 100, det vil si at dyr som får mindre enn 100, er dårligere enn gjennomsnittet, og de som har indekser over 100, er bedre enn gjennomsnittet.

Eksempler på indekser i storfeavlen

Her ser du noen av egenskapene som det blir beregnet indekser på:

Samlet avlsverdi

For å kunne beregne en samlet avlsverdi gir vi de ulike indeksene en viss verdi. De ulike egenskapene teller altså ikke likt. Hvilke egenskaper som teller mest, går fram av avlsmålene, og de ulike indeksene må mates inn i et innfløkt dataprogram for at vi skal finne den samlede avlsverdien.