Avl på storfe

Norsk storfeavl – bakgrunn og organisering

Norsk storfeavl har vært preget av tidlig bruk av genetikk, statistikk og systematiske registreringer. Allerede i årene rett før andre verdenskrig ble det etablert et felles landsdekkende avlsarbeid for melkekyr. Norsk avlsforening for rødt og hvitt fe (NRF), i dag kjent som Geno, fikk ansvaret for dette arbeidet.

Et grunnleggende prinsipp i norsk storfeavl har vært at lønnsom drift for bonden skal prioriteres. Dette har påvirket både hvilke egenskaper det avles på, og hvordan avlsarbeidet er organisert.

Avlsmål i norsk storfeavl

I starten var hovedmålet økt melkeytelse og bedre fôrutnyttelse. Etter hvert ble også kjøttproduksjon tatt inn som et viktig avlsmål, og NRF regnes derfor i dag som en kombinasjonsrase.

Avlsmålene har blitt justert over tid. I dag legges det stor vekt på

• fruktbarhet

• jurhelse og sjukdomsresistens

• lynne og bruksegenskaper

• holdbarhet og dyrevelferd

Dette betyr at avlen ikke bare handler om høy produksjon, men også om at kyr skal fungere godt i moderne drift over lang tid.

Registrering og datagrunnlag

Et effektivt avlsarbeid forutsetter gode data. Derfor ble det tidlig etablert systemer for å registrere ytelse, helse og reproduksjon i norske besetninger. Et eksempel på dette er Kukontrollen som startet opp allerede i 1898. Den er videreutviklet gjennom årene og inngår i dag i nyere digitale systemer for husdyrkontroll, som Eana 360.

Opplysninger fra tusenvis av kyr brukes til å beregne avlsverdier. Disse danner grunnlag for oksekataloger og for de avlsvalgene vi gjør i praktisk husdyrhold.

Kunstig inseminering

Et annet avgjørende verktøy i avlsarbeidet er kunstig inseminering. Da metoder for nedfrysing og lagring av sæd ble utviklet, ble det mulig å spre gener fra et fåtall toppokser til besetninger over hele landet.

I dag er kunstig inseminering den dominerende reproduksjonsmetoden i norsk storfehold. Det er uvanlig å holde egen okse i mjølkebesetninger, men i mange kjøttfebesetninger har de fortsatt en egen gardsokse.

Embryosatsing

Produksjon av embryoer er også et viktig avlstiltak i storfeavlen, og Geno kjøper hvert år inn de beste kvigekalvene for at de skal produsere mange embryoer. Geno bruker de befruktede eggene fra disse kvigene i avlsarbeidet for å sikre raskere framgang i avlsarbeidet.

Målet med embryoproduksjonen er å krysse de kvigene som har best avlsverdi, med de beste oksene for å øke avlsframgangen.

NRF – en kombinasjonsrase med helseprofil

NRF er avlet fram med en bred egenskapsprofil. Kombinasjonen av mjølk, kjøtt og god helse gjør rasen konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt.

I mange andre land har avlen vært mer ensidig rettet mot mjølkeytelse. Dette har ført til større helseutfordringer enn det som er vanlig i norske besetninger.

Gamle storferaser og genetisk mangfold

I det landsdekkende avlsarbeidet ble avl på lokale, stedegne raser etter hvert avsluttet, og i dag er mange av de gamle storferasene utryddingstruet. Vi kaller dem bevaringsverdige raser fordi det er viktig å bevare det genetiske mangfoldet i storfepopulasjonen. Flere av disse særpregede rasene holdes i live takket være entusiaster, bevaringsprogrammer og støtteordninger.

Eksport og internasjonal betydning

Genos vektlegging av helse, fruktbarhet og kombinasjonsegenskaper har gjort NRF attraktiv internasjonalt. Norsk storfesæd eksporteres i dag til flere land.

På det globale markedet konkurrerer NRF særlig med spesialiserte melkeraser som Holstein, men skiller seg ut ved bedre helse og bruksegenskaper.

Avl på kjøttfe

Det er mange likhetstrekk mellom avl på kjøttfe og avlsarbeidet med NRF, men der legges det ikke så mye vekt på mjølkeproduksjon. I kjøttfeavlen er det viktigere at kyrne har gode morsegenskaper og nok mjølk til en kalv eller to. I tillegg legges det stor vekt på eksteriør, fôrutnyttelse og tilvekst.

Det er TYR (kjøttfeavlslaget) som har det overordnede ansvaret for avlsarbeid med kjøttfe i Norge. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Kjøttferaser".

Oppgaver

Bli kjent med oksekatalogen

I oksekatalogen finnes beskrivelser av okser det kan bestilles sæd fra. Katalogen finnes både som trykksak og på hjemmesida til Geno.

1. Skroll gjennom katalogen uten å lese alt i detalj. Svar kort:

   1. Hva er hovedhensikten med oksekatalogen?

   2. Hvem tror du bruker denne katalogen i praksis?

2. Finn og skriv ned:

   1. Hvor mange ulike raser finner du? Hvilke bruksområder ser du for deg at de ulike oksene (rasene?) har?

   2. Hvor finner du forklaring på indekser og symboler?

   3. Hvor finner du oversikt over enkeltokser?

Sammenlikn to okser

Velg to ulike okser i katalogen og fyll inn i tabellen under:

Hvilke styrker og svakheter har disse oksene?

Hvilken av dem ville du valgt dersom hovedmålet var:

• høy mjølkeproduksjon

• god dyrehelse

• robuste og holdbare kyr

Begrunn svarene dine.