Avlsarbeid på geit

Mål

Avlsmålet for norsk geitehold er å utvikle ei geit som produserer mjølk med god og særegen geitsmak, godt egnet for produksjon av ulike typer geitost. Geita skal ha god helse, høy fruktbarhet og gode bruksegenskaper og kunne utnytte naturressursene best mulig.

Avlsarbeidet

Avlsarbeidet er basert på avlsbesetninger som sender de beste bukkekjea til NSGs seminstasjon. Avlsbesetningene driver også avkomsgransking av nye bukker til bruk i naturlig paring eller semin. NSG organiserer geitavlen, og du må ha avtale med NSG for å bli avlsbesetning. Opptak skjer etter søknad og beslutning fra Fagråd geit.

Avlsbesetninger

Vi har cirka 40 avlsbesetninger i Norge. Det er strenge krav til smittevern i disse besetningene, og de rager øverst i helse- og avlspyramiden. Det er ikke lov til å sette inn levende dyr fra andre besetninger, og rekruttering skjer kun ved bruk av semin. Førsteprioritet ved bruk av semin er å skaffe nytt hanndyrmateriale til besetninga. Geitkjea som blir født etter semin, blir rekrutteringsdyr. Videre er det hvert år krav om å ha døtre etter elitebukk ("semindøtre") i hver generasjon når indekser skal beregnes.

Hovedoppgaven til avlsbesetningene er å sørge for størst mulig avlsframgang i populasjonen. Framgangen fra den enkelte besetning deles med de øvrige besetningene gjennom å levere de beste bukkene til seminstasjonen. Denne avlsframgangen kommer de andre besetningene til gode gjennom bruk av semin.

Kontrollerte besetninger

Dette er besetninger som er med i Geitekontrollen, men som ikke er avlsbesetning. Disse besetningene kan kjøpe godkjente bukkekje til bruk i avl eller avkomsgranska bukker fra avlsbesetningene. De kan også bruke semin.

Bruksbesetninger

Dette er besetninger som ikke er med i Geitekontrollen. Disse kan skaffe seg bukkemateriale fra besetningene over, eventuelt kjøpe semin.

Indeksberegning

En indeks er et tall som uttrykker det genetiske nivået til et dyr for én eller flere egenskaper. Den brukes for å sammenlikne dyr og velge ut de beste for avl.

Det beregnes indekser på alle dyr i Geitekontrollen tolv ganger per år. En bukk som har fått døtre i produksjon, kan få offisiell indeks når det foreligger mjølkekontroll, jurvurdering og utmjølkingsprøver fra minst fem døtre.

I tillegg baseres indeksberegningen på

• reproduksjon og helse

• slektskapsinformasjon

• gentesting (dersom tilgjengelig)

Opplysningene hentes fra Geitekontrollen, et nasjonalt system for registrering.

Med gentesting og bruk av genomisk avlsverdi kan denne tidslinja forkortes, fordi man kan velge bukker basert på genetisk potensial før resultatene fra avkommet er klare.

Avlsverdi

Avlsarbeidet på geit fokuserer på ti egenskaper. I hvor stor grad egenskapene skyldes arv, er angitt med arvegrad. Jo lavere verdi, jo mindre er egenskapen påvirket av arv. Ut fra disse ti egenskapene blir det beregnet en samlet avlsverdi. Denne ligger mellom 75 og 150, hvor alt over 100 regnes som bra.

Godkjenning av bukkekje i avl

Alle bukkekje som er mulige kandidater til å settes inn i avl i avlsbesetningene, må gentestes. Dette skjer på samme måte som hos storfe og sau, ved at det settes inn et øremerke der det samtidig blir tatt ut en prøve med ørevev.

Gentesting

Gentesting er mest brukt i avlsbesetninger siden dette er subsidiert der, men bruksbesetninger gentester også bukkekje. For disse er det ikke subsidiert analyse. Hensikten er å skaffe seg eget bukkemateriale og unngå livdyrkjøp.

Gentesting brukes også til å bekrefte farskap med høy presisjon, noe som er avgjørende for sikker slektsregistrering. Ved å inkludere genetisk informasjon forbedres kvaliteten og sikkerheten på avlsverdier, noe som gir et mer pålitelig grunnlag for utvalg av avlsdyr. Dette gir et bedre grunnlag for avlsplanlegging og bidrar til en raskere avlsframgang, særlig ved bruk av yngre dyr som kan selekteres tidligere basert på den genetiske profilen deres.

Jurvurdering

Vi skal utføre jurvurdering på alle geiter i Geitkontrollen hvert år. Alle geiter som mjølker, skal vurderes tidligst én måned etter kjeing. Dette er viktig fordi dårlig jureksteriør nedarves til avkommet. Anbefalt jureksteriørverdi for bukkemor er minst 6, der skalaen går fra 1 til 10. Her ser du vurderingskriteriene:

• jureksteriør

• ekstraspener

• lekkasje

• utmjølkingsegenskaper

Avlsplanleggingsverktøy

NSG har er et planleggingsverktøy for å se hvilke kombinasjoner mellom bukk og geit vi må unngå på grunn av nært slektskap. I programmet legger vi inn hvilke bukker som skal benyttes kommende paringssesong. Programmet vil da gi en indikasjon via fargekoder om hvilke kombinasjoner som må unngås. Videre viser programmet med fargekoder (grønn, gul, rød) på indekser hvilke avkom som egner seg til påsett. Dette er kun tilgjengelig på innloggede sider.

Avl på andre geiteraser

NSG ivaretar også interessene til andre geiteraser i Norge via semin. Dette gjelder rasene boer, mohair, kasjmir og kystgeit. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom NSG og raselaga, der raselaga selv må velge ut aktuelle seminbukker.

Seminstasjonen til geit ligger på Staur ved Hamar og er samlokalisert med stasjonen til sau.

Inseminering

Du kan inseminere geitene dine sjøl hvis du har gjennomført kurs i regi av NSG og blir godkjent av Mattilsynet. Insemineringsteknikken kalles "skudd i blinde", der sæden legges inn i geitas vagina. Tilslag med denne metoden ligger mellom 60 og 70 prosent. Det finnes en egen seminkatolog som du kan bestille semindoser fra.

Film som viser noen egenskaper hos en boerbukk (lengde 1:44)

Oppgaver

Velg rett svar.