Geiteraser i Norge

Mjølkegeiter

Dette er raser som er avlet fram med mål om å produsere mjølk med gode kvaliteter, og nesten all geitemjølk som omsettes i Norge, kommer fra disse rasene.

Norsk mjølkegeit

Dette er den mest utbredte rasen for mjølkeproduksjon i Norge, og cirka 34 000 geiter er registrert i søknader om produksjonstilskudd.

Det leveres omtrent 17 millioner liter geitemjølk per år til Tine-anlegg, mens noe mjølk også blir brukt til gardsysting og lokal foredling.

Mjølkegeiter kan ha mange ulike farger, og de kan også ha forskjellig ragg, både langt og kort er vanlig. I gjennomsnitt veier ei mjølkegeit omtrent 50 kg og produserer 700 liter mjølk per år.

Fransk alpin

Denne rasen er krysset inn i norsk mjølkegeit for å forbedre mjølkekvaliteten, spesielt for å redusere innholdet av frie fettsyrer i mjølka.

Som navnet sier har den opphav i Alpene, og det er en hardfør og tilpasningsdyktig rase. Denne rasen er litt større enn norsk mjølkegeit, og ei voksen geit veier i overkant av 60 kg.

Kjøtt- og kombinasjonsraser

Disse rasene bruker vi først og fremst som ammegeiter og landskapspleiere, siden de ikke produserer så mye mjølk.

Boergeit

Boergeita har sin opprinnelse i Sør-Afrika og er en utprega kjøttrase. Ei voksen geit veier i snitt cirka 80 kg, og en bukk kan veie opptil 130 kg.

Typisk for rasen er de store og hengende ørene, og den rød- til mørkebrune fargen på hodet og framparten.

De er sosiale og hardføre dyr med gode morsegenskaper, og de egner seg godt som ammegeiter.

Dverggeit

Dverggeitene kommer opprinnelig fra Vest-Afrika, og det finnes to ulike raser: nigeriansk dverggeit og afrikansk pygmégeit. Begge rasene er små og finnes i flere fargevarianter.

Her til lands er dette hobby- og kjæledyr, og vi treffer dem gjerne på besøksgarder og i dyreparker, siden de er små og søte og lette å handtere.

Kystgeit

Den norske kystgeita produserer lite mjølk og brukes til kjøttproduksjon og som utegangsdyr. Dagens kystgeiter er siste rest av en spesiell norsk rase som også har hatt navn som kjøttgeit, villgeit eller utegangargeit, og de er gode beitedyr.

De lever på kysten og er vant til røft klima og bratt terreng, så de er lett på foten og har sterke bein.

Kystgeita finner vi i Selje kommune i Nordfjord og på øyene Skorpa og Sandsøya sør i Møre og Romsdal.

Kasjmirgeit

Kasjmirgeiter egner seg godt til landskapspleie. De er særlig glad i busker og kratt, og de eter omtrent alt de kommer over opp til 1,8 meters høyde.

De første dyra ble importert til Norge fra New Zealand i 1994 for forskning på spesialisert kjøtt- og ullproduksjon på kasjmirgeiter.

De finnes i flere fargevarianter og med og uten horn. Ei voksen hunngeit veier 35–45 kg. Kasjmirgeitene har gode morsegenskaper, kjeer lett og har jur som egner seg til amming.

Kasjmirgeiter ser vi gjerne i arbeid som landskapspleiere i beitesesongen. Denne driftsformen er det flere bønder som har begynt med etter at de digitale gjerdene kom.

Mohair-/angorageit

Mohairgeiter stammer fra Tibet og Tyrkia, og hovedproduktet fra mohairgeita er den fine ulla. De første dyra kom til Norge i 1992, og nå er det omtrent 60 buskaper som har rasen.

De har mange fargekombinasjoner, men den hvite ulla er mest etterspurt. Mohairgeitene klippes to ganger i året, og gir 4–6 kg ull per år. Vi får den mjukeste ulla fra de yngste dyra, og det er vanlig at denne ulla blandes med merinoull. Dette gir svært mjuk ull som er populær å strikke med.

Ulla fra eldre dyr er grovere og brukes til ytterplagg, sokker og votter.

Disse geitene er små og søte, og det er vanlig at kjea går sammen med mora.

Oppgave

Klarer du å kjenne igjen geiterasene? Flytt bildene til rett rase.