Næring og gjødsel

Næringsstoffer

Nitrogen

Bladrike grønnsaker er grønnsaker hvor vi spiser plantas blader, for eksempel hodekål og grønnkål. Disse trenger mer nitrogen enn rotgrønnsaker som gulrot, rødbete og kålrot, hvor det er rota vi bruker til mat.

Fosfor

Fosfor er også et viktig næringsstoff for grønnsaksvekster, men behovet er ikke like stort som for nitrogen. Planter som purre, kepaløk og salat har et større behov for fosfor på et tidlig stadium enn hodekål, blomkål og rødbete.

Kalium

Kalium er viktig for vannopptaket i rota. I tillegg inngår kalium som en viktig bestanddel for fotosyntesen. De fleste kålvekster, gulrot, purre og kepaløk har stort behov for kalium. Da snakker vi om i størrelsesorden 14–24 kg kalium per dekar.

Næringsbehov og gjødselbehov

Vi møter ofte faguttrykkene næringsbehov og gjødselbehov. Hva er egentlig forskjellen?

Næringsbehov er det totale behovet plantene har for å utvikle seg normalt gjennom en lang vekstsesong, mens gjødselbehovet er den næringa vi må tilføre etter at vi har funnet ut hva jorda inneholder av tilgjengelige næringsstoffer. Dette finner vi ut ved å ta jordprøver. Gjødselbehovet er altså differansen mellom næringsbehovet og det som allerede finnes i jorda.

Gjødsling i praksis

Plantene har behov for næring gjennom hele sesongen, men når de er små, trenger de ikke så mye. Defor kan det være smart å dele gjødsla på flere omganger. Den gjødsla vi gir tidlig om våren, kan vi kalle startgjødsling, og vi kan gi den både med sentrifugalspreder og med radgjødsler.

Den gjødsla vi ikke gir om våren, kan vi fordele med noen ukers mellomrom gjennom sesongen fram til plantene blir så store at vi ikke klarer å kjøre gjennom åkeren med redskapen vi bruker. I en markedshage kan det være aktuelt å spre gjødsla på en annen måte enn med traktormontert sentrifugalspreder eller radgjødsler.

Mineralgjødsel

Mineralgjødsel er kjemisk framstilt gjødsel som er vannløselig. Mange kaller denne gjødsla handelsgjødsel eller kunstgjødsel. Mineralgjødsla blir raskt tilgjengelig for planterøttene når den løses i jordvæska, og plantenæringa blir til ioner som røttene tar opp.

Næringsinnholdet i mineralgjødsla benevnes med en tallkombinasjon. Eksempler på dette kan være 18–3–15, 8–5–19 eller 11–5–18. Disse tallene står for andelen av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) oppgitt i prosent.

Klorfattig gjødsel

I klorfattig gjødsel bruker man kaliumsulfat som kilde til kalium. Hvis man bruker kaliumklorid i stedet, får gjødsla høyt klorinnhold.

8–5–19 og 12–4–18 er eksempler på klorfattige gjødseltyper. De er egna til grønnsaksvekster som bønner, purre og kepaløk.

Opptak av for mye klor kan gi redusert stivelsesinnhold i rota på rotvekster som potet. På ømfintlige bladgrønnsaker gir for mye klor sviing av bladspisser og bladkanter samt gulning av blad.

Organisk gjødsel

Organisk gjødsel kan være husdyrgjødsel eller kompost. Husdyrgjødsel er godt egnet til grønnsaksproduksjon. Det er fordi gjødsla inneholder organisk materiale, der næringsstoffene blir seinere tilgjengelig for planterøttene siden det organiske materialet må brytes ned av mikroorganismer og meitemark i jorda før det blir frigjort.

Husdyrgjødsel kan være både i fast og i flytende form, og næringsinnholdet varierer fra husdyrslag til husdyrslag. Grønnsakdyrkere som dyrker økologisk, kan bare bruke husdyrgjødsel eller organisk gjødsel som er godkjent i økologisk dyrking.

I grønnsakdyrking brukes ofte en kombinasjon av mineralgjødsel og organisk gjødsel.