Blomkål
Biologi
Blomkål er egentlig en blomsterstand høstet på et tidlig stadium, og dyrkinga setter store krav til både klima og dyrkingsvilkår for at vi skal oppnå god kvalitet. Blomkål trives under fuktige og kjølige forhold der temperaturen ligger mellom 15 og 20 grader. Sommerhold gir ofte redusert kvalitet på grunn av høy temperatur, og da kan vi sikre avling ved å dyrke flere sorter.
Blomkål kan dyrkes i to hold i tidligdistrikter. Det er flere faktorer som påvirker bladutviklinga hos plantene: sort, næringstilgang og temperatur. Tidlige sorter utvikler flere blader enn seine sorter, og god nitrogentilgang gir stor bladmasse. Dyrking under høye temperaturer over 20 grader gir mange blader, noe som utsetter hodedanninga.
For at plantene skal begynne å utvikle hodeknopper i stedet for bladknopper, må de utsettes for lave temperaturer på rundt 12–17 grader over en viss periode. For tidlige sorter kreves 3–4 uker med slik temperatur, mens seine sorter trenger 6–8 uker. Denne temperaturpåvirkninga bør skje når plantene er 4–6 uker gamle, det tilsvarer omtrent fra plantetidspunktet.
Jord og gjødsling
Blomkål liker moldholdig leire eller moldholdig sand, men også silt. Blomkål krever god tilgang på vann og næring hele sesongen, og har næringsbehov som dette:
nitrogen: 22–26 kg/daa
fosfor: 3–4 kg/daa
kalium: 16–22 kg/daa
bor: 150 g/daa
Sterk nitrogengjødsling kan gi bor- og molybdenmangel. Bormangel gir brunfarging av margen i stengelen og bakteriebløtråte i hodet. Molybdenmangel gir misdannede blader.
Dyrkingsproblemer
Det kan oppstå flere dyrkingsproblemer i blomkål:
- Mosing
- Lodden fiolett overflate fordi blomsterknopper utvikles. Skyldes lav temperatur (lavere enn 15 grader) etter at hodeknoppen er dannet.
- Gjennomvokste blader
- Grønne blader vokser opp gjennom hodet. Dette skyldes at planta påvirkes av temperaturer over 20 grader etter hodeknoppdanning.
- Løse hoder
- Blomsterknoppene strekker seg på grunn av høye temperaturer under hodedanninga.
- Knappdanning
- Planta utvikler et lite hode på grunn av vekststans. Planter med hodeknopp er mest utsatt. Omplantingssjokk på grunn av klumprot, tørke, kålflue og liknende kan være årsaken til vekststans.
- Fargefeil
- Sol gir overflata på hodet en mørkere farge.
- Glassaktige flekker på overflata av hodet
- Dette skyldes fysiologisk kalsiummangel der fuktig vær med varme netter og liten døgnveksling i temperatur er særlig farlig.
- Hule stengler
- Dette henger sammen med rask vekst på grunn av god tilgang på nitrogen.
Sortskrav
Det kan være vanskelig å få blomkål ferdig til ønsket tid på grunn av variasjon i temperatur og fuktighet gjennom sesongen. Derfor bør vi ha sorter med ulike egenskaper og utviklingshastigheter.
Gode sorter har bladverk som dekker over hodet for å skåne mot misfarging av sollys. Hodene må være faste og tunge og være lite utsatt for klumprot.
Oppal og dyrking
Blomkål må i likhet med andre kålplanter ha et oppal før utplanting. Hos tidlige sorter bør vi beregne 6–8 uker fra såing til utplanting, for seinere sorter er 4 uker nok. Optimal spiring skjer ved 18–20 grader, og etter spiring er det gunstig med 15–18 grader. Ved utplanting bør radavstanden være 60–65 cm og planteavstanden 35–40 cm.
Høsting og lagring
Høsting
Høsting foregår manuelt med kniv. Hodet skal være uten feil fra støtskader eller skadedyr. Hodet skal videre være hvitt til kremfarget. De hodene som går til friskmarkedet i Norge, skal beholde en bladkrans rundt hodet. Hodene må behandles skånsom fordi overflata lett får støt- og klemskader.
Lagring
Det er viktig at hodene kommer raskt på kjølelager for å opprettholde den gode kvaliteten. Tvungen luftgjennomgang kan være en løsning for at nedkjølinga skal gå raskt. Anbefalt temperatur på lager er 0–2 grader, mens RF bør være 98–100 prosent.
Vanlige skadegjørere
Blomkål har de samme utfordringene med skadedyr og sjukdommer som brokkoli.
Skadedyrene er kålmøll, kålfly, kålgallmygg, kålpyralide, liten og stor kålsommerfugl, håret engtege og stor og liten kålflue, men brokkoli er mer utsatt for kålgallmygg enn blomkål. Vi kan bruke fiberduk eller insektsnett for å begrense omfanget av skadedyr.
Sjukdommer vi bør kjenne til, er klumprot, kålbladskimmel, bakteriebløtråte, storknollet råtesopp og gråskimmel.
Oppgave
Velg riktige påstander og lag et sammendrag om blomkål.