Variabler og metode

Hvordan finne svar på problemstillingen?
Etter at vi har laget problemstilling og hypoteser, må vi planlegge og designe et forsøk som gjør at vi kan si om hypotesene stemmer eller ikke. Vi starter med å finne ut hvilke faktorer (variabler) som påvirker det vi ønsker å finne ut. Deretter lager vi en detaljert beskrivelse av hvordan vi skal gjennomføre forsøket. Denne beskrivelsen kaller vi metode eller framgangsmåte.
Variabler påvirker det vi måler
En variabel i et forsøk er noe som kan påvirke resultatet av det vi måler. La oss si at vi har valgt problemstillingen "Hvordan påvirker energidrikker reaksjonsevnen?".
For å finne svar på dette har vi laget hypotesen "Vi tror at inntak av energidrikker gjør at reaksjonsevnen blir bedre".
For å få oversikt over hvilke variabler vi har, kan vi spørre oss selv: Hva er det som kan påvirke resultatet når vi tester denne hypotesen, eller hvilke forhold kan endres i løpet av forsøket?
Tenk gjennom!
Hvilke variabler har vi i eksempelet med energidrikker over?
Ulike typer variabler
Etter at dere har funnet ut hvilke variabler dere har, er neste steg å lage en metode der dere kan teste virkningen av én variabel om gangen, mens de andre holdes mest mulig konstante. Det er viktig for at dere skal være sikre på at det faktisk er denne ene variabelen som påvirker resultatet, og ikke noen andre. Her er det lurt å skille mellom ulike typer variabler: det dere måler, det dere endrer, og det dere prøver å holde likt.
Avhengig variabel – det vi måler
I forsøket vårt vil vi finne ut om reaksjonsevnen blir bedre når man drikker energidrikk. Da kan vi måle reaksjonstida etter inntak av energidrikk, og dette blir den avhengige (eller målte) variabelen. Resultatene av disse målingene bruker vi for å avgjøre om hypotesen vår er sann eller ikke.
Uavhengig variabel – det vi endrer
For å få best mulige resultater prøver vi å endre på bare en variabel når vi gjør forsøket. Vi lurer på om energidrikk gir bedre reaksjonsevne, så for å finne svar på det, må vi måle reaksjonsevnen til personer som har fått energidrikk, og til personer som ikke har fått det. Denne variabelen, drikke eller ikke, kaller vi uavhengig variabel.
Kontrollert variabel – det vi holder konstant
Alle andre variabler må holdes så konstante som mulig slik at de ikke påvirker resultatene. Dette er kontrollerte variabler. I forsøket vårt er det for eksempel mengde drikke, tid på døgnet, type drikke og testperson. Vi vil at resultatene vi får, skal være mest mulig påvirket av om testpersonen fikk energidrikk eller ikke.
Variabel | Forklaring | Eksempel fra forsøket |
|---|---|---|
| Avhengig | Det vi måler | Reaksjonsevne (i form av reaksjonstid) |
| Uavhengig | Det vi endrer for å finne ut om det har en effekt | Inntak av energidrikk eller ikke |
| Kontrollert | Det vi holder konstant | Testperson, tid på dagen, mengde energidrikk, type energidrikk og så videre |
Metoden beskriver forsøket
Når vi har fått oversikt over variablene, kan vi begynne å lage en detaljert plan for hvordan vi skal gjennomføre undersøkelsene. Vi lager en skriftlig plan som er så detaljert og tydelig at andre kan gjennomføre det samme forsøket på egen hånd på et seinere tidspunkt.
Framgangsmåte
Beskriv på en presis måte hva dere skal gjøre. Få med
hvilke målinger som skal gjøres
hvordan de kontrollerte variablene holdes mest mulig konstante
hvor mange målinger som skal tas
Husk at metoden må være slik at den
endrer den uavhengige variabelen
måler den avhengige variabelen
I tillegg til at dere selv bruker metodebeskrivelsen når dere gjennomfører deres egne forsøk, er denne delen viktig for andre som vil gjøre samme forsøk i ettertid. Metoden må derfor være konkret og nøyaktig beskrevet. Forsøket skal kunne gjentas, etterprøves og kontrolleres. Dette er et sentralt prinsipp i vitenskapelig arbeidsmåte.
Utstyr
Fra ferdige forsøksbeskrivelser er dere sikkert vant til at utstyrslista står før framgangsmåten, men når dere lager forsøket selv, er det nyttig å lage framgangsmåten først. Da får dere oversikt over hva dere skal gjøre, og dermed hva slags utstyr dere vil trenge. Utstyrslista skal inneholde navn og mengde på utstyr og stoffer dere trenger.
Sikkerhet og risikovurdering
Metodebeskrivelsen bør også inneholde en del om sikkerhet og risikovurdering. Her bør dere få med aktuelle faremomenter og hvordan dere har tenkt å redusere risikoen for uhell.
Klar til å samle inn data!
Nå har dere sannsynligvis brukt litt tid på å få oversikt over variablene og laget en plan for forsøket. Med et grundig forarbeid blir det både lettere å få gode svar på hypotesene deres og morsommere å gjennomføre forsøket! Når dere vet hva dere skal gjøre, og hvorfor dere gjør det, blir målingene mer pålitelige og resultatene enklere å tolke.
Relatert innhold
Jobb sikkert på naturfagrommet ved å lære deg sikkerhetsregler og å bruke sikkerhetsdatablader for risikovurdering, førstehjelp og avfallshåndtering.