Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Emne

Utforsk selv!

Fagstoff

Målinger og målefeil

Vi bruker målinger i mange ulike sammenhenger, og de gir oss tallfestet informasjon om verden rundt oss. For å kunne stole på resultatene trenger vi standardiserte enheter og pålitelige målemetoder. Her lærer du hvordan målinger fungerer – og hva som kan føre til feil.

Målinger

Å måle betyr å beskrive noe med tall, for eksempel hvor tungt eller langt noe er. Telling er sannsynligvis den eldste formen for måling og antakelig den målemetoden vi lærer først og bruker mest.

I hverdagen bruker vi målinger hele tiden: Vi sjekker batterinivået på mobilen, leser temperaturen på termometeret, ser vekta på badet, følger med på klokka og farten på speedometeret. Disse målingene gir oss viktig informasjon, men for at de skal gi mening, må vi være enige om hvordan vi måler – og hvilken enhet vi bruker.

Både i forskning og i handel er det viktig at vi tolker målinger likt. Derfor trenger vi standardiserte målemetoder og felles måleenheter.

Standardiserte måleenheter

Har du noen gang blitt forvirret når en avstand blir oppgitt i engelske miles, eller når en størrelse blir oppgitt i tommer? Det er heller ikke så lett å vurdere betydningen av at det er 12 grader fahrenheit ute hvis du er vant med celsiusgrader. Vi har helt klart behov for å ha sammenliknbare måleenheter.

Takket være internasjonalt samarbeid fikk vi i 1875 SI-systemet, som sikrer lik forståelse og definisjon av sju grunnmåleenheter basert på metersystemet. Tre av disse kjenner du sikkert fra før: kilogram for masse, meter for lengde og sekund for tid.

Her i landet er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt og for å kontrollere og justere måleinstrumentene, slik at en kilo er like mye uansett hvor vi handler.

Målefeil

Når vi måler med en linjal, et termometer eller annet utstyr, vil vi aldri kunne lese av helt nøyaktig. Måleresultatet vil derfor alltid avvike litt fra den "sanne" verdien. Denne forskjellen kaller vi målefeil. Vi skiller mellom to typer: systematiske feil og tilfeldige feil.

Systematiske feil

Systematiske feil påvirker alle målingene på samme måte, for eksempel hvis et termometer alltid viser én grad for mye. Da vil alle målingene vi gjør med dette termometeret, få den samme feilen. Slike feil kan vi oppdage og gjøre noe med, slik at seinere målinger blir mer presise.

Tilfeldige feil

Tilfeldige feil skyldes variasjoner som vi ikke kan forutsi, som at vi leser av termometeret litt forskjellig fra gang til gang slik at målingene varierer litt opp og ned. Slike feil er det vanskelig å unngå helt. Derfor er det lurt å gjøre flere målinger og bruke gjennomsnittet av disse for å få et så pålitelig resultat som mulig.

Kilder

Hofstad, K. (2024, 26. november). SI-systemet. I Store norske leksikon. https://snl.no/SI-systemet

Hofstad, K. (2024, 27. november). Metersystemet. I Store norske leksikon. https://snl.no/metersystemet

Målefeil. (2024, 26. november). I Store norske leksikon. https://snl.no/målefeil

Skatvedt, R. (2015, 7. juni). Måleusikkerhet og målefeil er ikke det samme. Teknisk ukeblad. https://www.tu.no/artikler/maleusikkerhet-og-malefeil-er-ikke-det-samme/218064

Skrevet av Kristin Bøhle og Thomas Bedin.
Sist oppdatert 22.04.2026