Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Ulikheter med logaritmeuttrykk

Vi starter med å studere en logaritmelikning før vi går løs på logaritmeulikhetene.

Innledning

Når vi løser likninger med logaritmer, utnytter vi at to tierpotenser med like eksponenter er like.

Eksempel

Vi skal løse likningen lgx=2. Vi ser at vi må kreve at x>0. Så bruker vi at to tierpotenser med like eksponenter er like:

  lgx = 210lgx=102     x=100

Vi vet at funksjonen f gitt ved fx=10x vokser i hele definisjonsområdet. Det vil si at hvis a>b, så er 10a>10b, og tilsvarende hvis a<b, så er 10a<10b. Dette får vi bruk for når vi skal løse ulikheter med logaritmeuttrykk.

Eksempel 1

Så prøver vi oss på en tilsvarende ulikhet.

lgx<2

Igjen noterer vi oss at vi må kreve at x>0. Så bruker vi at hvis a<b, så er 10a<10b.

10lgx<102

Vi bruker definisjonen på logaritmer og forenkler venstre side:

x<100

Løsningen blir

x0, 100

Eksempel 2

lgx2+2lgx>0

Kravet må være at x>0. Vi bruker tredje logaritmesetning og trekker sammen:

2lgx+2lgx > 24lgx > 2lgx > 12

Vi bruker at a>b  10a>10b og forenkler:

10lgx > 1012x > 10

Løsningen blir

x10, 

Eksempel 3

lgx+2-lg2<2

Kravet må være at x>-2. Vi bruker andre logaritmesetning baklengs og deretter at a>b  10a>10b:

lgx+22 > 210lgx+22 > 102

Vi bruker definisjonen på logaritmer og forenkler:

x+22 < 100x+2 < 200x < 198

Løsningen blir

x-2, 198

Eksempel 4

lgx+lg5-xlg6

Kravet må være at 0<x<5. Vi bruker første logaritmesetning baklengs, lager tierpotens og forenkler:

lgx·5-x  lg610lgx·5-x  10lg6x5-x  6-x2+5x-6  0

Vi setter

-x2+5x-6=0 x=-5±25-24-2 x1=2 ,  x2=3

Ulikheten blir da slik:

-x-2x-30

Uttrykket på venstre side er et andregradsuttrykk med negativ koeffisient foran andregradsleddet. Da vet vi at uttrykket har et toppunkt midt mellom nullpunktene. Nedenfor har vi tegnet ei fortegnslinje for andregradsuttrykket. Legg merke til at vi bare lager fortegnslinja fra 0 til 5.

Ulikheten spør etter når andregradsuttrykket er større enn eller lik 0. Løsningen blir

x2, 3

Ulikheter kan også løses grafisk

I koordinatsystemet nedenfor har vi tegnet grafen til funksjonen f gitt ved fx=lgx+lg5-x (utrykket på venstre side i ulikheten ovenfor). I tillegg har vi tegnet den vannrette linja y=lg6 (høyre side i ulikheten).

Vi ser også grafisk at lgx+lg5-xlg6 for x2,3.

Med CAS i GeoGebra får vi samme svar.

Eksempel 5

Vi ønsker å løse andregradsulikheten lgx2+2 lgx-3<0 ,    x>0.

Først finner vi nullpunktene til uttrykket på venstre side, vi løser likningen lgx2+2 lgx-3=0. Vi bruker igjen metoden med variabelskifte ved å sette u=lgx.

u = -2±22-4·1·-32·1u=-2±42=-1±2        

Vi får at

lgx = 1          lgx=-3x = 101           x=10-3x = 10            x=0,001

Grafen til funksjonen f gitt ved fx=lgx2+2 lgx-3 er sammenhengende, derfor er det bare i nullpunktene at uttrykket lgx2+2 lgx-3 kan skifte fortegn.

Vi tar «stikkprøver» i intervallene 0, 0.001, 0.001, 10 og 10, , og lager fortegnsskjema.

For x=0,0001 får vi

lg0,00012+2 lg0,0001-3=-42+2·-4-3=16-8-3=5 

Uttrykket er positivt.

For x=1 får vi

lg12+2lg 1-3=02+2·0-3=-3

Uttrykket er negativt.

For x=100 får vi

lg1002+2 lg100-3=32+2·2-3=5

Uttrykket er positivt.

Nedenfor har vi illustrert dette i et fortegnsskjema.

Ulikheten spør etter når (lgx)2+2lgx-3<0. Løsning: x0.001, 10

Nedenfor har vi tegnet grafen til uttrykket lgx2+2 lgx-3. Det er vanskelig å finne begge nullpunktene i samme bildet. Vi har derfor først tegnet grafen og funnet det ene nullpunktet 10, 0, så har vi tegnet et forstørret bilde av grafen i et lite område for å finne det andre nullpunktet 0.001, 0.

Vi ser av grafene at løsningen stemmer.

Med CAS i GeoGebra får vi samme løsning.


Skrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist oppdatert 12.04.2026