Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Ulikskapar med logaritmeuttrykk

Vi startar med å studere ei logaritmelikning før vi går laus på logaritmeulikskapane.

Innleiing

Når vi løyser likningar med logaritmar, utnyttar vi at to tiarpotensar med like eksponentar er like.

Eksempel

Vi skal løyse likninga lgx=2. Vi ser at vi må kreve at x>0 og bruker at to tiarpotensar med like eksponentar er like:

  lgx = 210lgx=102     x=100

Vi veit at funksjonen f gitt ved fx=10x veks i heile definisjonsområdet. Det vil seie at dersom a>b, så er 10a>10b, og tilsvarande dersom a<b, så er 10a<10b. Dette får vi bruk for når vi skal løyse ulikskapar med logaritmeuttrykk.

Døme 1

Så prøver vi oss på ein tilsvarande ulikskap.

lgx<2

Igjen noterer vi oss at vi må kreve at x>0. Så bruker vi at dersom a<b, så er 10a<10b.

10lgx<102

Vi bruker definisjonen på logaritmar og forenklar venstre side:

x<100

Løysinga blir

x0, 100

Døme 2

lgx2+2lgx>0

Kravet må vere at x>0. Vi bruker tredje logaritmesetning og trekkjer saman:

2lgx+2lgx > 24lgx > 2lgx > 12

Vi bruker at a>b  10a>10b og forenklar:

10lgx > 1012x > 10

Løysinga blir

x10, 

Døme 3

lgx+2-lg2<2

Kravet må vere at x>-2. Vi bruker andre logaritmesetning baklengs og deretter at a>b  10a>10b:

lgx+22 > 210lgx+22 > 102

Vi bruker definisjonen på logaritmar og forenklar:

x+22 < 100x+2 < 200x < 198

Løysinga blir

x-2, 198

Døme 4

lgx+lg5-xlg6

Kravet må vere at 0<x<5. Vi bruker første logaritmesetning baklengs, lagar tiarpotensar og forenklar:

lgx·5-x  lg610lgx·5-x  10lg6x5-x  6-x2+5x-6  0

Vi set

-x2+5x-6=0 x=-5±25-24-2 x1=2 ,  x2=3

Ulikskapen blir då slik:

-x-2x-30

Uttrykket på venstre side er eit andregradsuttrykk med negativ koeffisient framfor andregradsleddet. Då veit vi at uttrykket har eit toppunkt midt mellom nullpunkta. Nedanfor har vi teikna ei forteiknslinje for andregradsuttrykket. Legg merke til at vi berre treng å lage forteiknslinja frå 0 til 5.

Ulikskapen spør etter når andregradsuttrykket er større enn eller lik 0. Løysinga blir

x2, 3

Ulikskapar kan også løysast grafisk

I koordinatsystemet nedanfor har vi teikna grafen av funksjonen f gitt ved fx=lgx+lg5-x (utrykket på venstre side i ulikskapen ovanfor). I tillegg har vi teikna den vassrette linja y=lg6 (høgre side i ulikskapen).

Vi ser også grafisk at lgx+lg5-xlg6 for x2, 3.

Med CAS i GeoGebra får vi same svar.

Døme 5

Vi ønskjer å løyse andregradsulikskapen lgx2+2 lgx-3<0 ,    x>0.

Først finn vi nullpunkta til uttrykket på venstre side, vi løyser likninga lgx2+2lgx-3=0. Vi bruker igjen metoden med variabelskifte ved å setje u=lgx.

u = -2±22-4·1·-32·1u=-2±42=-1±2        

Vi får at

lgx = 1          lgx=-3x = 101           x=10-3x = 10            x=0,001

Grafen av funksjonen f gitt ved fx=lgx2+2 lgx-3 er samanhengande, derfor er det berre i nullpunkta at uttrykket lgx2+2 lgx-3 kan skifte forteikn.

Vi tek "stikkprøver" i intervalla 0, 0.001, 0.001, 10 og 10, , og lagar forteiknsskjema.

For  x=0,0001  får vi

lg0,00012+2 lg0,0001-3=-42+2·-4-3=16-8-3=5 

Uttrykket er positivt.

For  x=1  får vi

lg12+2lg 1-3=02+2·0-3=-3

Uttrykket er negativt.

For  x=100  får vi

lg1002+2 lg100-3=32+2·2-3=5

Uttrykket er positivt.

Nedanfor har vi illustrert dette i eit forteiknsskjema.

Ulikskapen spør etter når (lgx)2+2lgx-3<0. Løysing: x0.001, 10

Nedanfor har vi teikna grafen av uttrykket lgx2+2 lgx-3. Det er vanskeleg å finne begge nullpunkta i same bildet. Vi har derfor først teikna grafen og funne det eine nullpunktet 10, 0, så har vi teikna eit forstørra bilde av grafen i eit lite område for å finne det andre nullpunktet 0.001, 0.

Vi ser av grafene at løysinga stemmer.

Med CAS i GeoGebra får vi same løysing.




Skrive av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist oppdatert 12.04.2026