Løs ulikhetene ved regning for hånd, grafisk og med CAS.
a)
Løsning
Løsning ved regning for hånd:
Grafisk løsning:
Vi skriver inn venstresida av likningen som en funksjon og høyresida som en funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Vi bruker verktøyet "Skjæring mellom to objekt" for å finne skjæringspunktet mellom grafene til de to funksjonene. Skjæringspunktet har -koordinaten 8.
Ulikheten spør etter når grafen til ligger under grafen til . Dette er oppfylt på venstre side av skjæringspunktet, det vil si når .
Løs ulikhetene ved regning for hånd, grafisk og med CAS.
a)
Løsning
b)
Løsning
c)
Løsning
Løsning ved regning for hånd:
Grafisk løsning:
Vi skriver inn venstresida av ulikheten som en funksjon og høyresida som en funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Vi bruker verktøyet "Skjæring mellom to objekt" for å finne skjæringspunktet mellom grafene til de to funksjonene. Skjæringspunktet har -koordinaten 0.
Ulikheten spør etter når grafen til ligger over grafen til , og når de skjærer hverandre. Dette er oppfylt i skjæringspunktet og på høyre side av skjæringspunktet, det vil si når .
Løs ulikhetene ved regning for hånd. Kontroller svarene med CAS.
a)
Løsning
b)
Løsning
c)
Løsning
d)
Løs også ulikheten grafisk.
Løsning
Løsning ved regning for hånd:
kan aldri bli mindre enn . Det betyr at ulikheten ikke har løsning.
Dette kan vi se allerede i linje 2 i løsningen. Hvorfor? Se svar nederst i løsningsboksen.
Grafisk løsning:
Vi skriver inn venstresida av ulikheten som en funksjon og høyresida som en funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. De to grafene ligger oppå hverandre; de er en og samme graf. Verktøyet "Skjæring mellom to objekt" gir ingen løsning.
Grafisk løsning av ulikhet der de to grafene er sammenfallende
Ulikheten spør etter når grafen til ligger under grafen til . Det gjør den aldri fordi grafene ligger oppå hverandre. Ulikheten har derfor ingen løsning.
Løsning med CAS:
Løsning av ulikhet med CAS der ulikheten har ingen løsning
Svar på spørsmålet lengre opp i løsningsboksen:
Vi kan se dette i linje 2 fordi det som står på venstre side er helt likt det som står på høyre side. Da kan ikke det som står på venstre side være mindre enn det som står på høyre side.
e) Hva blir løsningen på ulikheten i oppgave d) hvis vi bytter ut tegnet i ulikheten med ?
Løsning
Det betyr at ulikheten også spør etter når venstre side er lik høyre side. Det fant vi ut at den alltid er, så da er alle mulige tall løsning på ulikheten. Matematisk kan vi, hvis vi vil, skrive dette som
der står for "... element i ...", og står for "alle reelle tall".
f) Hvilke(t) andre ulikhetstegn kan ulikheten i d) ha for at den skal ha ingen løsning?
Løsning
Siden venstresida av ulikheten alltid er lik høyresida, kan vi bytte ut tegnet med tegnet og fortsatt ha ingen løsning. Hvis vi prøver å bytte ut med tegnet , kan de to sidene være lik hverandre, og vi får igjen alle mulige -verdier som løsning slik som i oppgave e).
Løs ulikhetene ved regning for hånd. Kontroller svarene med CAS.
a)
Løsning
b)
Løsning
c)
Løsning
d)
Løs også ulikheten grafisk.
Løsning
er alltid mindre enn . Det betyr at ulikheten er gyldig for alle mulige . Vi kan skrive løsningen som
Grafisk løsning:
Vi skriver inn venstresida av ulikheten som en funksjon og høyresida som en funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. De to grafene er parallelle, rette linjer og grafen til ligger under grafen til . Verktøyet "Skjæring mellom to objekt" gir ingen løsning.
Grafisk løsning av ulikhet der de to grafene er parallelle, rette linjer
Ulikheten spør etter når grafen til ligger under grafen til . Det gjør den alltid fordi grafene er parallelle. Løsningen er derfor alle mulige -verdier, som vi fant over.
Løsning med CAS:
Løsning av ulikhet med CAS der løsningen er alle reelle tall
e) Hva blir løsningen på ulikheten i oppgave d) hvis vi bytter ut tegnet i ulikheten med tegnet ?
Løsning
Om vi bytter ut "mindre enn" i ulikheten med "mindre enn eller lik", vil fortsatt alle mulige -verdier være løsning av ulikheten siden dette byttet ikke lager flere avgrensninger.
f) Hvilke(t) ulikhetstegn må ulikheten i d) ha for at den skal ha ingen løsning?
Løsning
Siden vi har at venstresida av ulikheten alltid er mindre enn høyresida, kan vi bytte ut tegnet med både og for å få ingen løsning på ulikheten.
Kari og familien skal på tur. De vil leie bil i fem døgn. Kari har undersøkt ulike leiebiltilbud og funnet fram til to aktuelle.
1) Leiebilen koster 700 kroner per døgn, med fri kjørelengde opp til 500 kilometer. Over det betales det 5 kroner per kilometer.
2) Leiebilen koster 1 500 kroner per døgn. Kjørelengden er inkludert.
Still opp en ulikhet, og finn ut hvor mange kilometer de må kjøre for at tilbud 2 skal lønne seg.
Løsning
Det er klart at hvis kjørelengden er mindre enn eller lik 500 kilometer, lønner tilbud 1 seg fordi det har lavere døgnpris. Kjørelengden må altså være høyere enn 500 kilometer for at tilbud 2 skal lønne seg. Vi kan derfor la være antall kilometer de kjører over 500 kilometer og bruke det til å sette opp uttrykk for de to tilbudene.
Tilbud 1:
Tilbud 2:
Vi ønsker å finne ut når tilbud 2 lønner seg. Det betyr her at tilbud 2 skal gi lavest kostnad.
Vi får
Det betyr at de må kjøre mer enn
for at tilbud 2 skal lønne seg. (Husk at står for antall kilometer over 500.)