Lån

Hva er en långiver?

Eksempel på långivere er banker, forsikringsselskaper, Statens lånekasse for utdanning og Husbanken. I tillegg gir en rekke forretninger lån i form av at de tilbyr salg av varer på avbetaling.

Långiveren krever normalt sikkerhet for lånet i form av pant i den gjenstanden lånet skal finansiere. Hvis en låntaker for enksempel ikke kan betale tilbake et boliglån, kan banken i stedet ta boligen, selge den og på den måten få tilbake pengene. Låntakeren kan da bli sittende igjen uten bolig, men fortsatt med restlån til banken.

Rente

Långiveren krever betaling for å låne ut penger i form av renter og gebyrer. Rentesatsen eller rentefoten avhenger av flere faktorer. En viktig faktor er den sikkerheten långiveren har for å få pengene tilbake. Derfor er rentesatsen høyere for for eksempel et billån enn for et lån til en brannforsikret bolig.

Det oppgis to typer renter på et lån: nominell rente og effektiv rente.

Nominell rente viser det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Vanligvis er denne renta oppgitt som rente per år (rente p.a).

Effektiv rente viser den virkelige renta når også gebyrene er regnet med. I tillegg vil den effektive renta bli større enn den nominelle fordi renta som oftest blir lagt til hver måned og det er gebyrer som skal betales. Den effektive renta er dermed den faktiske prisen på lånet.

I Norge plikter alle långivere å oppgi den effektive renta.

Fast og flytende rente

I utgangspunktet vil bankene justere rentesatsen med ujevne mellomrom blant annet etter hvordan styringsrenta til Norges Bank endrer seg. Da sier vi at vi har flytende rente på lånet. Det går også an å avtale med banken at det skal være fastrente på lånet i en periode. Da låser banken renta i en kortere eller lengre periode.

Betaling av lån

Et lån må tilbakebetales. I tillegg må det betales renter og gebyrer. Dette skjer ved at låntaker enbetaler et beløp et visst antall ganger, et visst antall terminer.

Hvis det betales et beløp hver måned, er det tolv terminer per år. Hvis det betales bare én gang per år, er det bare én termin per år. Det er også vanlig med for eksempel fire terminer per år. Da betales det et beløp hver tredje måned.

Antall terminer til sammen er lik antall terminer per år multiplisert med lånets løpetid i antall år. Løpetida er hvor lenge lånet varer, eller hvor lang tid det er fra du tar opp et lån, til det er nedbetalt.

Terminbeløpet, det som betales en termin, består av en avdragsdel og en rentedel og kanskje et termingebyr. Avdragsdelen, eller avdraget, er den delen av terminbeløpet som går med til å betale ned på lånet. Rentedelen er det vi må betale for å få lov til å ha lånet. I tillegg kan det være et termingebyr, et fast beløp som skal betales.

Det skilles mellom to typer lån: serielån og annuitetslån. Forskjellen på de to er hvordan tilbakebetalingen av lånet skal skje: om det skal være et fast avdrag (serielån) eller et fast terminbeløp (annuitetslån).

Bruk lenkene under om du vil lære meir om serielån og annuitetslån:

• Teoriside: Serielån

• Teoriside: Annuitetslån

Renteberegning

Vi tar utgangspunkt i et boliglån på 1 200 000 kroner. Vi setter årsrenta til 5 prosent.

Årlig innbetaling

Selv om det er vanligst med månedlige innbetalinger, regner vi i første omgang med årlige innbetalinger og at renta blir lagt til én gang i året.

Vi bruker vanlig prosentregning for å regne ut hvor mye renter det blir i løpet av det første året. Siden 5 prosent er det samme som 0,05, blir rentene

$1 200 000 \mathrm{kr}·0,05=60 000 \mathrm{kr}$

🤔 Tenk over: Hva er forutsetningen for at dette regnestykket skal bli riktig?

🤔 Tenk over: Vi antar at det ikke betales inn noe det første året. Hvor stort er lånet (gjelda) når det akkurat har gått ett år?

🤔 Tenk over: Vi antar at det betales inn 60 000 akkurat ett år etter at lånet ble tatt opp. Det er det eneste som blir betalt inn dette året. Hvor stort er restlånet da?

Månedlig innbetaling

Vi tar utgangspunkt i samme eksempel som over, men antar nå at det skal betales inn hver måned, og at renta også blir lagt til hver måned. Vi ønsker å finne ut hvor mye renter det blir i løpet av den første måneden.

Vi må derfor regne ut renta av ei gjeld på 1 200 000 kroner for én måned i stedet for ett år. Måten bankene gjør dette på, er å dele den totale rentesummen for et år på tolv siden det er tolv måneder i et år. Gjør vi det, blir rentedelen

$\frac{1 200 000 \mathrm{kr}·0,05}{12}=\frac{60 000 \mathrm{kr}}{12}=5 000 \mathrm{kr}$

Dette er det samme som å si at den månedlige rentesatsen er $\frac{5 \%}{12}=0,417 \%$.

Eksempler på lån

Banken Nordea tilbyr på sine nettsider blant annet følgende typer lån: boliglån, billån, båtlån og forbrukslån.

Boliglån

Med Nordeas boliglånskalkulator kan du teste ut hva et boliglån vil koste. På bildet nedenfor ser du hvordan lånekalkulatoren var i 2019. Bruk lenka over og se om du får det samme resultatet som er vist på bildet.

Kalkulatoren foreslår automatisk ei rente som kan være aktuell. Når du skal ta opp et lån, bør du ta høyde for at renta kan øke, og det er ikke sikkert at du vil få den foreslåtte renta. Du bør derfor teste hva terminbeløpet blir ved høyere rente.

Du kan velge boliglån med fast rente og få fram finansieringsplan og årlig tilbakebetalingsplan.

For å se hele nedbetalingsplanen må du trykke på "Vis nedbetalingsplan" i kalkulatoren. En nedbetalingsplan, eller betalingsplan, viser en oversikt over hvor mye du skal betale hver termin, terminbeløpet, i forbindelse med et lån. Planen kan også vise hvor stor del av terminbeløpene som er renter og avdrag, og disse kan være summert nederst i planen, slik som i eksempelet her. Legg merke til hvor mye det totalt betales i renter og gebyrer.

Med dette lånet skal det betales inn fast 9 934 kroner hver måned. Derfor er dette et annuitetslån. For den første innbetalingen kan vi lese ut at rentene utgjør 4 313 kroner og avdraget 5 556 kroner.

Det årlige avdraget for 2043 er mindre enn for de andre årene. Det skyldes at lånet blir nedbetalt før året er omme. Lånet betales med månedlige terminer, og lånekalkulatoren ble testet i mars i 2018. Lånets løpetid er 25 år, som da blir fram til mars 2043.

Billån

Nedenfor har vi klippet ut et bilde fra DNBs billånskalkulator slik den var i mars 2018. Her også foreslår kalkulatoren ei aktuell rente, men det er ikke sikkert det er den renta du får når du søker om et slikt billån. Det kan for eksempel avhenge av om bilen er ny eller brukt. Bruk lenka over, og se om du får det samme resultatet som er vist på bildet.

Legg merke til at forskjellen mellom den nominelle og den effektive renta er mye større her enn ved boliglånet i eksempelet over.

Forbrukslån

Hvis du er ute etter virkelig høye rentesatser og dermed et skikkelig dyrt lån, er et forbrukslån tingen! Her er et utklipp av Sparebank 1 sin forbrukslånkalkulator slik den var i desember 2024. Bruk lenka over, og se om du får det samme resultatet som er vist på bildet.

🤔 Tenk over: Hvor mye vil dette lånet på 100 000 kroner koste totalt?