Kroneverdi, reallønn og nominell lønn
Kroneverdi

Vi kan si at ei krone i 1970 var mer verdt enn ei krone i januar 2026. For å kunne sammenlikne verdien av ei krone til forskjellige tider innfører vi begrepet kroneverdi. Kroneverdien følger konsumprisindeksen etter formelen nedenfor.
Definisjon på kroneverdi
Legg merke til at konsumprisindeks (KPI) og kroneverdi er omvendt proporsjonale størrelser (se teorisiden "Omvendt proporsjonalitet").
I Statistikkbanken kan du se konsumprisindekser helt tilbake til 1920. I utregningene på denne siden bruker vi 2025 som basisår og tall fra Statistisk sentralbyrå (2026b).
Hva var kroneverdien i basisåret?
Dersom vi ser på et år før 2025, som for eksempel 1970, var konsumprisindeksen mindre enn 100, den var 9,3. Ser du at kroneverdien da var større enn 1?
Etter 2025 har konsumprisindeksen vært større enn 100. Ser du at kroneverdien da blir mindre enn 1? Vi regner ut kroneverdien for januar 2026 da indeksen var 101,6.
Etter hvert som årene går og prisene (konsumprisindeksen) stiger, blir kroneverdien mindre og mindre.
Legg merke til at vi her snakker om den historiske kroneverdien internt i Norge. Vi må ikke forveksle denne historiske kroneverdien med "kroneverdien" i forhold til utenlandsk valuta.
Årstall | 1970 | 2025 | januar 2025 |
|---|---|---|---|
Kroneverdi | 10,75 | 1 | 0,98 |
Reallønn og nominell lønn

Nominell lønn er det vi vanligvis kaller lønn. Når du avtaler lønn med arbeidsgiveren din, er det nominell lønn det er snakk om.
Reallønn er ikke ei virkelig lønn, men den forteller hvor stor den nominelle lønna er i forhold til prisnivået i samfunnet.
Hvis den nominelle lønna fra et år til et annet stiger like mye som prisene, er reallønna den samme. Arbeidstakere flest ønsker at den nominelle lønna skal stige mer enn prisene. De ønsker at reallønna skal stige.
Eksempel: Reallønna til Grete
I 2023 hadde Grete ei nominell lønn på 520 000 kroner. Da var konsumprisindeksen 94,1. I 2024, året etter, hadde hun ei nominell lønn på 536 640 kroner. Da var konsumprisindeksen 97,1.
Vi regner ut vekstfaktoren for stigningen i konsumprisindeksen:
Konsumprisindeksen steg med 3,2 prosent på de to årene. Vi regner ut vekstfaktoren for lønnsøkningen:
Lønna steg også med 3,2 prosent. Lønna steg like mye som prisene. Grete fikk derfor ikke bedre råd i 2024 enn i 2023. Da kan vi også si at hun ikke fikk større kjøpekraft i 2024 enn i 2023, og reallønna hennes var den samme i de to årene.
I stedet for å regne ut hvor mange prosent den nominelle lønna endrer seg, kan vi regne ut hva denne lønna tilsvarte i basisåret. Det er denne lønna vi kaller reallønn. På tilsvarende måte som for priser og prisindekser vil forholdet mellom reallønn og nominell lønn være lik forholdet mellom indeksen i basisåret (100) og konsumprisindeksen for årstallet for den nominelle lønna. (Se teorisiden "Prisindeks og konsumprisindeks".)
Vi bruker formelen på eksempelet ovenfor. Reallønn for 2023:
Gretes reallønn i 2023 var 552 604 kroner.
Reallønn for 2024:

Gretes reallønn i 2024 var 552 667 kroner.
Slike likninger kan også løses med CAS i GeoGebra.
Vi ser at reallønna var omtrent den samme i 2015 og i 2017.
Reallønna forteller oss hvor mye den nominelle lønna ville ha vært i basisåret dersom kjøpekraften skulle vært den samme. I basisåret har nominell lønn og reallønn samme verdi.
🤔 Hvorfor fikk vi ikke nøyaktig samme reallønn i 2023 som i 2024 når vi lenger oppe regnet ut at både lønna og konsumprisindeksen steg like mye (3,2 prosent)?
Eksempel: Den nominelle lønna til Trine
Reallønna til Trine var 550 000 kroner i 2006. Konsumprisindeksen dette året var 61,1. Vi vil finne den nominelle lønna til Trine i 2006.
Lønn | Indeks |
|---|---|
nominell lønn | konsumprisindeks |
reallønn | 100 |
Vi kan godt snu brøkene i formelen for reallønn på hodet. Dersom vi gjør det, vil den ukjente nominelle lønna havne øverst til venstre i tabellen, og vi får en likning som er grei å løse.
Den nominelle lønna til Trine var 336 050 kroner i 2006.
Bensinprisen
Vi ser nå på den samme problemstillingen som i teorisiden "Prisindeks og konsumprisindeks".

Var bensinen billigere i 2005 enn i 2024? På siden om prisindekser fant vi at konsumprisindeksen hadde økt med 62,6 prosent, mens bensinprisen hadde steget med 100,4 prosent i dette tidsrommet. Ut ifra det slo vi fast at bensinen var billigere i 2005 enn i 2024 sammenliknet med den generelle prisutviklingen.
Det er også mulig å sammenlikne prisutviklingen på bensin i denne perioden med lønnsutviklingen.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var nettoinntekten (alminnelig inntekt etter særfradrag) per innbygger i Norge 236 200 kroner i 2005, og i 2024 var den 474 700 kroner (Statistisk sentralbyrå, 2026a). Vi regner ut økningen i prosent.
Dette gir en økning på 101,0 prosent. Inntekten i perioden doblet seg altså i denne perioden. Men prisen på bensin doblet seg også. Forskjellen i økning er veldig liten. Inntekten økte med 101,0 prosent, mens bensinprisen økte med 100,4 prosent. Den gjennomsnittlige nettoinntekten steg altså omtrent like mye i prosent som bensinprisen. Det vil si at vi i 2024 måtte jobbe omtrent like mye som vi gjorde i 2005 for å kunne kjøpe den samme mengden bensin.
Svaret er: Bensinen var billigere i 2005 enn i 2024 sammenliknet med det generelle prisnivået, men i forhold til lønnsnivået var bensinen omtrent like dyr.
Film: Reallønn
Under kan du se en film (lengde 0:45) om hvordan du regner ut reallønn.