Kroneverdi, reallønn og nominell lønn

Kroneverdi

Vi kan seie at ei krone i 1970 var meir verd enn ei krone i januar 2026. For å kunne samanlikne verdien av ei krone til ulike tider innfører vi omgrepet kroneverdi. Kroneverdien følger konsumprisindeksen etter formelen nedanfor.

Definisjon på kroneverdi

$\mathrm{Kroneverdi}=\frac{100}{\mathrm{konsumprisindeks}}$

Legg merke til at konsumprisindeks (KPI) og kroneverdi er omvendt proporsjonale storleikar (sjå teorisida "Omvend proporsjonalitet").

I Statistikkbanken kan du sjå konsumprisindeksar heilt tilbake til 1920. I utrekningane på denne sida bruker vi 2025 som basisår og tal frå Statistisk sentralbyrå (2026b).

Kva var kroneverdien i basisåret?

${\mathrm{Kroneverdi}}_{2025}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{2025}}=\frac{100}{100}=1$

Dersom vi ser på eit år før 2025, som til dømes 1970, var konsumprisindeksen mindre enn 100, han var 9,3. Ser du at kroneverdien då var større enn 1?

${\mathrm{Kroneverdi}}_{1970}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{1970}}=\frac{100}{9,3}=10,75$

Etter 2025 har konsumprisindeksen vore større enn 100. Ser du at kroneverdien då blir mindre enn 1? Vi reknar ut kroneverdien for januar 2026 då indeksen var 101,6.

${\mathrm{Kroneverdi}}_{\mathrm{jan} 2026}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{\mathrm{jan} 2026}}=\frac{100}{101,6}=0,98$

Etter kvart som åra går og prisane (konsumprisindeksen) stig, blir kroneverdien mindre og mindre.

Legg merke til at vi her snakkar om den historiske kroneverdien internt i Noreg. Vi må ikkje forveksle denne historiske kroneverdien med "kroneverdien" i forhold til utanlandsk valuta.

Reallønn og nominell lønn

Nominell lønn er det vi vanlegvis kallar lønn. Når du avtaler lønn med arbeidsgivaren din, er det nominell lønn det er snakk om.

Reallønn er ikkje ei verkeleg lønn, men ho fortel kor stor den nominelle lønna er i forhold til prisnivået i samfunnet.

Dersom den nominelle lønna frå eit år til eit anna stig like mykje som prisane, er reallønna den same. Arbeidstakarar flest ønsker at den nominelle lønna skal stige meir enn prisane. Dei ønsker at reallønna skal stige.

Døme: Reallønna til Grete

I 2023 hadde Grete ei nominell lønn på 520 000 kroner. Då var konsumprisindeksen 94,1. I 2024, året etter, hadde ho ei nominell lønn på 536 640 kroner. Då var konsumprisindeksen 97,1.

Vi reknar ut vekstfaktoren for stigninga i konsumprisindeksen:

$\frac{97,1}{94,1}=1,032$

Konsumprisindeksen steig med 3,2 prosent på dei to åra. Vi reknar ut vekstfaktoren for lønnsauken:

$\frac{536 640 \mathrm{kr}}{520 000 \mathrm{kr}}=1,032$

Lønna steig òg med 3,2 prosent. Lønna steig like mykje som prisane. Grete fekk derfor ikkje betre råd i 2024 enn i 2023. Då kan vi òg seie at ho ikkje fekk større kjøpekraft i 2024 enn i 2023, og reallønna hennar var den same i dei to åra.

I staden for å rekne ut kor mange prosent den nominelle lønna endrar seg, kan vi rekne ut kva denne lønna svarte til i basisåret. Det er denne lønna vi kallar reallønn. På tilsvarande måte som for prisar og prisindeksar vil forholdet mellom reallønn og nominell lønn vere lik forholdet mellom indeksen i basisåret (100) og konsumprisindeksen for årstalet for den nominelle lønna. (Sjå teorisida "Prisindeks og konsumprisindeks".)

Vi bruker formelen på dømet ovanfor. Reallønn for 2023:

$\begin{array}{rcl}\frac{x}{520 000}& = & \frac{100}{94,1}\\ & & \\ \frac{\cancel{520 000}·x}{\cancel{520 000}}& =& \frac{100}{94,1}·520 000\\ & & \\ x& =& 552 604\end{array}$

Gretes reallønn i 2023 var 552 604 kroner.

Reallønn for 2024:

$\begin{array}{rcl} \frac{x}{536 640}& = & \frac{100}{97,1}\\ & & \\ \frac{\cancel{536 640}·x}{\cancel{536 640}}& =& \frac{100}{97,1}·536 640\\ & & \\ x& =& 552 667\end{array}$

Gretes reallønn i 2024 var 552 667 kroner.

Slike likningar kan òg løysast med CAS i GeoGebra.

Vi ser at reallønna var omtrent den same i 2015 og i 2017.

Reallønna fortel oss kor mykje den nominelle lønna ville ha vore i basisåret dersom kjøpekrafta skulle vore den same. I basisåret har nominell lønn og reallønn same verdi.

🤔 Kvifor fekk vi ikkje nøyaktig same reallønn i 2023 som i 2024 når vi lenger oppe rekna ut at både lønna og konsumprisindeksen steig like mykje (3,2 prosent)?

Døme: Den nominelle lønna til Trine

Reallønna til Trine var 550 000 kroner i 2006. Konsumprisindeksen dette året var 61,1. Vi vil finne den nominelle lønna til Trine i 2006.

$\begin{array}{rcl} \frac{x}{550 000}& = & \frac{61,1}{100}\\ & & \\ \frac{\cancel{550 000}·x}{\cancel{550 000}}& =& \frac{61,1·550 000}{100}\\ & & \\ x& =& 336 050\end{array}$

Den nominelle lønna til Trine var 336 050 kroner i 2006.

Bensinprisen

Vi ser no på den same problemstillinga som i teorisida "Prisindeks og konsumprisindeks".

Var bensinen billigare i 2005 enn i 2024? På sida om prisindeksar fann vi at konsumprisindeksen hadde auka med 62,6 prosent, mens bensinprisen hadde stige med 100,4 prosent i dette tidsrommet. Ut frå det slo vi fast at bensinen var billigare i 2005 enn i 2024 samanlikna med den generelle prisutviklinga.

Det er òg mogleg å samanlikne prisutviklinga på bensin i denne perioden med lønnsutviklinga.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var nettoinntekta (alminneleg inntekt etter særfrådrag) per innbyggar i Noreg 236 200 kroner i 2005, og i 2024 var ho 474 700 kroner (Statistisk sentralbyrå, 2026a). Vi reknar ut auken i prosent.

$\frac{474 700 \mathrm{kr}}{236 200 \mathrm{kr}}=2,010$

Dette gir ein auke på 101,0 prosent. Inntekta i perioden dobla seg altså i denne perioden. Men prisen på bensin dobla seg òg. Forskjellen i auke er veldig liten. Inntekta auka med 101,0 prosent, mens bensinprisen auka med 100,4 prosent. Den gjennomsnittlege nettoinntekta steig altså omtrent like mykje i prosent som bensinprisen. Det vil seie at vi i 2024 måtte jobbe omtrent like mykje som vi gjorde i 2005 for å kunne kjøpe den same mengda bensin.

Svaret er: Bensinen var billigare i 2005 enn i 2024 samanlikna med det generelle prisnivået, men i forhold til lønnsnivået var bensinen omtrent like dyr.

Film: Reallønn

Under kan du sjå ein film (lengde 0:45) om korleis du reknar ut reallønn.