Definisjonen av den deriverte

Vi benytter oss av samme prinsipp som vi brukte for å finne en tilnærmet verdi for den momentane vekstfarten.
Vi tar utgangspunkt i en tilfeldig funksjon .
Vi tegner grafen til funksjonen, velger en tilfeldig -verdi og får et punkt på grafen .
Vi ønsker å finne vekstfarten til funksjonen for akkurat denne -verdien.
Vi gir et tillegg og får et nytt punkt på grafen, .
Vi trekker en sekant (grønn linje) gjennom punktene og .
Vi regner ut stigningstallet for denne linja:
Vi har da funnet et uttrykk for gjennomsnittlig vekstfart fra A til B.
Vi lar nå punktet nærme seg punktet . Vi lar altså gå mot null.
Da vil sekanten (grønn) gradvis nærme seg til å bli en tangent (rød linje) til kurven i .
Stigningstallet (brattheten) til denne tangenten forteller hvor fort kurven vokser akkurat her. Vi kaller dette stigningstallet for den momentane veksten i punktet eller den deriverte til i punktet. Vi skriver og leser « derivert av ».
Legg merke til at tegnet for den deriverte er en liten apostrof.
Den deriverte
Vi ser på grafen ovenfor.
, som leses "f derivert av f", er den verdien
nærmer seg mot når går mot null.
Den deriverte i et punkt er stigningstallet til tangenten til grafen i dette punktet.
Den deriverte i et punkt og den momentane vekstfarten i punktet er det samme.
Den deriverte funksjonen
Definisjonen av den deriverte er en lokal definisjon. Den sier noe om verdien av den deriverte i et punkt, nemlig punktet med førstekoordinaten . Hvis vi nå betrakter alle verdier av i definisjonsområdet til, får vi en ny funksjon, den deriverte funksjonen som til hver verdi av har -verdien . Det er denne funksjonen vi kaller den deriverte funksjonen.
Derivere betyr "å utlede eller avlede" og er en ny funksjon som vi har utledet fra .
Hvordan finne verdier for momentan vekstfart (den deriverte) grafisk

Den momentane vekstfarten eller den deriverte av når for eksempel, er altså det samme som stigningstallet for tangenten til kurven når.
Vi kan finne en verdi for denne vekstfarten grafisk ved å tegne grafen til og tangenten til når .
Vi ser at tangenten har stigningstallet . Den momentane vekstfarten er altså lik når
.
Den deriverte av når er . Vi skriver
.
Hvordan regne ut verdier for den deriverte ved å bruke definisjonen
Vi vil nå regne oss fram til den deriverte til når .
Vi husker at definisjonen på den deriverte er den verdien som nærmer seg mot når går mot null.
Hvordan finner vi så?
er det uttrykket du får når du bytter ut med i funksjonsuttrykket.

Det gir
(Husk at er én variabel.)
Når blir mer og mer lik null, så må jobli mer og mer lik . Derfor vil nærme seg når går mot null.
Vi har nå funnet at når, så er.
Da kan vi regne ut.
Den deriverte funksjonen til ,, er en ny funksjon og er definert for alle verdier av i definisjonsområdet til .
Vi kan bruke denne funksjonen til å finne den momentane vekstfarten for alle verdier av i definisjonsområdet til .
For eksempel er. Den momentane vekstfarten når er lik .