Priskalkyler i håndverksbedrifter

Hvordan sikre overskudd?

Alle bedrifter må gå med overskudd for å tjene penger. Et byggefirma må ta så mye betalt for oppdragene sine at de oppnår dette.

🤔 Tenk først over: På hvilke måter skaffer byggefirmaet seg overskudd gjennom oppdragene sine?

Utregning av timepris

Hvordan kan en håndverksbedrift finne fram til hvilken timepris de skal benytte når de fakturerer kundene sine for oppdrag? Ett utgangspunkt er å finne den timeprisen som gjør at byggefirmaet får dekket kostnadene sine. Her mener vi alle kostnader unntatt til varer og materialer som blir fakturert kundene direkte. Her skal vi bruke et lite byggefirma som eksempel og se på hvordan de kan gå fram for å regne ut timeprisen til kundene sine.

Disponible arbeidstimer for oppdrag

Byggefirmaet må først finne ut hvor mange arbeidstimer de kan fakturere i løpet av et år. Det er ikke mulig å ha en bygningsarbeider ute i inntektsbringende arbeid 52 uker i året. Ferier, helligdager, fravær og kursing må også regnes inn. La oss si at en bygningsarbeider kan være disponibel for oppdrag 5 dager i uka 42 uker i året. Vi regner en arbeidsdag til 7,5 timer.

Prøv selv: Hvor mange disponible arbeidstimer for oppdrag har en bygningsarbeider i året da?

Salgbare arbeidstimer

Det er ikke sikkert at byggefirmaet har så mye å gjøre at alle kan være ute på oppdrag i hele den tida de er disponible for oppdrag. Vi antar i dette eksempelet at i gjennomsnitt er en bygningsarbeider ute på oppdrag i 80 prosent av den disponible tida for oppdrag. Vi sier at de salgbare arbeidstimene eller utnyttelsesgraden er 80 prosent av den disponible arbeidstida.

Prøv selv: Hvor mange salgbare timer vil en bygningsarbeider i firmaet over ha i året dersom vi tar utgangspunkt i en utnyttelsesgrad på 80 prosent?

Hvis byggefirmaet har fem bygningsarbeidere, vil det totale antallet salgbare timer bli

$1 260 \mathrm{h}·5=6 300 \mathrm{h}$

Beregning av timepris

Kostpris per time

Inntektene fra de salgbare arbeidstimene må dekke kostnadene bedriften har. Her må alle kostnadene tas med, både lønnskostnader, administrasjonskostnader, husleie og andre faste kostnader bedriften har i løpet av et år. Det eneste som ikke skal med, er materialkostnader, kjørekostnader og annet som kundene blir fakturert for i tillegg til timeprisen.

I noen av oppgavene skal du ut ifra oppgitte opplysninger regne ut de totale kostnadene selv. I eksempelet her antar vi at byggefirmaet har kostnader på 3 500 000 kroner per år.

🤔Tenk over: Hva må timeprisen være for at inntektene fra arbeidstimene akkurat skal dekke de totale kostnadene? Denne timeprisen kaller vi kostprisen per time.

Fortjeneste

For å få et overskudd fra arbeidstimene må bedriften legge til en fortjeneste på kostprisen. Byggefirmaet ønsker en fortjeneste på 15 prosent på arbeidstimene. En fortjeneste på 15 prosent betyr at timeprisen skal øke med 15 prosent, det vil si at vekstfaktoren er $100 \% +15 \% =115 \%=1,15$. Timeprisen blir da

$556 \mathrm{kr}·1,15=639 \mathrm{kr}$

Timepris med merverdiavgift

Merk at timeprisen vi har kommet fram til, er timepris uten merverdiavgift. Kunder må betale timepris med merverdiavgift.

Prøv selv: Hva blir merverdiavgiften i kroner og timeprisen med merverdiavgift ut til kunder når merverdiavgiften er 25 prosent?

Beregning av pris på et oppdrag

Vi ser her på et eksempel der byggefirmaet skal lage en platting. Forbruket av materialer er som følger:

Byggefirmaet kalkulerer med at én bygningsarbeider bruker én dag på denne jobben.

Beregning av pris: påslagsmetoden

En enkel måte å beregne pris på materialene som brukes i oppdraget, er å bruke påslagsmetoden. Ved å gange innkjøpsprisen med påslagstallet får vi salgsprisen med merverdiavgift. Her skal vi bruke påslagstallet 2 på alt materialet.

🤔 Tenk over: Hva betyr det i praksis at påslagstallet er 2?

🤔 Tenk over: Hvor mange prosent øker prisen på materialet ut til kunden?

Vi bruker et regneark til prisberegningen. Regnearket kan se slik ut:

Kunden må betale 10 735,50 kroner for plattingen.

Prøv å lage dette regnearket selv! Bruk som vanlig mest mulig formler slik at det er regnearket som gjør beregningene – ikke du.

Merverdiavgift

Når kunden får fakturaen, skal det være spesifisert hvor stor merverdiavgiften er. Siden prisen til kunden er inkludert merverdiavgift og merverdiavgiften er 25 prosent, vil prisen til kunden tilsvare 125 prosent. Vekstfaktoren er derfor 1,25. Prisen uten merverdiavgiften blir

$\frac{10 736,50 \mathrm{kr}}{1,25}=8 589,20 \mathrm{kr}$

Merverdiavgiften er 25 prosent av dette og blir

$8 589,20 \mathrm{kr}·0,25=2 147,30 \mathrm{kr}$

Alternativt kan vi regne slik:

$10 736,50 \mathrm{kr}-8 589,20 \mathrm{kr}=2 147,30 \mathrm{kr}$

Nedenfor kan du laste ned det ferdige regnearket der vi har tatt inn beregningene av merverdiavgiften nederst.

Regnearkfil til prisberegning

• Priskalkulering(XLSX)