Utvikling av tegneserie

Film: Camilla Collett som tegneserie

I filmen under (lengde 5:18) får du et lite blikk inn i hvordan tekstforfatter Birgitte Kleivset og tegneseriekunstner Ronny Haugeland samarbeidet om tegneseriestripene om Camilla Collett.

En historie fortalt gjennom tekst og tegninger

Gjennom de fire rutene under får vi vite hvor Camilla Collett vokste opp, og hvordan hun opplevde forskjellsbehandling i barndommen. Hun hører om Grunnloven og dagdrømmer om hvordan hun skal bli med og feire denne, men detter i bakken når hun blir minnet om kravene som stilles til henne som jente.

Historien blir fortalt med humor, og tegningene har informasjon om hvor dette er, hvem som sier hva, og hva Camilla tenker. Tegningene har en organisk strek og flater som har gode kontraster. Tegneren varierer perspektivet og komposisjonene. Han får til bevegelse, selv om tegningene står stille, og vi kan forestille oss lyden av 17. mai-toget og av at Camilla deiser i bakken.

Alt er lov i tegneserier

I stripa under er det den voksne Camilla som forteller om seg selv og om hvordan hun opplevde seg selv i ungdomsårene. Han har tegnet den voksne Camilla som et snakkende hode nede i hjørnet av rutene. Slik lar tegneren den voksne Camilla være forteller i historien om egen ungdomstid. I en tegneseriestripe kan du være kreativ og finne på løsninger selv. Så lenge det kommuniserer det du vil fortelle, er alt lov.

Varierte oppsett

Tegneseriefortellingen om Camilla Collett er lengre enn mange andre tegneserier. Da er det nødvendig å variere oppsettet for hver del av fortellingen. De første fire eksemplene i denne artikkelen er satt opp som fire bilder, eller ruter, men de er satt opp litt ulikt. Ved å variere oppsettet unngår du at tegneserien blir ensformig og kjedelig.

Hovedpersonen henvender seg direkte til leseren

I eksempelet under er det bare en enkelt tegning. Camilla er nå ei gammel dame og hun henvender seg direkte til oss. Vi får vite at hun er på et pensjonat i Paris, og hun deler noen tanker om forfatterskapet sitt med oss. Dette er en fin måte å få fortellingen til å stoppe litt opp på, og vi som lesere får noe å tenke over.

Tips til deg som skal lage en tegneserie

Karakterer og miljø

En tegneserie har ofte en eller flere faste karakterer som er plassert i et eget miljø. Andre serier har ingen faste karakterer, men beskriver ulike situasjoner vi kan kjenne oss igjen i. Gjerne med et poeng og med en humoristisk vinkling.

Visuelle virkemidler

Du kan ofte kjenne igjen et visuelt uttrykk som er typisk for serieskaperen. Bruk de visuelle virkemidlene du har lært om, for å skape din egen stil på tegneserien. Stikkord er strek, fargepalett, komposisjonsprinsipper og oppsett av rutene.

Historien

En komplisert historie må forenkles slik at den kan formidles effektivt gjennom tegninger. En tegneseriestripe kan bestå av for eksempel tre–fire bilder som skildrer en situasjon, og som gjerne ender opp med et humoristisk poeng.

Snakke- og effektlydbobler

Under ser du et utvalg av snakkebobler som er vanlige i tegneserier. Du kan gjøre disse om til din stil og bruke dem på din måte.

Oppsett av stripene

Illustrasjonen under viser hvordan du kan sette opp rutene i fortellingen. Disse kan kanskje hjelpe deg i gang med å skape din egen tegneserie. Bruk kreativiteten din, og utforsk hvilken stil som passer best for den fortellingen du vil formidle.