Bildekunst i romantikken
Film om romantikken
Filmen under (lengde 2:13) viser hvilke strømninger som preget romantikken som periode.
Romantikken
I romantikken ble individet plassert i sentrum. Kunstnernes egne følelser, tolkninger og fantasi fikk stor plass i kunsten. I stedet for å kopiere gamle former skulle de nå skape sine egne uttrykk.
Romantikken kom etter nyklassisismen på slutten på 1700-tallet og varte til rundt 1850.
Med romantikken fikk vi:
Nytt syn på kunst og kunstnere: Kunstnerne skulle vise sin egen personlighet gjennom kunsten, og de mente det var viktig å ha frihet til å uttrykke seg.
Dyrking av følelseslivet: Følelser og fantasi ble vurdert høyere enn kunnskap og fornuft.
Religiøst natursyn: Naturen ble sett på som en levende ånd, og naturen ble vurdert høyere enn sivilisasjonen. Romantikkens syn på naturen gjorde at landskaper ble dominerende i bildekunsten.
Sterk interesse for folkekulturen.
Middelalderen som inspirasjonskilde: De så tilbake til ei tid der de mente at religion og følelser hadde en viktig plass i menneskenes liv.
Bildekunst
Romantikken omfatter mange forskjellige stiler og motiver, som stemningsfulle landskapsbilder, historiemalerier og skildringer av folkeliv. Folk var opptatt av temaer som styrket nasjonalfølelsen. Vi ser også en fascinasjon av drømmer og eksotiske scener.
Paris var et kulturelt sentrum i Europa. Dit kom kunstnere fra ulike land for å studere og være en del av kunstmiljøet. Kunstnerne hadde forskjellige kulturelle bakgrunner og ble påvirket av romantikken på ulike måter.
Vi skal se nærmere på noen utvalgte kunstnere.
Eugène Delacroix (1798–1863)
Eugène Delacroix, fra Frankrike, blir sett på som en av de største malerne fra den romantiske perioden. Verkene hans er fulle av handling og av og figurer i bevegelse. Han var spesielt dyktig i fargebruk og satte ofte komplementærfarger mot hverandre. Bildene hans har ofte tradisjonell og klassisk oppbygning, men han maler med en ny og sterk dynamikk. Penselstrøkene er raske og livlige, og over tid utviklet han en teknikk med rene fargeflekker.
Théodore Géricault (1791–1824)
Sammen med Delacroix er Théodore Géricault kjent for å ha startet den romantiske perioden i kunsten. Géricaults kunst var dramatisk, som vi ser i verket De overlevende fra Medusa. Kombinasjonen av sterke følelser og dramatikk kan gjøre sterkt inntrykk på den som ser på bildet. Størrelsen på maleriet (4,91 x 7,16 meter) og perspektivet innover kan gi tilskueren en følelse av å være til stede.
Nærmere beskrivelse av De overlevende fra Medusa
Kontekst
De overlevende fra Medusa forteller om en fransk fregatt som grunnstøtte utenfor Marokko i 1816. Det var ikke nok livbåter, og de bygget en flåte som drev rundt på havet i 27 dager. Kapteinen reddet seg selv og de passasjerene som hadde høyest rang, og overlot de andre til sin egen skjebne.
Komposisjon
Maleriet har en klassisk oppbygning der figurene er plassert i to akser som symboliserer henholdsvis håp og håpløshet.
Den positive aksen i maleriet er en klar diagonal som strekker seg fra hjørnet nederst til venstre og opp til det øvre høyre hjørnet i maleriet. Ved å følge denne aksen føres blikket vårt opp mot mannen som vinker etter hjelp med ei skjorte, og videre mot det lille skipet i det fjerne, som representerer håpet om å overleve. Aksen går fra død til håp.
Den andre, som vi kan kalle håpløshetens akse, starter fra den døde kroppen nederst til høyre og går via seilet mot flodbølgen øverst til venstre, som truer med å skylle over og ødelegge flåten.
Elementene i komposisjonen danner også to pyramider, som vi har markert i bildet under. Den røde pyramideformen peker mot håpet: mannen som vinker og skipet i horisonten (markert med en svart sirkel). Den blå pyramiden går fra et døende mannskap og opp mot ei ødelagt mast.
Fordypning
Dersom du vil lære mer om maleriet, kan du gå inn på:
Théodore Géricault, Raft of the Medusa på nettsidene til Smarthistory.
Francisco de Goya (1746–1828)
Goya var en spansk maler som har hatt stor betydning for europeisk kunst. Han var mest produktiv rundt år 1800. I begynnelsen malte han gjerne muntre motiver. Men etter at han ble syk og mistet hørselen, ble bildene hans mer dystre, både i motiver og farger.
Selv om Goya malte innenfor romantikken, utviklet han seg til å bli en samfunnskritisk kunstner, som kunne ta opp politiske temaer i bildene sine.
Henrettelsene 3. mai 1808 skildrer en historisk hendelse. Det spanske folket gjorde opprør da Napoleons tropper marsjerte inn i Madrid. Men bildet skiller seg ut fra tidligere historiemalerier når Goya viser den brutale krigen sett fra ofrenes side.
Goya var en nyskapende kunstner og har inspirert mange som kom etter ham. Han brukte hele fargepaletten i livlige komposisjoner, og bildene hans kunne ha et impresjonistisk preg. Det vil si at maleren var opptatt av å fange lyset og skildre stemninger gjennom løse malestrøk.
Caspar David Friedrich (1774—1840)
Caspar David Friedrich er den mest kjente representanten for tysk, romantisk maleri. Landskapsmaleriet hadde tidligere vært sett på som en ubetydelig sjanger, men ble en av de viktigste kunstformene tidlig på 1800-tallet.
I bildene hans er menneskene ofte små og sårbare i møte med den mektige naturen. Han utviklet en unik stil der komposisjon, linjer og farger skulle formidle følelser av uendelighet og av noe mystisk. Vitenskapsmenn syntes også bildene var interessante på grunn av de grundige studiene han gjorde av naturen.
William Turner (1775–1851)
William Turner var en av Storbritannias største landskapsmalere. Han utforsket nye teknikker, noe som gjorde ham viktig for utviklingen av olje- og akvarellmaleriet.
Turner var tidlig inspirert av klassisk fransk landskapsmaleri fra barokken, men han ønsket å skape sine egne, unike verk. Flere malerier viser hvor opptatt han var lys og bevegelse. Dette var banebrytende og inspirerte impresjonistene som kom etter ham. De brukte ofte lyse, klare farger og malte med korte, hurtige penselstrøk for å skape en følelse av bevegelse og lys.
