Nasjonalromantikken i Norge

Film om romantikken

Romantikken kom seinere til Norge enn til andre land. Mens strømningen tok slutt i Europa allerede rundt 1830, fikk den stor betydning i Norge i den første halvdelen av 1800-tallet. I filmen under (lengde: 5:05) presenterer Per Thomas Andersen kjennetegn på romantikken som periode og viser hvordan den utviklet seg i Norge.

Malerkunst

Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, og landet ble selvstendig i 1905 etter å ha vært i union med Sverige gjennom 1800-tallet. Tidsrommet mellom 1814 og 1905 har senere blitt kalt Gullalderen i norsk malerkunst. I denne perioden bidro malerkunsten sterkt til å utvikle nasjonal identitet. Da var landskapsmalerier og folkelivsskildringer de viktigste kategoriene. Landskapsmaleriene skulle være storslagne og understreke dramatikken i den norske naturen. Det norske folket ble gjerne skildret som bønder i fargerike folkedrakter. Kunstnerne la vekt på at detaljene på draktene skulle være korrekte.

Norge hadde ikke eget kunstakademi, og kunstnerne fra perioden ble utdannet ved akademiene i Dresden og Düsseldorf i Tyskland. Men de norske kunstnerne reiste ofte hjem til Norge for å utforske det typisk norske i naturen og folkelivet. Skissene tok de med tilbake til akademiet hvor verkene ble til.

J. C. Dahl (1788–1857)

Johan Christian Dahl regnes som den første store landskapsmaleren i Norge. Dahl ble født i Bergen. Her gikk han i lære som håndverks- og dekorasjonsmaler. Velstående borgere så talentet hans og sendte ham til København for å studere malerkunst. Senere ble han professor i malerkunst ved kunstakademiet i Dresden.

For Dahl var ikke naturen bare et landskap – den var et uttrykk for Norges identitet og karakter. For eksempel ble bjørka ofte sett på som et symbol på Norge. Den kan vokse i magert jordsmonn og kan sammenliknes med det norske folket som kom fra fattige kår og oppnådde selvstendighet gjennom hardt arbeid.

Film: En mosaikk av skisser

I filmen fra Nasjonalmuseet under (lengde 2:38) ser vi hvordan J. C. Dahl bygget opp bildene sine på grunnlag av skisser han tegnet på studiereisene sine i Norge. Etterpå ferdigstilte han maleriene i atelieret.

Adolph Tidemand (1814–1876)

Adolph Tidemand er en av Norges mest folkekjære malere. Han skildret den norske bondens tradisjoner og levesett og laget nøyaktige gjengivelser av folkedraktene. Bøndene ble gjerne framstilte som sterke og høyreiste. En blanding av realisme og romantikk preget malestilen hans. Senere har han blitt kritisert for å gi et idealisert bilde av folkelivet.

Tidemands verk er ofte en situasjonsbeskrivelse. Det ser vi eksempel på i Bestemors brudekrone (1873). Maleriet er både idyllisk og nostalgisk. Ei bestemor viser den vakre brudekrona si til barnebarna. De virker høytidelige, og vi forstår at dette er et fortrolig øyeblikk. Klesdrakter og interiør er detaljert og nøyaktig gjengitt. Komposisjonen er i hovedsak er knyttet opp mot den eldre kvinnen. Tidemand er kjent for å bruke dramatisk lys for å vise fram det viktigste i bildene sine. I dette maleriet framhever lyset uttrykkene i ansiktene, og maleriet er preget av ro.

Hans Gude (1825–1903)

Hans Gude var også en sentral maler i nasjonalromantikken. Han var professor innen landskapsmaleri ved akademiene i Düsseldorf, Karlsruhe og Berlin.

Da han malte Brenning ved Hankø (1890) brukte han forstudier av luft og skyformasjoner for å skape stemning i verket. Personene og seilbåten er ikke hovedelementet, men underordnet i komposisjonen. De er med på å understreke kreftene i naturen. I forgrunnen ser vi skjær og bølger som bryter mot land, mellomgrunnen er havet, seilbåten og bølgene. Bakgrunnen viser skyer som mørkner, og en storm som er i emning.

Brudeferden i Hardanger (1848)

Tidemann spesialiserte seg på å male figurer, og Gude var ekspert på å gjengi landskapet. Sammen skapte de et av Norges mest berømte malerier: Brudeferd i Hardanger (1848) og fire andre bilder, alle med mennesker ute i båt som motiv.

Christian Skredsvig (1854–1924)

Christian Skredsvig malte landskap, dyr, portretter og folkelivsskildringer. Han gikk på tegneskole i Christiania og hadde senere flere studiereiser og opphold i Europa. Skredsvig var en av de første norske malerne som etter inspirasjon fra franske malere begynte å male ute i friluft.

Film om Menneskesønnen

Menneskesønnen (1891) er et av Skredsvigs mest kjente malerier. Det ble mottatt med skepsis og skapte samfunnsdebatt. I denne filmen fra Nasjonalmuseet (lengde 2:26) får vi høre mer om motivet og se hvordan de monterer det store maleriet på hele 3,24 x 4,52 meter.