Nyklassisisme

Film om opplysningstid og klassisisme

Klassisisme refererer til kunst, litteratur og arkitektur som bygger på tradisjoner som går tilbake til den greske og romerske antikken. I filmen under (lengde 2:01) blir du kjent med den historiske perioden på 1700-tallet.

Bildekunst i nyklassisismen

Etter den overdådige stilen i barokken vendte kunstnerne tilbake til idealene fra antikken, både når det gjaldt stil og motivvalg. Temaene hentet de fra historien og fra gresk og romersk mytologi. Den nye interessen for fortida gjorde at stilen ble kalt klassisisme.

Perioden er knyttet til opplysningstida, hvor fornuft og logikk ble viktig. Kunstnerne fulgte strenge regler når de skulle bygge opp et bilde, for idealet var enkle og harmoniske komposisjoner. De var opptatt av linjene i motivet og brukte klare farger i maleriene. Samtidig studerte de hvordan lys påvirker farger og former, og brukte dette til å skape dybde i bildene. Landskapsbildene skulle vise fram skjønnheten i naturen.

I Frankrike ble malerkunsten påvirket av store politiske hendelser. Før og under den franske revolusjonen (1789–1799) kom en ny trend. Motivet skulle vise heltemot og moralsk styrke. Gjennom bildekunsten kunne kunstnerne vise fram verdier som også ble verdsatt i den romerske republikken.

Jacques-Louis David (1748–1825)

Jacques-Louis David var den uoffisielle maleren til den franske revolusjons-regjeringen. Dette kommer klart fram når han maler Marats død. Maleriet er inspirert av renessansekunstnere, men også av Caravaggios lyssetting, fargebruk og komposisjon.

Etter revolusjonen snudde David politisk. Nå så han på Napoleon som Frankrikes politiske frelser. Dette er tydelig i kunstverket som viser kroningen av Napoleon til keiser. Maleriet viser Napoleons makt ved at han kroner seg selv, istedenfor å la paven gjøre det.

Lyset framhever Napoleon som hovedperson. Klesdraktene og søylene i rommet understreker det høytidelige i den historiske hendelsen.

Motivene i disse to maleriene viser en politisk motsetning. Men kunstneren bruker farger, komposisjon og lyssetting etter klassiske regler i begge bildene.

Jean Auguste Dominique Ingres (1780- 1867)

Jean Auguste Dominique Ingres er en av de mest betydningsfulle franske kunstnerne i første del av 1800-tallet.

Ingres var en svært dyktig tegner og opptatt av linje- og fargebruk. I selvportrettet hans ser vi en klassisk komposisjon med lys som framhever trekkene i ansiktet hans. Fargene i maleriet og teksturen i klærne understreker de klare nyansene i huden.

Kunstverket Hvilende odalisk viser hvor dyktig han var teknisk. Også her framhever han huden ved å male stoffene detaljert og bruke mørke farger rundt kvinnen. En odalisk er en slavinne i et harem. Motiver fra eksotiske land er mer typisk for romantikken som kunsthistorisk periode, men linje- og fargebruken er klassisistisk.

Angelika Kauffmann (1741–1801)

Angelika Kauffman var fra Sveits og ble den første kjente kvinnelige historiemaleren i Europa. Som ung reiste hun på studieturer til Italia og kopierte verk av kjente kunstnere. I 1766 var hun med på å grunnlegge Royal Academy of Arts i London.

Kauffmann spesialiserte seg på portretter og historiemalerier, og hun ble berømt i sin egen tid. Maleriene hennes var ofte patriotiske, og modellene var gjerne kledd i antikke klesdrakter. Hun kunne la modellene sine opptre som allegoriske figurer, for eksempel som kjærlighetsgudinnen Venus.

Hva har du lært?