Hopp til innhold
Fagartikkel

Taushetsplikt for helsepersonell

Taushetsplikten innebærer at du som helsepersonell ikke kan dele opplysninger om pasienter og brukere uten deres samtykke. Formålet med taushetsplikten er å sikre at personer ikke unnlater å søke helsehjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til deres personlige opplysninger.

Nødvendige helseopplysninger

Det er avgjørende for helsetjenesten å få tilgang til nødvendige helseopplysninger for å kunne gi best mulig helsehjelp. Taushetsplikten er viktig for at pasienten skal ha tillit til at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp, ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til uvedkommende. I tillegg til helseopplysninger omfatter taushetsplikten også annen taushetsbelagt informasjon. Det kan for eksempel være opplysninger om sosiale relasjoner, smittsomme sykdommer, bruk av rusmidler eller andre forhold som kan ha betydning for den medisinske behandlingen.

Omfang og varighet

Taushetsplikten skal sikre at personlige opplysninger om pasienten ikke kommer på avveie. Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell. Det innebærer at kun personell som deltar i behandlingen, får opplysninger som er nødvendig for helsehjelpen, og kun dersom pasienten ikke motsetter seg at opplysningene deles. Pasienten må også gi sitt samtykke til at du som helsepersonell kan gi opplysninger til pårørende.

Taushetsplikten gjelder for alle opplysninger du får kjennskap til i egenskap av å være helsepersonell, også om dette er opplysninger du får på fritiden. Taushetsplikten gjelder hele livet selv om du slutter i jobben.

Aktiv og passiv taushetsplikt

Taushetsplikten for helsepersonell er både aktiv og passiv. Passiv taushetsplikt innebærer at helsepersonell må tie om pasientopplysninger og ikke avsløre informasjon til uvedkommende. Den aktive taushetsplikten krever at helsepersonell tar nødvendige grep for å sikre at ingen uvedkommende får tilgang til sensitiv informasjon.

Eksempler på aktiv taushetsplikt

Unngå synlige dokumenter
Dokumenter som inneholder pasientopplysninger, som henvisninger, epikriser eller huskelapper, skal ikke ligge synlige på skrivebordet.
Lukk døra
Sørg for at døra er lukket under konsultasjoner, for eksempel på lege- eller tannlegekontoret.
Vis diskresjon i samtaler
Tilpass stemmen, og unngå å snakke for høyt om sensitive opplysninger, særlig i åpne områder eller fellesområder.
Beskytt elektroniske systemer
Lås pc-skjermen når du forlater skrivepulten, og fjern utskrifter med pasientopplysninger umiddelbart fra skriveren.

Unntak fra taushetsplikten

I særlige tilfeller oppheves taushetsplikten av opplysnings- og meldingsplikt. I henhold til smittevernloven er det unntak fra taushetsplikten for å forhindre spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer, og meldeplikt til meldingssystemet for smittsomme sykdommer.

Som helsepersonell har du plikt til å varsle politi og brannvesen for å avverge alvorlig skade på personer eller eiendom. I tillegg skal du umiddelbart melde fra til barneverntjenesten

  • ved mistanke om at et barn blir eller vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt
  • når det er grunn til å tro at et barn ikke får nødvendig helsehjelp
  • dersom et barn viser alvorlige atferdsvansker eller misbruker rusmidler
  • ved mistanke om at et barn er eller kan bli offer for menneskehandel

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig at pasienter har tillit til at helsepersonell overholder taushetsplikten?
  2. Tenk over mulige situasjoner der en pasient ikke ønsker å oppgi nødvendige opplysninger om seg selv. Skriv ned stikkord om hva årsakene til dette kan være, og diskuter med medelever.
  3. Hvordan kan du som helsepersonell aktivt hindre at andre får kjennskap til eller tilgang til taushetsbelagte opplysninger? Diskuter i klassen.

Kilde

Helsedirektoratet. (2018, 28. juni). § 21. Hovedregel om taushetsplikt: Helsedirektoratets kommentarer. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/taushetsplikt-og-opplysningsrett/-21.hovedregel-om-taushetsplikt

Relatert innhold

Skrevet av Vigdis Haugan og Aleksandra Krogh.
Sist faglig oppdatert 26.11.2024