Makt og digital kommunikasjon

Da internett var nytt, var det mange som mente at dette ville være en fantastisk mulighet til å jevne ut maktforskjeller mellom vanlige folk og elitene. Mens de tradisjonelle mediene kun slipper til noen få utvalgte, kunne folk flest nå komme til med sine synspunkter og perspektiver.

Sosiale medier har også gitt oss helt nye verktøy for å organisere oss i grupper, noe som gir oss mer makt enn når vi opptrer som individer. Demonstrasjonene som startet den arabiske våren (en folkebevegelse for demokrati i 2011 i Midtøsten og Nord-Afrika), ble organisert via den nye plattformen Facebook. Dette fikk mange til å snakke om at internettet kunne bety en gullalder for demokratiet.

I dag er tonen mye mer pessimistisk. Internett og sosiale medier har blitt brukt av mektige aktører til å påvirke valg i flere demokratiske land, og det er stadig færre som bruker digitale plattformer til å ytre seg på grunn av det harde ytringsklimaet som har oppstått der.

Algoritmenes makt

Den som behersker spillereglene for kommunikasjonen på ulike plattformer, har også større muligheter til å ha innflytelse og bli hørt. Mye av makten i sosiale medier ligger i algoritmene, som på mange måter bestemmer hvem som får gjennomslag for sin stemme, og hvem som blir borte i mylderet av stemmer. Et problem med algoritmer er at de er forretningshemmeligheter, slik at de færreste vet hvordan de fungerer. Vi kan likevel se effektene av algoritmene. YouTube endret på algoritmene sine etter at mange påpekte at de automatisk ble anbefalt videoer med konspirasjonsteorier, selv om videoene de selv hadde søkt på, var fakta-baserte.

Asymmetrisk makt på nettet

En annen side ved digitale plattformer er at de kan gi noen tilgang til mye kunnskap om andre. Selskaper som Google og Meta (eier av Facebook) samler inn store mengder informasjon om brukerne, som igjen blir solgt videre til andre som ønsker å skreddersy budskap til utvalgte publikum. Denne tilgangen til kunnskap går ikke begge veier, og den gir den ene parten stor makt i kommunikasjonen.

Sensur på digitale plattformer

Plattformer som Twitter og YouTube gir vanlige enkeltpersoner muligheten til å nå ut til millioner av mennesker. Men disse plattformene kontrolleres av kommersielle aktører som ikke er underlagt den samme kontrollen som de tradisjonelle mediene. Instagram har egne regler for hva som er tillatt av innhold på sin plattform, slik som nakenhet. Dette høres kanskje rimelig ut, men mange har sett at dette forbudet rammer skeivt. Bilder av kropper som ikke følger standarden for skjønnhetsidealer, har blitt sensurert oftere enn "perfekte" kropper.

Utestenging

Eierne av de digitale plattformene kan på egen hånd bestemme seg for å utestenge enkeltpersoner fra å bruke plattformen sin, slik Donald Trump ble utestengt fra Twitter etter angrepet på Kongressen i USA 6. januar 2021. Selv om mange vil tenke at det var en fornuftig avgjørelse, er det samtidig bekymringsverdig at en slik beslutning kan tas uten at demokratiske institusjoner er involvert. Hvordan hadde reaksjonene vært om eierne av Twitter bestemte seg for å utestenge Greta Thunberg?

Det er mange innfallsvinkler til temaet makt på digitale kommunikasjonsplattformer. Selv om vi vet mer om konsekvensene av å bruke mange digitale kommunikasjonsmidler, er det likevel få alternativer til plattformene som kontrolleres av de store selskapene.

Det pågår diskusjoner i mange land om hvordan vi kan få lover og regler som regulerer plattformene, slik at vi hindrer at selskapene som eier dem, får for mye makt. Samtidig ser vi at Kina bruker denne teknologien til å overvåke og samle inn data om borgerne sine, som de deretter bruker til å straffe eller belønne dem med.

Meta og Google er globale selskaper, og det kan virke håpløst for et lite land som Norge å skulle regulere hvordan de arbeider. EU, derimot, har prøvd å begrense delingen av persondata fra Europa til USA, for å hindre at USAs etterretning samler inn data om europeiske borgere. Eierne av Facebook svarte på dette med å true med å legge ned tjenesten sin i Europa. Hva sier dette om hvor avhengige vi har blitt av tjenester som Facebook tilbyr, siden det virker som et ganske sterkt maktmiddel å true med å stenge ned Facebook for en hel verdensdel? Hva hadde konsekvensene blitt for det europeiske samfunnet om Facebook forsvant?

FN-sambandet. (2022, 22. april). Den arabiske våren. https://www.fn.no/Konflikter/den-arabiske-vaaren

Hern, A. (2020, 22. september). Facebook says it may quit Europe over ban on sharing data with US. The Guardian. https://www.theguardian.com/technology/2020/sep/22/facebook-says-it-may-quit-europe-over-ban-on-sharing-data-with-us

Weill, K. (2019, 25. januar). YouTube Tweaks Algorithm to Fight 9/11 Truthers, Flat Earthers, Miracle Cures. Daily Beast. https://www.thedailybeast.com/youtube-tweaks-algorithm-to-fight-911-truthers-flat-earthers-miracle-cures