Hvordan påvirker medier individet?

Helt siden antikken har nye medier skapt bekymringer for at de skal påvirke oss mennesker på en negativ måte. Sokrates hadde store bekymringer om kommunikasjon via penn og papir, fordi han var redd for at ungdommen ikke skulle klare å huske noe når de kunne skrive ned tankene sine, og at tanken kunne komme på avveie og komme i feil hender. (Furedi, 2015). Begrepet mediepanikk beskriver slike bekymringer om nye medier, som ikke alltid har et grunnlag.

Da telefonen kom, var det noen som var redde for at kvinner kom til å tilbringe hele dagen på telefonen, og i nyere tid har det vært bekymringer om at dataspill gjør ungdom voldelige. I dag er det mye snakk om effekten sosiale medier har på den mentale helsa til barn og unge.

Vi kan le av Sokrates sine bekymringer i dag, og de fleste har et mer nyansert syn på dataspill enn for kun et tiår tilbake. Med litt avstand ser vi at det er måten mediene blir brukt på som er problemet, ikke mediene selv. Stemmer dette for de nye, digitale mediene også? Vi vet kanskje mer om dette om ti år, med litt avstand til alt det nye.

Denne filmen om mediepanikk beskriver noen av bekymringene om hvordan media påvirker oss i dag:

Vi har lenge vært opptatte av hvordan massemediene påvirker oss som mennesker. Det har vært mye fokus på selve medieinnholdet, og hvordan de som sitter med makten har kunnet få støtte hos folket ved å formidle bestemte virkelighetsbilder eller ideologier gjennom media. Det har også vært bekymringer om at det å bli utsatt for innhold som for eksempel vold og seksualitet, påvirker unge mottakere til å bli mer voldelige eller ha mer sex.

Tanken som ligger bak, er at vi som mottakere lar oss påvirke av meldinger som formidles til oss gjennom ulike medier. Troen på at mediebudskap påvirker oss, er grunnen til at bedrifter og organisasjoner bruker så mye penger på å formidle reklamebudskap til oss. Men som med all annen kommunikasjon er mediekommunikasjon en kompleks prosess, og det er ikke slik at medieinnhold alltid når direkte fram til mottakeren og blir tolket etter avsenderens intensjoner.

Vi er ikke passive mottakere

Den britiske kultur-teoretikeren Stuart Hall brukte semiotikken og begrepene innkoding og avkoding for å beskrive mediekommunikasjon (Gripsrud, 2007). Semiotikk, eller tegnlære, handler om at tegnet ikke betyr noe i seg selv, men blir gitt mening av både mottaker og avsender.

Avsender innkoder et ønsket betydningsinnhold som bygger på sosiale og kulturelle oppfatninger. Mottakerne deler ikke nødvendigvis disse sosiale og kulturelle oppfatningene, og kan avkode mediekommunikasjonen på en annen måte enn det senderen ønsker seg.

Stuart Hall skilte mellom en dominerende lesning (avkoding) av mediebudskap, som er den som avsenderen ønsker, og en opposisjonell lesning, der mottakeren gjør motstand og avkoder meldingen på en måte som er i konflikt med intensjonen. Han hadde også en blandingskategori som han kalte en forhandlende lesning (Gripsrud, 2007).

Et eksempel:

Du er mottaker av et reklamebudskap fra en influenser på Instagram, i form av et bilde og tekst som fremstiller et skjønnhetsprodukt på en positiv måte. Du tenker enten at "oi, dette så bra ut, et slikt produkt vil jeg også ha" (dominerende lesning), eller "dette er bare tull, h*n får betalt for å si det, og dessuten bidrar dette til kroppspress" (opposisjonell lesning). Eller kanskje tenker du at "dette ser bra ut, men jeg må teste det ut før jeg kjøper det, siden dette er sponset innhold" (forhandlende lesning).

Dagens medievirkelighet er mye mer kompleks enn i tiden før 2000. Da gikk nettutviklingen over i en annen fase, der brukerskapt innhold, sosiale nettverk og interaktivitet ble stadig viktigere. Vi er ikke lenger bare mottakere av mediebudskap, vi er også produsenter. Mye av innholdet vi produserer, er i sosiale medier, og det har blitt slik at dette innholdet blir en måte å vise fram hvem vi er på. Vi sier at sosiale medier har blitt en arena for identitetskonstruksjon. Hvordan påvirker dette oss som mennesker?

Perfeksjonspress

Et problem er at profilene våre på sosiale medier er sterkt redigerte og finpussede versjoner av oss selv. Når vi kun møter redigerte, perfekte versjoner av andre, kan det få oss til å tro at det er dette som er normalen. Dette igjen kan føre til at vi føler et press på å ha et perfekt utseende, og studier viser at det er en sammenheng mellom å være mye på sosiale medier, og det å oppleve kroppspress (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018).

Identiteten blir en vare

En annen side ved medienes påvirkning på identitet, er at vi kan få et forhold til oss selv som noe som har en slags markedsverdi. Professor Sherry Turkle har beskrevet det som at sosiale medier ikke handler om å uttrykke seg selv, men å skape et innhold som andre kan forbruke. Identiteten din blir en vare. Gjennom likes, "venner" og kommentarer får vi tydelige tilbakemeldinger fra markedet på hvor bra denne varen er, vi får en markedsverdi. Men mennesker er ikke varer, vi har en egenverdi som er viktig for selvbildet. Hvis vi mangler et skille mellom hvordan vi ser på oss selv, og det selvet vi presenterer på sosiale medier, kan det gå hardt utover selvfølelsen å ikke få noen likes eller positive kommentarer (Pinero, 2017).

En av de positive sidene med mediene er at de kan minske avstanden mellom mennesker i tradisjonelle medier som aviser og TV, der vi som mottakere kan delta i debatten og kommentere medieinnholdet de serverer oss direkte. Sosiale medier gjør også at vi kan komme i kontakt med hverandre, og holde kontakten, over store geografiske avstander.

Samtidig er det også sider ved sosiale medier som kan gjøre at vi føler oss mer ensomme og isolerte. Når du ser på sosiale medier at "alle andre" har det gøy og er sosiale, er det lettere å føle seg ensom. Vi har også fått et eget begrep, FOMO (fear of missing out), for å beskrive følelsen du får av å se på alt det fantastiske andre legger ut på sosiale medier. Da er det lett å føle at du går glipp av noe hele tiden, at du egentlig skulle gjort noe annet, og vært "der det skjer".

Sosiale medier kan altså både knytte oss tettere sammen og gjøre oss mer ensomme, fordi det hele tiden er et samspill av faktorer som avgjør hva slags påvirkning mediene har på oss. Selv om det ikke finnes enkle svar på hvordan ulike medier påvirker oss som mennesker, betyr det ikke at det ikke er viktig å stille spørsmål ved medier og påvirkning.

Bakken, A., Sletten, M. & I. Eriksen (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. I Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/generasjon-prestasjon-ungdoms-opplevelse-av-press-og-stress/

Furedi, F. (2015). Power of reading. From Socrates to Twitter. Blooomsbury.

Gripsrud, J. (2007). Mediekultur, mediesamfunn. 3. utg. Universitetsforlaget.

Pinero, J. (2018). Instagrams commodification of the self. I The Cornell Sun. https://cornellsun.com/2018/10/24/pinero-instagrams-commodification-of-the-self/