Metoder for å fange smådyr - Biologi 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Metoder for å fange smådyr

Det er et yrende liv av ulike smådyr både på bakken, i busker og trær og flygende i lufta. Det er ikke alltid like lett å se dem, men det finnes en rekke metoder vi kan bruke til å finne, fange og observere smådyr.

Utstyr til fangsten

Når vi skal ut og se på smådyr, er det mye forskjellig utstyr som kan være greit å ha med for at jobben skal bli lettere. Eksempler på dette er pinsetter, luper, bokser og glass til oppbevaring (dramsglass), kniver og bestemmelseslitteratur. Nedenfor beskriver vi ulike metoder for innsamling.

Insektsuger (aspirator)

En insektsuger kan være praktisk for å samle inn små insekter som kan være vanskelige å ta opp med fingrene eller med pinsett. Vi kan lage en enkel insektsuger ved hjelp av et glass med lokk: Bor to hull i lokket, og før to gummi-, plast- eller silikonslanger gjennom hullene. I enden av den slangen vi suger i, kan det være lurt å feste et gasbind, slik at dyrene ikke blir med inn i munnen.

Banking på greiner og stammer

Mange smådyr lever i busker og trær. Hvis du legger en hvit duk under en busk eller et tre, og deretter banker, slår og rister på greiner og stamme, vil dyrene falle ned og bli lett synlige på det hvite underlaget. Deretter kan du plukke dem opp med pinsett eller insektsuger og eventuelt plassere dem i glass.

Under bark og stein

Løft på steiner, greiner og stammer som ligger på bakken. Det er mange dyr som lever og finner skjul under disse. På døde trær og stubber kan vi finne smådyr ved å ta av bark og eventuelt skjære litt inn i selve veden. Blant smådyrene det er vanlig å finne på slike steder, er biller, billelarver, skolopendere og skrukketroll.

Sålding

Sålding er en metode vi kan bruke til å samle inn dyr som er lite aktive, og som befinner seg i strøfall, mose, gammelt løv og lignende. Såldet er utformet som en sylindrisk pose med en nettrist omtrent midt i posen. På utsiden av posen er det to håndtak: ett som er festet til nettingristen, og ett i øvre kant av posen. Vi legger det innsamlede materialet på risten, og ved hjelp av håndtakene kan vi riste materialet, slik at smådyr faller gjennom og ned i såldposen. Dette innholdet kan vi tømme på en hvit duk, slik at det blir lettere å se hva som er der.

Utdriving med førnetrakt

En annen vanlig metode for å drive ut inaktive dyr som befinner seg i strøfall og jord, er utdriving ved hjelp av lys. Da legger vi materialet på en rist i en trakt som fører ned i et glass med konserveringsvæske. Over materialet plasserer vi ei lampe, og når denne lyser, vil dyrene etter hvert trekke nedover og vekk fra lyset, inntil de faller gjennom nettingen og ned i glasset med konserveringsvæske. Denne formen for utdriving kombineres ofte med sålding ved at man legger materialet fra såldposen i trakten og deretter slår på lampa.

Håver

Håver er gode å ha når vi skal ut og samle mindre dyr – både de som flyr, og de som befinner seg i vegetasjonen. Det er to typer håver som er vanlige å bruke. Disse to typene har forskjellig utforming og brukes på ulike måter. Men dersom vi bare skal ha med én håvtype, er det mest hensiktsmessig å velge en slaghåv.

Sommerfuglhåv

Disse håvene blir brukt til å fange flygende insekter som sommerfugler, øyenstikkere og årevinger. Håvene er lette og kan beveges hurtig gjennom lufta. Det som oftest fungerer best, er å føre håven mot insektet fra undersiden og helst bakfra. Når insektet er fanget i nettet, vrir vi håven, slik at insektet ikke kan fly ut. Deretter fanger vi det i et glass som vi fører ned i nettet. Hvis vi skal fange nattaktive flygende insekter, er det viktig å bruke lys i kombinasjon med håv, siden de søker mot lyset.

Slaghåv

Slaghåven skiller seg fra sommerfuglhåven ved at den er mye kraftigere og mer solid. Dette er viktig, siden den brukes til å slå fort og kraftig fram og tilbake ned i vegetasjonen for å fange smådyr som insekter og edderkoppdyr. Etter noen "drag" med håven sjekker vi den den for innhold. Vi plukker opp de fangede dyrene med pinsett eller insektsuger og putter dem på glass som vi merker.

Feller

Feller egner seg godt til å fange aktive insekter. Det finnes mange typer feller. Noen brukes til å fange aktive smådyr på bakken, og andre til å fange smådyr som flyr i lufta.

Fallfelle (barberfelle)

Fallfeller bruker vi til å fange aktive smådyr som biller, kortvinger og edderkoppdyr på bakken. Vi lager fellene ved å grave ned små begre (syltetøyglass, rømmebokser osv.) på en slik måte at den øvre kanten av begeret er i samme høyde som jordoverflaten. Fellen kan vi fylle med et konserveringsmiddel (vann og glykol). Men dersom vi tømmer fellen ofte, er det tilstrekkelig å ha litt vann tilsatt såpe i bunnen av begeret. Det kan være lurt å lage et tak 10–20 cm over fellen for å beskytte den mot nedbør.

Vindusfelle

En vindusfelle består av en gjennomsiktig flate som settes opp som en hindring. Når insektene flyr mot hindringen, vil de ikke oppdage den før det er for sent, slik at de ramler ned i en oppsamlingsbeholder. Den enkleste formen for vindusfelle kan bygges ved at vi har en gjennomsiktig flate med en takrenne på hver side. I takrennen kan vi fylle en konserveringsvæske. I en litt mer avansert felle kan vi bruke to plater pleksiglass som settes i kors ned i en trakt med en oppsamlingsboks under. I boksen kan vi ha konserveringsmiddel dersom fellen skal stå ute over lengre tid. Hvis den sjekkes ofte, er det tilstrekkelig med vann tilsatt litt såpe.

Fargefelle

Mange insekter tiltrekkes av farger, spesielt gul og blå. Ved å sette ut tallerkener (dype) eller baljer med vann tilsatt litt såpe i disse fargene kan vi fange smådyr. Det er gunstig å plassere dem i et åpent område, for eksempel på ei eng.

Malaisefelle

En malaisefelle er en teltlignende felle som brukes til å fange flygende insekter. Teltet har bare vegger i endene, og det er en skillevegg midt i teltet. Fellen er videre konstruert slik at det høyeste punktet ender opp i et rør som fører til en oppsamlingsbeholder med et konserveringsmiddel. Når et insekt flyr inn i teltet, vil det møte skilleveggen, og siden de fleste dyr søker oppover når de møter en hindring, vil de ende opp i beholderen i toppen.

Skrevet av Ragnhild Baglo.
Sist faglig oppdatert 18.01.2021