Eksempler på feltarbeid i flere miljøer
Hvis dere velger innsjø som ekskursjonsområde, kan det også være naturlig å studere vegetasjon og jordsmonn i terrenget rundt vannet. Det vil gi en helhetsforståelse og et godt grunnlag for å forstå artsutvalget og de abiotiske faktorene som organismene i vannet er tilpasset.
Prøvefiske er tidkrevende, men gir muligheter til å vurdere oppvekstvilkår, k-faktor, om vannet er «overbefolket», og mye mer.
Her er det naturlig å studere både ulike biotoper i strandsonen på land og livet i vannet. Hvilke fellestrekk og tilpasninger finner vi hos planter som kan vokse på en strandeng, eller hos dyr som lever med bølgeslag og varierende vannstand?
Se forslag til aktiviteter under Feltarbeid i fjæra.
Biotoper som rabb, myr, snøleie, lynghei og fjellbjørkeskog byr på tøffe miljøfaktorer som krever god tilpasning fra de organismene som lever der. I dette sårbare økosystemet kan vi studere tilpasninger hos enkelte organismer, og vi kan se hvordan artsutvalget er styrt av miljøfaktorene i ulike habitater og nisjer.
Se forslag til aktiviteter under Feltarbeid på fjellet.
Livet i elva påvirkes av nedbør og avrenning fra hele nedslagsfeltet. Organismer som lever i elva, må derfor tåle stadige variasjoner i vannstand, strøm, næringstilgang og temperatur. Laks, ørret og elvemusling er eksempler på organismer som har ulike preferanser og tilpasninger til elvebunn, strøm og vanndybde.
Ved å sammenligne bygningstrekk og tilpasninger hos arter i løvskog, i granskog og på hogstflater får vi innsikt i den variasjonen som finnes i ulike habitater og nisjer. Metoder som ruteanalyse og linjeanalyse kan brukes til å tallfeste forekomster i de ulike miljøene. Ved å følge det samme området høst, vinter og vår kan vi se flere typer av tilpasninger og registrere hvordan artsutvalget varierer med årstida. Vi kan også se på jordprofiler, sette ut insektfeller og studere spor og sportegn for å se hvilke dyr som lever i de ulike skogstypene.
Mye vann, lav temperatur, lav pH-verdi og mangel på oksygen stiller spesielle krav til arter som skal vokse på ei myr. Torvmosen er for eksempel verdt et studium, blant annet fordi den utskiller sphagnan (som er bakteriedrepende), har evne til å holde på vann og dessuten har konserverende og torvbyggende egenskaper.
Vi kan finne kjøttetende planter som er tilpasset næringsfattige forhold, og planter med luftstengler som tåler å stå i vann. Tuer og høljer har svært ulikt artsutvalg. Ved å sammenligne disse (gjerne med rute- eller linjeanalyse) kan vi se hvordan biologisk mangfold henger sammen med variasjon i habitater og nisjer.