Hopp til innhald

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Fysiologien til mennesketChevronRight
  4. NervesystemetChevronRight
  5. Lydnivå og høyrselsskadarChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Lydnivå og høyrselsskadar

Lydbølgjer med høg frekvens oppfattar vi som lyse tonar, mens lydbølgjer med låg frekvens opplevast som djupe tonar. I tillegg varierer styrken på lyden. Bråk og høg lyd over tid kan skade høyrselen. Stadig fleire unge får høyrselsskadar av høg musikk. Redusert høyrsel kan også vere medfødd.

Frekvens og styrke

Gutt som lytter på høy musikk gjennom øretelefoner
Fleire og fleire unge blir ramma av høyrselstap. Årsaka er truleg bruken av øyretelefonar med høg musikk. Øyret toler relativt høg musikk så lenge det får tid til å restituere seg mellom belastningane.

Ulike lydar har forskjellige frekvensar og styrkar. Frekvensen til ei lydbølgje bestemmer tonehøgda. Frekvens er svingingar per sekund og blir målt i hertz (Hz). Mennesket kan ikkje oppfatte lydar ved alle frekvensar.

Ungdom oppfattar lydbølgjer med svingingar på 20–20 000 Hz, men etter kvart som vi blir eldre, mister vi evna til å høyre lydar med høge frekvensar. Ein person som har passert 60 år, høyrer vanlegvis ikkje frekvensar over 10 000 Hz.

Lydstyrken (lydtrykk) er òg med på å bestemme om vi høyrer ein lyd eller ikkje. Lydstyrken blir målt i desibel (dB) og har ein . Han er bestemt av kor tett molekyla er pressa saman ved kvar fortetting i ei lydbølgje. Ein gjennomsnittleg person kan høyre lydar ned til 0 dB. Viss lydstyrken kjem opp i 85 dB eller sterkare, kan det gi varige høyrselsskadar. Ein vanleg samtale ligg på cirka 50 dB.

Undersøkelse av hørselen til en ung jente
Audiometri er ein vanleg metode som blir brukt for å teste høyrselen.

Hørselstest

Høyrselsevna blir ofte målt ved audiometri, der ein måler kor følsam ein er for tonar ved forskjellige frekvensar. Ved kvar frekvens blir lydstyrken senka gradvis til ein finn den svakaste tonen som forsøkspersonen oppfattar. Resultatet 0 dB indikerer normal høyrsel, men er resultatet høgare enn 20 dB, betyr det at vedkommande har nedsett høyrsel.

Prøv ut

Det finnes en rekke ulike mobilapper for å måle lydstyrke i desibel og frekvens i hertz. Test lydstyrker og frekvenser i flere rom og fra ulike kilder.

Høyrselsskadar

Ungdommer som spiser lunsj i kantina
I eit rom med mange personar er det vanskeleg for dei med nedsett høyrsel å oppfatte språk og talelydar på grunn av bakgrunnsstøy og ukjende stemmer.

Høyrselstap er uttrykk for ein tilstand der ein person har delvis eller fullstendig tap av evna til å oppfatte lydar. Tilstanden kan vere medfødd eller komme frå skadar eller sjukdom. Det er vanleg å skilje mellom to hovudtypar, nemleg mekanisk høyrselstap og nevrogent høyrselstap.

Ørevæske som kommer ut av øret hos et barn.

Mekaniske skadar er fysiske hindringer som gjer at lydbølgjene ikkje når fram til det indre øyret.

Dette omfatter skadar og blokkeringar i sjølve øyregangen (voks, betennelse), skadar på trommehinna og skadar i mellomøyret (forkalkingar, brot, betennelse).

I biletet til venstre har øyrebetennelse ført til at det har gått hol på trommehinna.

Gutt med cochlea implantat
Cochleaimplantat.


Nevrogent høyrselstap kjem av skadar i dei delane av nervesystemet som omfattar lyd. Dette kan vere skadar i det indre øyret eller i høyrselsbanane. Skadane kan vere medfødde eller komme av for eksempel slag mot hovudet, støy eller sjukdom (svulst, hjernehinnebetennelse).

Tinnitus (øyresus) er ei oppleving av lyd som ikkje skriv seg frå ytre påverknad. Det er forstyrringar i nervesystemet som gjer at dei med tinnitus høyrer susing, piping og ringing i øyrene.

Høyrselstap kan ein i mange tilfelle behandle eller operere, og det finst hjelpemiddel som og som er med på å forsterke lyden som oppfatta. I tillegg finst det ei rekkje andre tekniske hjelpemiddel som kan gjere kvardagen lettare for dei med svekt høyrsel.

Læringsressursar

Nervesystemet

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Regulering av lysmengden gjennom pupillen

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Grå stær (katarakt)

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Multippel sklerose (MS)

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Borrelia (Lymme borreliose)

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonsområdene til hjernehalvdelene

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Epilepsi

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Test og simulering om lys, farger og fargesyn

    Tilleggsstoff er fagstoff
    AdditionalTilleggstoff