Hopp til innhald

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. ForskingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forsøk

Du kan arbeide praktisk med biologi på fleire måtar. Både styrte og opne forsøk er viktige delar av faget. I styrte forsøk får du ei oppskrift, men i opne forsøk må du sjølv velje metodar for å finne svar eller løysingar på eit problem.

Ungddommer som jobber med kjemikalier i et laboratorium. Foto.

Styrte (lukka) forsøk

Oppstilt utstyr og kjemikalier klart til kjemiforsøk. Foto.
Utstyr og kjemikaliar klart til forsøk

Styrte forsøk er forsøk der du får oppgitt detaljert kva som skal gjerast. Oppskrifta inneheld også ei liste over utstyr og kjemikaliar som trengst i forsøket og må vere klart før du startar.

Sjølv om metoden er fastlagd, må du oftast lage hypotesar før forsøket startar. Det er også viktig å vite nøyaktig korleis resultata skal registrerast slik at dei kan tolkast seinare. På grunnlag av resultata skal du så forsøkje å trekkje ein konklusjon der hypotesane blir falsifiserte eller verifiserte. Kanskje må du gjennomføre fleire eller utvida eksperiment for å kunne konkludere? Styrte forsøk blir vanlegvis publiserte i ein rapport.

Styrte forsøk er ofte meir avgrensa og raskare å gjennomføre enn opne forsøk, og blir kanskje av den grunn brukt oftare.

Opne forsøk

Tre elever ved en labbenk. Foto.
Forsøk med sur nedbør i jord

I opne forsøk kan det vere mogleg å bruke ulike metodar for å finne svar eller løysingar på eit definert problem. Vitskapelege arbeidsmetodar er utgangspunktet for framgangsmåten. Opne forsøk kan vere korte og la seg gjennomføre på ein skuletime, mens andre kan krevje fleire eksperiment med ulike metodar eller observasjonar over lengre tid.

I opne forsøk må du sjølv velje metode. Du får øving i å formulere ei problemstilling, lage ein hypotese og bestemme kva for variablar som skal endrast, kva for variablar som skal haldast konstante og kva for variablar som skal undersøkjast/målast.

Det er viktig å lage ei nøyaktig, men likevel lett forståeleg metodebeskriving. Forsøka eller observasjonane må seinare kunne utførast og etterprøvast av andre. Resultata brukast til å styrkje eller til å svekkje hypotesen og må registrerast slik at dei kan lagrast og tolkast. Akkurat som for styrte forsøk skal du til slutt vurdere feilkjelder, forsøkje å trekkje ein konklusjon og dokumentere alt i ein rapport.

Disseksjonar – kan vere både styrte og opne

Indre organer hos sei ved disseksjon
Disseksjon av sei – indre organ

Mange synest at disseksjonar er spennande og utfyller dei teoretiske kunnskapane. Under disseksjonar undersøkjer vi korleis organismar eller delar av organismar er bygde opp, og ser på organ som vi vanlegvis ikkje kjem i kontakt med. Vi kan til dømes dissekere eit grisehjarte, eit blåskjel eller eit krepsdyr slik som ei reke.

Disseksjonane må planleggjast nøye, og mange gonger tar disseksjonane meir tid enn til dømes eit styrt forsøk. Under arbeidet er det viktig å dokumentere det du ser, gjennom notat, teikningar og foto. Det vanleg at disseksjonen ender opp med ein beskrivande rapport.

Datasimuleringar

Skjermbilde fra en animasjon.
Bilete frå simulert forsøk med pepsin og eggekvite

Datasimuleringar er ofte modellar av verkelegheita. Eit dataspel er ei simulering laga for å gi underhaldning. Andre simuleringar er laga for å optimalisere produksjonsprosessar eller for å lære seg noko. Grensene mellom dei forskjellige typane er uklare, og mange hevdar at meir læring vil skje ved hjelp av spel i framtida.

Simulerte forsøk har den fordelen at dei kan gjentakast mange gonger utan for- og etterarbeid. Det går raskt, du treng ikkje skaffe utstyr, og det er ingen risiko knytt til forsøka. Du kan også bruke simuleringane til å førebu deg på det fysiske forsøket, eller til å repetere. Prøv til dømes forsøket Pepsin løyser opp eggekvite.

Læringsressursar

Forsking

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter