Hopp til innhald

  1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthald og helseChevronRight
  4. Energigivande næringsstoffChevronRight
  5. NæringsstoffChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Næringsstoff

Næringsstoff er nødvendige for at kroppen skal vekse og utvikle seg, og for å oppretthalde kroppen sine normale funksjonar. Her får du ei oversikt over dei mest kjente næringsstoffa, kva for hovudfunksjonar dei har, og kva for matvarer som er gode kjelder for dei ulike stoffa.

Ulike matslag. Foto.


Næringsstoffa i maten

Vi kan dele næringsstoffa i maten i to hovudgrupper: energigivande næringsstoff og ikkje-energigivande næringsstoff.

Dei energigivande næringsstoffa

I denne gruppa inngår karbohydrat, feitt og protein.

Dei ikkje-energigivande næringsstoffa

I denne gruppa inngår vitamin, mineral, sporstoff, vatn og andre aktive stoff.

Næringsstoffa byggjer opp og vedlikeheld kroppen vår, og dei energigivande kan i tillegg omsetjast i kroppen ved forbrenning slik at det blir frigjort energi.

Feitt er det næringsstoffet som har høgast energiinnhald, 38 kJ/g. Protein og karbohydrat inneheld derimot berre 17 kJ/g.

Dei beste vitamina får du frå maten

Som tabellen viser, inneheld det norske kosthaldet ulike kjelder for alle næringsstoffa kroppen treng. I dag er det svært mange som tek kosttilskot i form av vitamin- og mineraltablettar. Dette er ikkje nødvendig dersom du er frisk og har eit variert kosthald. Det einaste unnataket er vitamin D, som det kan vere vanskeleg å få i seg nok av. Helsedirektoratet tilrår derfor at alle tek ei skei tran eller trankapslar kvar dag. Ekstra lettmjølk er tilsett vitamin D og er tilrådd til både matlaging og til å drikke.

Enkelte kan òg ha behov for jerntilskot. Dette gjeld særleg kvinner i barnefødande alder. Du bør snakke med legen din eller anna helsepersonell før du begynner med jerntilskot. Kvinner som planlegg graviditet eller som kan rekne med å bli gravide, bør ta eit dagleg tilskot på 0,4 mg av B-vitaminet folat. Vi bør ete litt frå alle matvaregruppene, for å få eit fullverdig kosthald. Nokon av næringsstoffa må vi ha mykje av, mens av andre er det nok med berre nokre få mikrogram. Alle næringsstoffa er med på å utfylle kvarandre for å halde kroppen i form.

Tabell over funksjonen og kildene til de ulike næringstoffene


Næringsstoff

Funksjon

Kjelder

Karbohydrat

Gir energi

Brød, mjøl, poteter, frukt, grønsaker, sukker og sukra matvarer

Protein

Gir energi. Er byggemateriale

Kjøt og fisk, korn og brød, mjølk og ost, egg

Umetta feitt

Gir energi

naudsyne feittsyrer Oljer, feit fisk og kvitt kjøtt

Metta fett

Gir energi

Smør, heilmjølk, ost og raudt kjøt

Vitamin A

Viktig for funksjonen til auget. Naudsynt for vekst og utvikling

Gulrot og andre grønsaker, margarin og smør, lever og leverpostei

Vitamin B-gruppa

Inngår i enzym som er naudsynet for nedbryting av karbohydrat, feitt og protein

Grøne grønsaker, brød og kornvarer, mjølk, ost, kjøt, fisk og egg

B-vitaminet folat

Reduserer risikoen for nevralrørsdefekter hos fostre

Grøne grønsaker, sitrusfrukter, brød og kornvarer

Vitamin C

Viktig for celler og vev, samt for opptak av jarn

Frukt, bær, grønsaker, potet

Vitamin D

Naudsynt for at kroppen skal kunne utnytte kalsium

Sollys, tran, feit fisk, fiskelever, margarin og smør

Vitamin E

Viktig for celler og vev

Grønsaker, kornvarer og olje

Vitamin K

Viktig for blodets si evne til å koagulere

Grønsaker

Kalsium

Viktig for skjelett, tenner, musklar og nervesystem

Alle mjølkeprodukt, grøne grønsaker og nøtter

Jarn

Er ein del av dei raude blodlekamane som fører oksygen til cellen

Brød og korn, kjøt og innmat, og poteter

Kostfiber

Viktig for fordøyinga

Grønsaker, potet, brød og kornvarer

Vatn

Viktig for fordøyinga og transport av næringsstoff i kroppen

Drikkevarer. Dei fleste matvarer inneheld og mykje vatn

Kilde: Helsedirektoratet, brosjyre: Mat og mosjon i hverdagen

Fakta om energi og næringsstoff

Energi

Kroppen treng drivstoff (energi) for å vekse og fungere. Energivande næringsstoff er i hovudsak karbohydrat og feitt. Protein gir òg energi, men blir først og fremst brukt som byggjemateriale i kroppen. Alkohol inneheld energi, men blir ikkje rekna som eit næringsstoff. Alkohol gir 29 kJ/g ved forbrenning.

Karbohydrat

Karbohydrat er den viktigaste energikjelda for størstedelen av folkesetnaden på jorda. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan karbohydrat svare for opptil 80-90 prosent av energitilførselen, mens denne delen ofte er 50 prosent eller lågare i rike industriland.

Feitt

Margarin, matolje, kjøtvarer og meieriprodukt bidreg med mesteparten av feittet i kosthaldet vårt. Feitt er den mest konsentrerte energikjelda i maten, og innhaldet av feitt i kosthaldet kan variere svært mykje. I mange utviklingsland svarer feitt for mindre enn 20 prosent av energiinnhaldet i kosten. I mange industriland bidreg fett med 30 til 40 prosent av energiinntaket.

Protein

Protein er store molekyl som er bygde opp av aminosyrer. Dei er nødvendige for å byggje opp nye celler både under vekst og til vedlikehald av kroppen. Protein tek på ulike måtar del i alle livsprosessar i kroppen. Protein kan òg brukast til energi, men spelar vanlegvis lita rolle som energikjelde i høve til karbohydrat og feitt.

Vitamin

Vitamin er næringsstoff som regulerer stoffskiftet i kroppen, og dei er nødvendige for å kunne omsetje karbohydrat, feitt, protein og mineralstoff. Vitamina må tilførast via maten fordi kroppen ikkje sjølv er i stand til å byggje dei. I motsetning til dei energigivande næringsstoffa treng vi berre små mengder av vitamina dagleg, frå nokre få mikrogram til nokre titals milligram.

Antioksidantar

Antioksidantar motverkar oksidativt stress, eller celleskade på grunn av frie radikal. Alle cellene, organa og vevsvæskene i kroppen må vernast mot skadeleg oksidasjon. Mange antioksidantar med ulike kjemiske eigenskapar er sannsynlegvis nødvendige for å kunne verne cellene og væskene i kroppen, slik at ikkje skadeleg oksidasjon kan fremje sjukdomsutvikling.

Mineral

Mineralstoff er uorganiske stoff som kroppen treng i store mengder, til dømes kalsium og fosfat, og stoff som trengst i små mengder, til dømes jern, selen og sink. Vi kallar dei ofte sporstoff fordi dei trengst i svært små mengder (spormengder).

Gå til matvaretabellen. Her finn du opplysningar om 38 næringsstoff i om lag 1543 matvarer og nokre ferdigrettar.

Læringsressursar

Energigivande næringsstoff