Råvarene til ei suppe er vanlegvis ei væske − kraft, vatn, mjølk eller saft. For å lage ei god suppe trengst det gode råvarer og kunnskapar om korleis desse skal behandlast. Det er stor variasjon i korleis vi lagar til supper og kva for spesialitetar som finst i ulike distrikt og i alle land.

Suppene deler vi inn i to hovudgrupper: jamna og klare supper.
Klare supper
- buljong − kjøtbuljong
- klara buljong − consommé
- klare jamna supper − klara buljong jamna med arrowrot, maismjøl eller gryn
Consommé er buljong klara med grovmale kjøt og eggekvite.
Jamna supper
Til ei jamna suppe tilset vi ei jamning og dei råvarene som gir suppa namn og smak, eller inngår i garnityret.
Veloutésupper (legerte med eggeplomme og kremfløyte) jamnar vi med mjøl og smør:
- sjampinjongsuppe
- blomkålsuppe
- aspargessuppe
Kremsuppe (legert med fløyte) jamnar vi med mjøl og smør:
- sjampinjongsuppe
- blomkålsuppe
- aspargessuppe
Purésupper
Desse suppene jamnar vi med grønsaker som inneheld stive. Dei blir legerte med kremfløyte og eventuelt monterte med smør.
- potetpurésuppe
Andre purésupper
- skaldyrpuré (bisque) − purésuppe med hovudråvare av skaldyr og blautdyr
- hummarpurésuppe
- krepsepurésuppe
- skjelsuppe
- coulis − purésuppe med hovudråvare av puré av kjøt, fjørfe, vilt eller fisk:
- hønsepurésuppe
- jerpepurésuppe
Brune supper
Brune supper er laga av kraft som er jamna med brun jamning.
- oksehalesuppe
Nasjonale supper
Nasjonale supper er supper som har sitt opphav i eit bestemt land eller eit bestemt distrikt. Ein del av desse suppene kunne vi gjerne ha plassert i ei av dei andre hovudgruppene ut frå tillagingsmåten, medan andre blir laga til på ein heilt spesiell måte:
- borsjtsj
- løksuppe
- minestronesuppe
- betasuppe
- bouillabaisse
- gazpacho
Suppegarnityr
Garnityret har ein i på slutten, ettersom garnityr ofte er gitt ei særskild form og toler lite varmebehandling før det endrar fasong eller får ein uønskt konsistens.
Døme på garnityr
- Grønsaker – i små bukettar, brunoise eller julienne.
- Kjøtbollar/fiskebollar – små kjøt- eller fiskebollar (1−2 cm i diameter) som ein lagar særskilt for føremålet, eller ein bruker ferdigkjøpte suppebollar.
- Krutongar – loff, ta av skorpa og skjer opp i små terningar på 1 x 1 cm. Steik lett i klara smør til dei er nøttebrune.
- Mjølbollar – lag vassbakkelsdeig, og smakset med kardemomme. Lag små mjølbollar som du trekkjer i suppekrafta.
- Spagetti eller nudlar – kok i lettsalta vatn, og skyl i kaldt vatn før du bruker dei som pynt/garnityr.
Degraissere:
skumme feittet av kraft, supper, sausar og liknande.
Læringsressursar
Saus og suppe
Fagstoff
Varme grunnsausar
KjernestoffKalde grunnsausar
KjernestoffSupper
KjernestoffVarme grunnsausar
Kjernestoff- Kjernestoff
SupperDu er her
Brun saus med bruning
KjernestoffBrun saus med jevning
KjernestoffBrun saus med maisenna
KjernestoffHvit saus - Bechamel
KjernestoffBearnaisesaus
KjernestoffBarmens viltsaus
KjernestoffRødvinsaus
KjernestoffRømmedressing
KjernestoffLøksaus til ferskt kjøtt
KjernestoffSmørsaus (Sandefjordsmør - variant)
KjernestoffPesto
KjernestoffPaste, marinade og dressing
KjernestoffBlomkålsuppe - variant
KjernestoffJordskokksuppe
KjernestoffLinsesuppe
KjernestoffSpinatsuppe
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Temaoppgåve kraft, jamning, saus og suppe
KjernestoffKalde sausar
KjernestoffKalde sausar - Smørblandingar
KjernestoffVarme sausar, utsagn
KjernestoffVarme sausar, rett eller gale
KjernestoffSupper: Nasjonale supper
KjernestoffSupper
Kjernestoff