Hopp til innhald

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediebruk og mediepåverknadChevronRight
  4. Media dekkjer mange behovChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Media dekkjer mange behov

Media dekkjer mange ulike behov. Sosiale medium utgjer ein stor del av mediebruken blant unge. Kvifor er det slik, og kva blir sosiale medium nytta til? Og korleis framstiller du deg sjølv i desse media? Det er noko av det vi skal sjå nærmare på her.

sosiale medier på en mobilskjerm. Foto.

Fire viktige behov

«Teknologien forandrer seg raskt. Mennesker forandrer seg mye saktere» (Ida Aalen, 2015). Vi menneske har mange ulike behov, og kommunikasjon med andre er viktig for at desse behova skal bli dekte. I 1987 laga medievitaren Denis McQuail ei liste over kva som motiverer oss til å bruke ulike medium:

  • informasjon: Vi ønskjer å halde oss oppdaterte på kva som skjer, og ønskjer råd i praktiske spørsmål.
  • sosial fellesskap: Vi ønskjer å vere ein del av ein fellesskap og vere sosiale, identifisere oss med andre og føle at vi høyrer til.
  • personleg identitet: Vi ønskjer å få auka sjølvinnsikt og finne modellar for korleis vi skal opptre, gjerne gjennom å identifisere oss med kjende personar.
  • underhaldning: Vi likar å bli underhaldne, slappe av, komme bort frå kvardagen sine krav og mas og nyte ting vi likar.

Til refleksjon

Unge er storforbrukarar av sosiale medium. Men kva behov er det dei sosiale media dekkjer? Er det behovet for informasjon, sosial fellesskap, personleg identitet eller er det behovet for underhaldning?

Snakk med ein medelev og diskuter kva av desse behova de meiner dykkar eigen bruk av sosiale medium dekkjer. Kva av desse behova er viktigast for ungdom på dykkar alder?

Relasjonsbygging i sosiale medium

Medievitar Ida Aalen har sett nærmare på korleis vi bruker sosiale medium. Ho har komme fram til at sosiale medium eignar seg utmerkt til det ho kallar for «sosial stelling», eller «social grooming» på fagspråket. Det vil seie at vi nyttar språket på sosiale medium for å pleie relasjonar, altså forholdet vårt til andre menneske. Relasjonane blir styrkte av at denne merksemda også er synleg for andre enn dei vi faktisk kommuniserer med.

Du har sikkert sjølv komme med ytringar som «mediefag klokka 8 om morgonen er for tidleg», «gratulerer med dagen» eller «i dag er det jammen varmt på hytta». Eller kanskje har du delt oppdateringar og bilete der du er saman med andre venner og kjende. Alle slike ytringar er med på å styrkje relasjonane, også til dei som er langt borte. Særleg unge jenter bruker mykje tid på å pleie relasjonar. Ein kan undre seg over kvifor gutane ikkje gjer det i like stor grad.

Unge i tenåra er i ein fase av livet der ein er oppteken av kva andre synest om ein. Om du tenkjer tilbake til tida på ungdomsskulen, hugsar du sikkert kven som var den mest populære jenta eller guten på skulen. Slik har det nok alltid vore. Men i dei sosiale media blir dette endå meir synlig. Det kan kanskje forklare kvifor de unge bruker så mykje tid på å vise kor populære de er. Det handlar med andre ord meir om kva fase i livet du er i, enn om at ungdommen no til dags er så spesielle. Og som Ida Aalen seier: «Vi har behov for å føle at vi har en verdi, vi vil føle oss akseptert og inkludert. Vi vil at folk skal like oss – og framstiller oss selv deretter» (Aalen, 2015, s. 55).

Til vidare lesing: Dette skjer i hjernen til tenåringer når de får likes

Ida Aalen: Sosiale medier, Fagbokforlaget 2015

Læringsressursar

Mediebruk og mediepåverknad

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale