Rekker og matematiske bevis – blanda oppgåver
Du finn løysingane til oppgåvene nedst på sida.
1.1
I 2017 selde ein forhandlar 3 000 syklar. Vi går ut frå at salet vil auke med 300 syklar per år i nokre år framover.
a) Set opp ein eksplisitt formel for kor mange syklar forhandlaren vil selje år etter 2016.
b) Kor mange syklar vil forhandlaren til saman selje fram til og med år 2022?
c) Når vil det årlege salet vere på 3 900 syklar?
d) Kor mange år vil det gå før forhandlaren til saman har selt 32 400 syklar?
1.2
Figuren nedanfor viser dei fire første trekanttala.
Talet på prikkar i desse figurane kallar vi for trekanttala. Trekanttal nummer
a) Finn dei neste to trekanttala,
b) Finn ein rekursiv formel for
c) Finn ein eksplisitt formel for
1.3
Ta utgangspunkt i den rekursive formelen for
a) Beskriv ein algoritme du kan bruke til å rekne ut summen av dei
b) Lag programmet.
1.4
Vi har gitt den følgande rekka:
a) Finn konvergensområdet til rekka.
b) Finst det ei øvre grense for kva summen av rekka kan bli?
1.5
For kvar av rekkene nedanfor skal du
finne dei tre neste ledda i rekka
finne ein eksplisitt formel for
a n finne ein rekursiv formel for
ved å rekne uta n a n - a n - 1
a)
b)
c)
d)
1.6
Ei bedrift har i ein periode sleppt ut 1 000 tonn CO2 kvart år. Dersom dette held fram, vil det samla utsleppet dei neste seks åra bli 6 000 tonn CO2. Bedrifta får pålegg om at det samla utsleppet i desse seks åra ikkje må overstige 5 000 tonn.
Bedrifta satsar på å redusere utsleppsmengda med ein fast prosentsats kvart år.
Kva må denne prosentsatsen vere om dei skal nå målet sitt?
1.7
Når ein tek opp eit lån, kan ein av og til velje å betale det tilbake som eit serielån. Då betaler ein like store avdrag gjennom heile perioden, mens rentebeløpet blir mindre etter kvart som restlånet blir mindre. Det betyr at terminbeløpet òg blir mindre etter kvart.
Nedanfor ser du byrjinga på ein tilbakebetalingsplan for eit serielån med lånebeløp på 200 000 kroner, årleg rente på 5 prosent og ei tilbakebetalingstid på 20 år (for å gjere det enkelt opererer vi med årlege terminbeløp).
År | Avdrag | Rente | Terminbeløp | Restlån |
---|---|---|---|---|
1 | 10 000 | 10 000 | 20 000 | 190 000 |
2 | 10 000 | 9 500 | 19 500 | 180 000 |
3 | 10 000 | 9 000 | 19 000 | 170 000 |
4 | 10 000 | 8 500 | 18 500 | 160 000 |
... | ... | ... | ... | ... |
a) Forklar at summen av rentene og summen av terminbeløpa kan beskrivast med kvar si aritmetiske rekke, og finn ein eksplisitt formel for ledd nummer
b) Bruk ei av rekkene du fann i a) og finn ut kor mykje du må betale til saman over 20 år.
c) Lag eit program som kan skrive ut ei liste med terminbeløp, rente per termin, totalt beløp til no og total rentekostnad til no for kvart år ut frå opplysningar frå brukaren om lånebeløp, rente og talet på terminar.
1.8
Finn konvergensområda og eit uttrykk for summen av dei konvergerande geometriske rekkene:
a)
b)
c)
d)
1.9
a) I ei uendeleg konvergerande geometrisk rekke er
b) I ei uendeleg konvergerande geometrisk rekke er
1.10
I byrjinga av mars 2020 oppdaga styresmaktene i Noreg dei første tilfella av koronasmitte. Styresmaktene visste at dersom dei ikkje sette inn tiltak for å hindre spreiing av viruset, ville i gjennomsnitt kvar koronapasient smitte cirka 2,4 andre personar dei omtrent 5 dagane ein rekna med at pasienten var smitteførande.
a) Forklar at vi kan bruke ei geometrisk rekke som ein modell for det samla talet smitta etter
Vi set
b) Finn ein eksplisitt formel for
c) Kor mange menneske i dette området har vorte smitta til saman etter 25 dagar etter denne modellen?
d) Finn ut kor mange smitteberande personar det finst i dette området 60 dagar etter dag 1.
e) Utfordring: I ei undersøking fann ein at ein bestemd type koronasjukdom gjorde at dei som vart sjuke, i snitt kjende seg sjuke eller prega 20 dagar etter at dei vart smitta. Kor mange menneske i dette området kjenner seg prega av korona 70 dagar etter dag 1?
f) Er tala du fann i d) og e) realistiske? Forklar!
1.11
Ein hummarfiskar går ut frå at at talet på humrar han får kvar veke dei åtte vekene hummarfisket går føre seg, vil minke med 3 for kvar veke. Den første veka han fiska, fekk han 30 humrar. Vi kan sjå på talet på humrar han får ei veke, som eit ledd i ei aritmetisk rekke.
a) Finn ein formel som viser kor mange humrar han får i veke
b) Kor mange humrar reknar han med å få dei fire første vekene?
1.12
(Oppgåva er henta frå eksamen 2MZ, 2005.)
Ein stabel med røyr ligg delvis skjult bak ein murvegg. På teikninga ser vi toppen av stabelen. I den øvste rada er det fire røyr.
a) Skriv opp ei rekke som gir talet på røyr i dei tre øvste radene.
b) Kva slags rekke er dette? Finn ein formel for ledd nummer
c) Kor mange røyr ligg i den 10. rekka målt ovanfrå?
d) Kor mange røyr er det til saman i dei 10 øvste rekkene?
e) Det er 270 røyr i stabelen til saman. Kor mange rader er det i stabelen?
1.13
(Oppgåva er henta frå eksamen 2MZ, 2006.)
Summen av alle oddetal under 200 er gitt ved rekka
a) Forklar at dette er ei endeleg aritmetisk rekke.
b) Finn ved rekning kor mange oddetal det er i rekka.
c) Bestem summen av rekka.
d) Skriv brøken så enkelt som mogleg:
1.14
Du opprettar ein sparekonto og set inn 5 000 kroner på kontoen 1. januar 2021. Du vil halde fram med å setje inn 5 000 kroner på denne kontoen 1. januar kvart år framover. Renta du får på kontoen, er fast med 6 prosent per år. Finn ut kor mykje det står på kontoen 31. desember 2024, altså rett før du skal setje inn det 5. beløpet.
1.15
Ein medisinkur går over 8 dagar. Den første dagen får pasienten 50 mg av medisinen. Deretter blir mengda redusert med 5 prosent per dag.
a) Kor mange milligram får pasienten av medisinen den 8. dagen?
b) Kor mange milligram får pasienten til saman i løpet av kuren?
1.16
(Oppgåva er henta frå eksamen 2MZ, 2005.)
I samband med omstillingar på jobben blir Eva tilboden økonomisk godtgjering for å slutte. Ho kan velje mellom to tilbod:
eit eingongsbeløp på 875 000 kroner utbetalt 1. januar 2016
ei årleg utbetaling på 100 000 kroner den 1. januar kvart år, første gong i 2016 og siste gong i 2025
Eva vil setje alle pengane i banken med ein gong ho får dei, og ho vil bruke godtgjeringa som supplement til pensjonen når ho går av som pensjonist 1. januar 2026. Vi skal samanlikne tilboda til Eva.
a) Kor mykje pengar har ho i banken den 1. januar 2026 når rentesatsen er 2,5 prosent per år, dersom ho vel tilbod 1?
b) Kor mykje pengar har ho i banken den 1. januar 2026 når rentesatsen er 2,5 prosent per år, dersom ho vel tilbod 2? Kva for eit av tilboda er best?
c) Kva må renta vere for at begge tilboda skal vere like gode?
Eva vel tilbodet med eit eingongsbeløp og set pengane i banken. Ho vil bruke heile det oppsparte beløpet til å supplere pensjonen. Ho ønsker å ta ut ti like store årlege beløp den 1. januar kvart år, første gong i 2016.
d) Kor store årlege beløp kan ho ta ut dersom rentesatsen heile tida er 2,5 prosent?
1.17
Ta for deg rekka
a) Finn ein formel for summen av dei
b) Bevis ved induksjon at formelen du fann i a), er rett.
1.18
Den italienske matematikaren Leonardo Fibonacci har fått ei bestemd talfølge kalla opp etter seg som er slik:
a) Beskriv mønsteret med ord.
b) Koden nedanfor er ein rekursiv funksjon som skriv ut fibonaccital nummer 10. Beskriv med ord kva som skjer når du køyrer han.
c) Køyr programmet i b) og byt ut fibo(10)
med fibo(40)
. Kva observerer du?
d) Lag eit program som kan generere og skrive ut fibonaccital nummer
1.19
Ein kronisk sjuk pasient som må ta faste medisinar, får dagleg ein tablett som inneheld 20 mg av eit virkestoff. Kroppen bryt ned 60 prosent av virkestoffet per døgn. Medisinen er farleg dersom den totale mengda i kroppen blir større enn 30 mg.
a) Vis ved utrekning at det ikkje er trygt for pasienten å følge denne medisineringa over tid.
b) Ein annan pasient får ein tablett som inneheld berre 10 mg av virkestoffet. Er denne medisineringa trygg?
c) Finn det høgaste trygge daglege inntaket av dette virkestoffet.
Løysingar
1.1 for hand
Løysing
a) Vi kan sjå på dette som ledd i ei aritmetisk følge der
b) Vi har at 2017 er år 1, det betyr at 2022 er år 6. Vi må først finne
Forhandlaren sel altså 22 500 syklar i denne perioden.
c) Vi set uttrykket for
Vi ser at forhandlaren sel 3 900 syklar årleg i år 4, altså i 2020.
d) Vi må bruke det vi veit om formelen for summen og formelen for ledd nummer
Vi løyser likninga i GeoGebra og får to løysingar (sjå neste løysingsboks for detaljar),
Sidan
1.1 i CAS
Løysing
Her viser vi berre CAS-vindauget, forklaringane finn du i løysingsboksen over.
1.2
Løysing
a) Vi kan gjere dette på fleire måtar. Vi vel å observere at for kvart tal blir det lagt på ei rad med ein prikk meir enn den lengste rada i det førre talet. Det vil seie at
og
b) Vi observerer at vi i begge tilfella over legg til ei rad med like mange prikkar som nummeret på talet i følga. Vi har altså ein rekursiv formel som er slik:
c) Vi viser to ulike løysingar.
Regresjon i GeoGebra:
Vi legg inn tala vi kjenner, i reknearket, og vi vel polynomregresjon, grad 2:
Tal nummer | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
---|---|---|---|---|---|---|
Trekanttala | 1 | 3 | 6 | 10 | 15 | 21 |
Dette gir oss modellen
Legg merke til at ved bruk av denne metoden er det viktig å vere nøye på å sjekke at modellen faktisk passar akkurat!
Ved rekning:
Vi teiknar ein figur der vi slår saman to like trekanttal og får rektangel som har høgde lik høgda på trekanttalet og lengde som er ei eining lengre enn høgda:
Vi ser at vi kan finne talet på prikkar i desse firkantane ved å multiplisere
1.3
Løysing
a) Vi må først legge inn variablar for trekanttala som skal leggast saman, og for summen av trekanttala. Så må vi ha ein variabel for kor mange trekanttal vi skal legge saman, denne kan vi hente inn frå brukaren. Så lagar vi ei lykkje der vi legg til så mange trekanttal vi skal ha. Til sist skriv vi ut summen.
b) Programmet:
1.4
Løysing
a) Vi har at rekka konvergerer dersom
Sidan
Konvergensområdet er
b) Vi finn først eit uttrykk for summen ved hjelp av formelen for summen av konvergente geometriske rekker:
For å finne den største verdien må vi sjå på grenseverdien til uttrykket når
Vi ser at uttrykket ikkje har nokon grenseverdi, altså kan summen av rekka bli uendeleg stor.
Hugs at innanfor konvergensområdet vil kvar
1.5
Løysing
a)
Vi legg merke til at talet under brøkstreken aukar med 2 for kvart ledd, og vi får
1 2 + 1 4 + 1 6 + 1 8 + 1 10 + 1 12 Vi legg merke til at nemnarane er det dobbelte av nummeret til talet i rekka, det vil seie at vi har ein eksplisitt formel slik:
a n = 1 2 n a n - a n - 1 = 1 2 n - 1 2 n - 1 a n = a n - 1 + 1 · n - 1 2 n n - 1 - 1 · n 2 n n - 1 = a n - 1 + n - 1 - n 2 n n - 1 = a n - 1 - 1 2 n 2 - 2 n
b)
Vi legg merke til at nemnarane er kvadrattal. Vi får dermed
1 + 1 4 + 1 9 + 1 16 + 1 25 + 1 36 + 1 49 Sidan nemnarane er kvadrattal, får vi følgande eksplisitte formel:
a n = 1 n 2 a n - a n - 1 = 1 n 2 - 1 n - 1 2 a n = a n - 1 + 1 · n - 1 2 n 2 n - 1 2 - 1 · n 2 n 2 n - 1 2 = a n - 1 + n 2 - 2 n + 1 - n 2 n 2 n 2 - 2 n + 1 = a n - 1 - 2 n - 1 n 4 - 2 n 3 + n 2
c)
Vi legg merke til at både teljar og nemnar aukar med 1 for kvart ledd:
2 3 + 3 4 + 4 5 + 5 6 + 6 7 + 7 8 Vi legg merke til at teljaren i kvart ledd er lik
, mens teljaren er likn + 1 . Vi får atn + 2 .a n = n + 1 n + 2 a n - a n - 1 = n + 1 n + 2 - n - 1 + 1 n - 1 + 2 a n = a n - 1 + n + 1 n + 2 - n n + 1 = a n - 1 + n + 1 2 n + 2 n + 1 - n · n + 2 n + 1 n + 2 = a n - 1 + n 2 + 2 n + 1 - n 2 - 2 n n 2 + 3 n + 2 = a n - 1 + 1 n 2 + 3 n + 2
d)
Vi legg merke til at kvart ledd er lik kvadratrota av det neste talet i rekka:
1 + 2 + 3 + 4 + 5 + 6 Vi ser at kvart ledd er kvadratrota til nummeret til leddet i rekka:
a n = n a n - a n - 1 = n - n - 1 a n = a n - 1 + n - n - 1
1.6
Løysing
Tabellen viser utsleppa i dei seks aktuelle åra.
År | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
---|---|---|---|---|---|---|
Utslepp i tonn | 1000 | 1000·k | 1000·k2 | 1000·k3 | 1000·k4 | 1000·k5 |
Summen av utsleppa dannar ei geometrisk rekke der
Vi løyser i CAS:
Vi ser at bedrifta må redusere utsleppa sine med 7,35 prosent i året for å nå målet om 5 000 tonn på dei neste seks åra.
1.7
Løysing
a) Vi ser først på rentebeløpa. Her ser vi at
Når det gjeld terminbeløpa, er forskjellen den same: Beløpet søkk med 500 kroner per år. Vi får ei aritmetisk rekke med
b) Vi bruker rekka som beskriv terminbeløpa, og finn summen av dei 20 første ledda:
Vi ser at vi må betale tilbake til saman 305 000 kroner dersom vi tek opp dette lånet.
c) Forslag til program:
1.8
Løysing
a) Vi finn
Konvergensområdet:
Vi finn eit uttrykk for summen:
b)
Konvergensområdet er
Summen:
c)
Vi skal ha at
Konvergensområdet blir
Summen:
d)
Vi må løyse den følgande ulikskapen:
Vi deler ulikskapen i to og løyser ulikskapen til venstre først:
Vi observerer at vi ikkje kan løyse ulikskapen ved å multiplisere med
Vi har at uttrykket
Vi sjekkar forteikna for
Den venstre ulikskapen er oppfylt for
Vi løyser ulikskapen til høgre:
Vi gjer som i den venstre ulikskapen og finn nullpunktet til teljaren:
Vi undersøker for
Den høgre ulikskapen er dermed oppfylt for
Summen:
1.9
Løysing
Vi bruker formelen for summen av ei konvergerande geometrisk rekke:
a)
b)
1.10
Løysing
a) Sidan vi startar med eit gitt tal på smitta og kvar av dei smittar i snitt 2,4 personar, kan vi bruke ei rekke med
b)
c) Vi har at
Vi har at
d) 60 dagar etter dag nummer 1 har vi at
Ifølge modellen har vi cirka 365 200 smitteberande personar etter 60 dagar.
e) Her må vi først fastsetje nokre vilkår. Dei som vart smitta 50 dagar etter dag 1 (det vil seie ved
Vi ser at det ifølge denne modellen er cirka 1 457 260 personar som framleis er prega av koronaen etter 70 dagar.
f) Det vil avhenge veldig av kva slags område vi er i, om desse tala er realistisk. I Noreg finst til dømes berre éin by som i det heile har så mange innbyggarar. Sjansane for at kvar person vil halde fram med å smitte gjennomsnittleg 2,4 personar, er ikkje så stor.
Dersom området er stort, som til dømes ein millionby i India, og kontakten mellom folk er som normalt, kan det kanskje vere realistisk. Men på eit tidspunkt vil nok uansett R-talet, som vi kallar talet på menneske kvar smitta smittar vidare i snitt, gå ned.
Skal R-talet haldast oppe, må kvar smitta person treffe tilstrekkeleg mange menneske som er mottakelege for smitte, og etter kvart som ei befolkning har gått gjennom ein sjukdom, vil fleire ha opparbeidd seg ein viss immunitet.
1.11
Løysing
a) Vi har ei aritmetisk rekke med
b) Vi finn
Han får 102 hummar dei første fire vekene dersom hypotesen stemmer.
1.12
Løysing
a)
b) Dette er ei aritmetisk rekke. Det kan vi sjå fordi forskjellen mellom etterfølgande ledd er 1. Vi har
c)
Det er 13 røyr i den 10. rekka ovanfrå.
d)
Det er 85 røyr til saman i dei 10 øvste radene.
e)
Vi løyser likninga i CAS:
Vi kan berre bruke den positive løysinga, og vi ser at det er 20 rader til saman i stabelen.
1.13
Løysing
a) Rekka er endeleg, for ho sluttar med eit tal. Ho er aritmetisk fordi vi kan sjå at ho har ein fast differanse, nemleg
b) Vi finn ut kva nummer det siste talet i rekka har:
Det er 100 oddetal i rekka.
c)
d)
Vi finn først summen av alle partala som er mindre enn eller lik 200:
Vi har at
1.14
Løysing
Vi får ei geometrisk rekke med
Det står 23 815 kroner på kontoen 31. desember 2024.
1.15
Løysing
a) Mengda medisin per dag kan sjåast på som eit ledd i ei geometrisk rekke der
Dosen den 8. dagen er cirka 34,9 mg.
b) Vi finn
Kuren er på til saman cirka 337 mg.
1.16
Løysing
a) Beløpet forrentar seg 10 gonger, og vi får
Ho har cirka 1 120 074 kroner på konto 1. januar 2016 med dette tilbodet.
b) Det andre tilbodet må vi rekne ut ved hjelp av ei geometrisk rekke der
Vi ser at via dette tilbodet sit ho med cirka 1 148 347 kroner på konto 1. januar 2016. Det er altså tilbod 2 som er best.
c) Vi set vekstfaktoren lik
Vi ser at vekstfaktoren må vere 1,031, altså ei rente på 3,1 prosent, dersom dei to tilboda skal vere like gode.
d) Eva har altså 1 120 074 kroner på konto 1. januar 2016. Ho skal ta ut eit fast beløp kvar månad. Vi kjenner ikkje beløpet, så vi kallar det
Vi ser at Eva kan ta ut cirka 124 857 kroner kvart år.
1.17
Løysing
a) Denne kan vere vanskeleg å finne fram til for hand. Vi set inn dei første verdiane i følgande tabell i GeoGebra og bruker regresjonsverktøyet:
n | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
---|---|---|---|---|---|
Sn | 1 | 5 | 14 | 30 | 55 |
Vi prøver oss fram i GeoGebra, og ein funksjon som verkar å treffe bra, er
b) Vi skal vise at
Trinn 1
Vi viser først at formelen gjeld for
VS = 1
HS:
Trinn 1 held.
Trinn 2
Vi går ut frå at
Vi sjekkar om dette inneber at
VS:
HS:
HS = VS
Konklusjon
Q.e.d.
1.18
Løysing
a) Vi ser at kvart tal kan finnast ved å summere dei to tidlegare:
b) Programmet definerer ein funksjon for å rekne ut fibonaccital. Dersom
Denne typen funksjon i programmering kallar vi ein rekursiv funksjon, altså ein funksjon som kallar på seg sjølv. Når
c) Vi observerer (med mindre du har ei svært kraftig datamaskin) at dette tek veldig lang tid. Dette er fordi at dei rekursive funksjonane må rekne ut alle dei tidlegare tala i følga på same måte for å kunne finne det neste talet. Så for kvart tal må funksjonen gå gjennom mange utrekningar.
d) Vi kan lage ei liste for fibonaccitala og legge dei inn der. Då går utrekninga av neste tal mykje raskare enn dersom kvart tal må reknast ut via funksjonen:
1.19
Løysing
a) Dersom kroppen bryt ned 60 prosent av virkestoffet per døgn, har vi at vekstfaktoren er
Vi får då at mengda virkestoff i kroppen over tid blir
Dermed vil konsentrasjonen av virkestoffet i kroppen bli for høg, og medisineringa er ikkje trygg.
b) Vi reknar på same måte, her får vi at
Sidan det aldri vil vere meir enn 16,67 mg av virkestoffet i kroppen, er denne medisineringa trygg for pasienten.
c) Vi set
Vi ser at dersom vi gir 18 mg virkestoff kvar dag, vil summen av rekka konvergere mot 30. Det betyr at det antakeleg vil gå greitt å bruke denne mengda virkestoff dagleg, sidan det aldri vil bli meir enn 30 mg i kroppen.