Artisjokk er eigentleg blomsterknoppen til ein tistelliknande medlem av korgplantefamilien, og han blir hausta like før blomstring. Det er dei store usprungne blomsterhovuda som blir nytta som grønsak.
Variantar
Artisjokken finst i fleire fargar – som grøn og lilla, eller i sjatteringar av dette, men den grøne er mest vanleg hos oss. Artisjokk blir av mange rekna som den finaste og lekraste av alle grønsaker, og smaken er mild og god.
Bruksområde
Artisjokk kan serverast som forrett eller som sjølvstendig rett. Som forrett bereknar vi minst ein halv artisjokk per person. Koketida varierer etter kor stor artisjokken er, men berekn frå 30 til 50 minutt. Når han er riktig kokt, skal dei enkelte blada sitje laust. Desse skal forsiktig nappast ut eitt for eitt og etast med rørt smør eller saus av ulike variantar. Det er det nedste på blada som skal etast. Til slutt ligg det beste att, nemleg blomsterbotnen, som er delikatessa. Blomsterbotnen et vi med kniv og gaffel. Artisjokk kan også bakast i omn, men ikkje etast rå.
Næringsinnhald
Artisjokkar er svært rike på B-vitaminet folat og på antioksidantar. I tillegg inneheld dei fiberstoffet inulin.
Artisjokk inneheld cynarin, som er eit bitterstoff med positive verknader mot leversjukdommar og mageuro.
Les meir om næringsinnhaldet i Matvaretabellen frå Mattilsynet.
Kvalitetskrav
Artisjokken skal verke tung i høve til storleiken. Han skal vere kompakt, og knoppane skal vera lukka. Blada og blomsterbotnen skal vere godt utvikla, mjuke og saftige. Fargen på artisjokken varierer utover sesongen og etter kva land vara kjem frå. Store artisjokkar er best fordi sjølve delikatessa, artisjokkbotnen, blir større.
Oppskrift på smørepålegg med artisjokk og hasselnøtter (Opplysningskontoret for frukt og grønt).
Hugselappen
Med andre ord:
latin: Cynara scolymus
engelsk: globe artichoke
tysk: Artischocke
fransk: artichaut
Lagring:
6–8 °C. Dersom artisjokken blir oppbevart på kjølerom, kan det løne seg å dekkje kassen med ein våt duk for å halde oppe luftfukta.