Hopp til innhald

Fagstoff

Sjalottlauk

Sjalottlauk stammar frå Midtausten og vart ført til Europa av franske korsfararar. Mange reknar han for å vere den finaste og mest delikate av laukane.
Sjalottløk mot kvit bakgrunn. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Sjalottlauk består av fleire små, avlange laukar, også kalla fedd, som heng saman. Dei er omgitt av eit raudbrunt eller gult skal. Sjalottlauk har ein meir aromatisk søt og mild smak enn vanleg lauk.

Bruksområde

Sjalottlauk har mindre syre og er mindre bitter enn kepalauk. Han er derfor fin å nytte i retter der vi ønskjer ein mildare lauksmak. Sjalottlauk blir nytta rå, kokt, smørdampa eller steikt i retter på same måte som kepalauk.

Næringsinnhald

Sjalottlauk inneheld noko B- og C- vitamin, i tillegg til mineral.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Kvalitetskrav

Sjalottlauk skal vere fast og velforma, heil, rein og ikkje kuldeskadd. Han skal ha ei sterk laukduft og vere fast og saftrik. Storleiken bør vere nokolunde jamn.


Hugselappen

Norsk sesong:

august–april

Med andre ord:

latin: Allium cepa aggregatum
engelsk: shallot
tysk: Shalotte
fransk: echalotte

Lagring:

0–2 °C. Sjalottlauk har svært god haldbarheit, på linje med kepalauk. Luftfukta bør ikkje kome over 65 prosent .

CC BY-SARettshavar: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist fagleg oppdatert 17.04.2020

Læringsressursar

Lauk- og purrevekstar