Kroneverdi, reallønn og nominell lønn
Vi kan seie at ei krone i 1970 var meir verd enn ei krone i 2017. For å kunne samanlikne verdien av ei krone til ulike tider, innfører vi omgrepet kroneverdi. Kroneverdien følgjer konsumprisindeksen etter formelen nedanfor.
Definisjon på kroneverdi
Legg merke til at konsumprisindeks og kroneverdi er omvendt proporsjonale storleikar (sjå artikkelen "Omvend proporsjonalitet").
I utrekningane på denne sida bruker vi 2015 som basisår. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer konsumprisindeksen kvar månad, sjå SSB-sida "Konsumprisindeksen". Gå ned til overskrifta "Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken", og vel "Konsumprisindeks, historisk serie" for å sjå konsumprisindeksar heilt tilbake til 1928.
Kva var kroneverdien i basisåret?
Dersom vi ser på eit år før 2015, som til dømes 1970, var konsumprisindeksen mindre enn 100. Ser du at kroneverdien då var større enn 1?
Etter 2015 har konsumprisindeksen vore større enn 100. Ser du at kroneverdien då blir mindre enn 1? Vi reknar ut kroneverdien for 2017.
Etter kvart som åra går og prisane (konsumprisindeksen) stig, blir kroneverdien mindre og mindre. Legg merke til at vi her snakkar om den historiske kroneverdien internt i Noreg.
Vi må ikkje forveksle denne historiske kroneverdien med "kroneverdien" i forhold til utanlandsk valuta.
Årstal | 1970 | 2015 | 2017 |
---|---|---|---|
Kroneverdi | 7,81 | 1 | 0,948 |
Nominell lønn er det vi vanlegvis kallar lønn. Når du avtaler lønn med arbeidsgivaren din, er det nominell lønn det er snakk om.
Reallønn er ikkje ei verkeleg lønn, men ho fortel kor stor den nominelle lønna er i forhold til prisnivået i samfunnet.
Dersom den nominelle lønna frå eit år til eit anna stig like mykje som prisane, er reallønna den same. Arbeidstakarar flest ønskjer at den nominelle lønna skal stige meir enn prisane. Dei ønskjer at reallønna skal stige.
I 2015 hadde Grete ei nominell lønn på 488 000 kroner. I 2017, to år seinare, hadde ho ei nominell lønn på 514 840 kroner.
Lønna steig med prosent.
2015 er basisåret for konsumprisindeksen. I 2017 var konsumprisindeksen 105,5. Det betyr at den gjennomsnittlege prisstiginga frå 2015 til 2017 var på 5,5 prosent.
Lønna steig like mykje som prisane. Grete fekk ikkje større kjøpekraft i 2017 enn ho hadde i 2015, og reallønna hennar var den same i dei to åra.
I staden for å rekne ut kor mange prosent den nominelle lønna endrar seg, kan vi rekne ut kva denne lønna svarte til i basisåret. Det er denne lønna vi kallar reallønn. På tilsvarande måte som for prisar og prisindeksar vil forholdet mellom reallønn og nominell lønn vere lik forholdet mellom indeksen i basisåret (100) og konsumprisindeksen for årstalet for den nominelle lønna. (Sjå artikkelen "Prisindeks og konsumprisindeks".)
Vi bruker formelen på dømet ovanfor. Reallønn for 2015:
Gretes reallønn i 2015 var 488 000 kroner.
Reallønn 2017:
Gretes reallønn i 2017 var 488 000 kroner. Slike likningar kan vi òg løyse med CAS i GeoGebra.
Vi ser at reallønna var den same i 2015 og i 2017.
Reallønna fortel oss kor mykje den nominelle lønna ville ha vore i basisåret. I basisåret har nominell lønn og reallønn den same verdien.
Døme
Reallønna til Trine var 550 000 kroner i 2006. Konsumprisindeksen dette året var 84,2. Vi vil finne den nominelle lønna til Trine i 2006.
Lønn | Indeks |
---|---|
Nominell lønn | Konsumprisindeks |
Reallønn | 100 |
Vi kan godt snu brøkane i formelen for reallønn på hovudet. Dersom vi gjer det, vil den ukjende nominelle lønna
Den nominelle lønna til Trine var 463 100 kroner i 2006.
Bensinprisen
Vi ser no på den same problemstillinga som i artikkelen "Prisindeks og konsumprisindeks".
I 2017 var gjennomsnittsprisen for ein liter bensin 14,66 kroner. I 1990 var gjennomsnittsprisen 5,61 kroner. Var bensinen billegare i 1990 enn i 2017?
På sida om prisindeksar fann vi at bensinprisen hadde stige med 161 prosent i dette tidsrommet, mens konsumprisindeksen hadde auka med 76,1 prosent.
Det er òg mogleg å samanlikne prisutviklinga på bensin i denne perioden med lønnsutviklinga.
Ifølgje SSB var nettoinntekta (alminneleg inntekt) per innbyggjar i Noreg 81 500 kroner i 1990, og i 2017 var ho 338 000 kroner. Vi reknar ut auken i prosent.
Inntektsauken i perioden var altså på heile 315 prosent, mens prisstiginga på bensin i den same perioden var på 161 prosent. Inntektsauken var mykje større enn prisstiginga på bensin. Det vil seie at vi i 2017 måtte jobbe mykje mindre enn vi gjorde i 1990 for å kunne kjøpe den same mengda bensin.
Svaret er: Bensinen var billegare samanlikna med det generelle prisnivået, men i forhold til lønnsnivået var bensinen dyrare.