Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

Funksjonar med digitale hjelpemiddel

Her kan du øve på å bruke GeoGebra og Python til å teikne grafar til funksjonar og svare på ulike spørsmål om funksjonane. Nedst på sida kan du laste ned oppgåvene som Word- og pdf-dokument.

Oppgåve 1

Ein familie betalte 2 000 kroner i etableringsgebyr for å få tilgang til Kanal Hurra sine strøymetenester. I tillegg betaler familien 210 kroner per månad for abonnementet og 70 kroner per månad for å leige ein dekodar.

a) Kor mykje må familien betale for abonnementet det første året?

Løysing

Familien betaler 2 000 kroner i etableringsgebyr. I tillegg kjem det kostnader på 210 kr + 70 kr = 280 kr kvar månad.

Til saman blir dette

2 000 kr+280 kr·12=5 360 kr

b) Forklar at utgiftene for abonnementet, U, etter x månader kan uttrykkast som funksjonen U(x) gitt ved

U(x)=280·x+2 000

Løysing

280 er dei månadlege utgiftene, mens 2 000 er eingongsbeløpet for etablering av abonnementet. Etter x månader kan vi då finne utgiftene ved å multiplisere 280 kr med talet på månader, x. I tillegg må etableringsgebyret på 2 000 kr leggast til.

c) Teikn grafen til U i eit koordinatsystem. Vel x-verdiar mellom 0 og 36. Kva tidsrom får vi oversikt over ved å la x-aksen gå til 36?

Løysing

x-aksen viser månader, og når han går til 36, får vi oversikt over tre år. I GeoGebra skriv vi

U(x)=Funksjon(280x+2000,0,36)

Kommandoen etter likskapsteiknet kan vi lage kjapt ved å byrje å skrive ordet "Funksjon" og velje alternativet "Funksjon(<Funksjon>, <Start>,< Slutt>)" som dukkar opp.

Grafen til funksjonen U av x er lik 280 x pluss 2000 er teikna for x-verdiar mellom 0 og 36 der x står for tal på månader. Grafen er ei rett, stigande linje. Punktet A, som ligg på grafen til U og har koordinatane 24 og 8720, er teikna inn. Illustrasjon.

d) Bruk grafen til å finne ut kor mykje familien har betalt etter to års abonnement.

Løysing

To år er 24 månader, og x-verdien må vere 24. Vi skriv inn punktet (24, U(24)) i GeoGebra. Sjå punkt A på grafen i oppgåve c). Etter to år har familien hatt utgifter på 8 720 kr.

Oppgåve 2

Temperatursvingingane gjennom eit døgn er gitt ved funksjonen

Tx=-0,005x3+0,12x2-2

der x er talet på timar etter midnatt.

a) Forklar at DT=[0,24].

Løysing

Talet på timar i eit døgn er 24. Funksjonen gjeld for eit døgn.

b) Teikn grafen til funksjonen T.

Løysing

Vi skriv T(x)=Funksjon(-0.005x^3+0.12x^2-2,0,24) i algebrafeltet til GeoGebra og får den blå grafen nedanfor.

Grafen til funksjonen T av x er lik minus 0,005 x i tredje pluss 0,12 x i andre minus 2 er teikna i eit koordinatsystem for x-verdiar mellom 0 og 24. Tittelen på x-aksen er x timar etter midnatt. Tittelen på y-aksen er T av x temperatur i grader C. På grafen er toppunktet C med koordinatane 16 og 8,42 markert. Linja y er lik 6 og dei to skjeringspunkta mellom linja og grafen til T av x er også teikna inn. Det eine skjeringspunktet A har koordinatane 11,17 og 6, mens det andre, B, har koordinatane 20 og 6. Ekstremalpunkta C med koordinatane 16 og 8,24 og D med koordinatane 0 og minus 2 er teikna inn. Eit anna punkt på grafen, E, med koordinatane 24 og minus 2 er også teikna inn. Illustrasjon.

c) Bruk grafen og finn ut når temperaturen er 6° C.

Løysing

Sidan y-aksen viser temperatur, kan vi skrive y=6 og få linja fram i koordinatsystemet. Vi finn skjeringspunktet mellom denne linja og grafen til T med verktøyet "Skjering mellom to objekt". Sjå punkta A og B på grafen i oppgåve b). Temperaturen er 6° C rett etter klokka 11.00 og klokka 20.00.

d) Kva er den lågaste temperaturen, og kva er den høgaste temperaturen gjennom døgnet?

Løysing

Vi finn ekstremalpunkta på grafen med verktøyet "Ekstremalpunkt". Den høgaste temperaturen er cirka 8,2° C. Sjå punktet C på grafen i oppgåve b). Grafen har eit botnpunkt for x=0 der temperaturen er -2°C, sjå punktet D. Vi må sjekke det andre endepunktet på grafen og skriv inn punktet 24,T24. Vi får punktet E der temperaturen òg er -2°C. Den lågaste temperaturen er derfor -2°C.

e) Lag eit program som løyser oppgåve b), c) og d).

Løysing

Vi teiknar grafen med dette programmet:

python

1#importerer nødvendige bibliotek
2import matplotlib.pyplot as plt
3import numpy as np
4
5#definerer funksjonen
6def f(x):
7    return -0.005*x**3 + 0.12*x**2 - 2
8
9#lagar verditabell
10X = np.linspace(0,24,100)
11Y = f(X)
12
13#plottar funksjonen med namn
14plt.plot(X,Y,label = "T(x)")
15plt.legend()
16
17#lagar x- og y-akse
18plt.gca().spines['right'].set_visible(False)
19plt.gca().spines['top'].set_visible(False)
20plt.gca().spines['bottom'].set_position("zero")
21plt.gca().spines['left'].set_position("zero")
22
23#set namn på aksane på eigna stader
24plt.xlabel("x, timar etter midnatt") #tittel på x-aksen
25plt.ylabel("T(x), temperatur (°C)", rotation=0)
26plt.gca().yaxis.set_label_coords(0.1,1)
27plt.gca().xaxis.set_label_coords(0.85,0.28)
28
29#set på rutenett
30plt.grid()
31
32plt.show()

Køyr programmet om du vil sjå resultatet.

For å finne svaret på oppgåve c) lagar vi eit program som sjekkar når funksjonsverdien er omtrent 6. Vi bruker forma på grafen og veit at vi først kjem nedanfrå og så ovanfrå. (Det finst meir elegante måtar å finne dette på, men her vel vi å gjere det slik):

python

1#set ein startverdi for x-verdiane eg skal 
2x=0
3
4#startar ei while-lykkje som sluttar når temperaturen har stige til 6
5while f(x) < 6:
6    x += 0.1       #vi kunne også ha skrive x = x + 0.1
7print(f"Temperaturen er ca. seks gradar etter ca. {x:.1f} timar.")
8
9#lagar ei ny while-lykkje som sluttar når temperaturen har sokke til 6
10while f(x) > 6:
11    x += 0.1
12print(f"Temperaturen er ca. seks gradar etter ca. {x:.1f} timar.")

For å finne svaret på oppgåve d) finn vi høgaste og lågaste verdi i arrayen Y vi fann i linje 11 i det øvste programmet:

python

1print(f"Den lågaste temperaturen var {Y.min():.1f} gradar og den høgaste temperaturen var {Y.max():.1f} gradar.")

Oppgåve 3

Dei beste maratonløparane i verda spring med tilnærma konstant fart og bruker cirka 2 timar og 4 minutt på ein maraton. Ein maratondistanse er 42 195 meter.

a) Kor mange meter spring desse løparane per minutt?

Løysing

2 timar og 4 minutt er 124 minutt.

Distanse per minutt: 42 195 m124 min=340 m/min

b) Lag ein funksjon som viser samanhengen mellom distansen, d, som løparane har sprunge, og tida, t.

Løysing

Når farta er 340 m/min, finn vi distansen som er sprunge, eller strekninga, ved å multiplisere farten med tida. Dette gir oss funksjonen

d(t)=340·t

c) Teikn grafen, og finn ut kva distanse løparane har sprunge når dei har sprunge i 45 minutt. Marker i koordinatsystemet.

Løysing
Grafen til funksjonen d av t er lik 340 t er teikna i eit koordinatsystem for t-verdiar mellom 0 og 130. Grafen er ei rett, stigande linje gjennom origo. Punktet A på grafen, som har koordinatane 45 og 15300, er også teikna inn. Skjermutklipp.

Vi vel å teikne funksjonen for t-verdiar mellom 0 og 140. Då bruker vi kommandoen "Funksjon" slik: d(t) = Funksjon(340t,0,140). Vi skriv inn punktet (45, d(45)). Sjå punktet A på grafen. Dei har sprunge 15 300 meter, det vil seie 15,3 km, på 45 minutt.

d) Løys oppgåve b) og c) med programmering.

Løysing

Forslag til program:

python

1#importerer nødvendige bibliotek
2import matplotlib.pyplot as plt
3import numpy as np
4
5#definerer funksjonen
6def f(x):
7    return 340*x
8
9#lagar verditabell
10X = np.linspace(0,124,100)
11Y = f(X)
12
13#lagar punktet
14X_1 = 45
15Y_1 = f(X_1)
16
17#plottar graf og punkt
18plt.plot(X,Y,label = "d(t)=340t")
19plt.scatter(X_1,Y_1, label = (f'(45,{f(45):.0f})'))
20
21plt.legend()
22
23#lagar aksar
24plt.gca().spines['right'].set_visible(False)
25plt.gca().spines['top'].set_visible(False)
26plt.gca().spines['bottom'].set_position("zero")
27plt.gca().spines['left'].set_position("zero")
28
29#namngir aksar
30plt.xlabel("t, minutt") #tittel på x-aksen
31plt.ylabel("d(t), meter", rotation=0)
32plt.gca().yaxis.set_label_coords(0,1)
33plt.gca().xaxis.set_label_coords(0.9,0.1)
34
35plt.grid()
36
37plt.show()

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgåvene som word- og pdf-dokument.

Filer

CC BY-SASkrive av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Tove Annette Holter.
Sist fagleg oppdatert 04.04.2024

Læringsressursar

Funksjonsomgrepet