Om å nytte ryggen

I kvardagen som barne- og ungdomsarbeidar kan du ikkje unngå å løfte. Små barn må leggjast i vogner, blir hjelpte med påkledning og i stell. Dei treng òg nærleiken til den vaksne. Dei må derfor av og til løftast opp for å få denne nærleiken.

Å løfte er ikkje farleg og heller ikkje noko du bør unngå. Løfting og bøying er normale rørsler du bør praktisere for at ryggen din skal bli sterkare.

Rettleie barna til å klare sjølv

I løpet av ein kvardag saman med barn kan det vere lurt å rettleie barna i tillegg til å hjelpe. Rettlei barna parallelt med den motoriske utviklinga: korleis dei kan krabbe opp i vogner, kle på seg sjølve (litt etter litt), gå opp og ned frå stellebord, matstolar, trapper, husker eller andre uteaktivitetar.

Det handlar om at du må ta deg tid slik at barna kan få gjere det i sitt eige tempo. På denne måten vil arbeidet ditt føre til at barna får gjere sjølv, og dei blir fysisk sterkare i kroppen. Samtidig vil barna oppleve meistringskjensle når dei klarer noko sjølve, og det er viktig.

Variasjon og bruk av hjelpemiddel

Kroppane våre er bygde for å tole ein del belasting, men om det blir for einsidig eller for mykje av noko, kan det bli slitasje. For å få variasjon og redusere unødvendige løft og bøying av ryggen kan du setje deg ned på huk eller nytte hjelpemiddel som ein rulle-krakk, benk eller stol. Dette vil bidra til å minske belastinga på ryggen.

Sitt på ein krakk eller benk når du skal hjelpe barn med glidelås, vottar og luer. Då kjem du i augnehøgda til barna. Du får betre kontakt med barnet du skal hjelpe, og du får ei betre arbeidshøgd for deg sjølv. Du unngår å stå med bøygd rygg i dette arbeidet, noko som ikkje nødvendigvis er skadeleg for ryggen, men det kan vere slitsamt. Dette vil i det lange løpet bidra til færre belastingar for ryggen når du skal rettleie og hjelpe barna.

Når du løftar

Ønskjer barnet å bli løfta opp? Du kan vurdere situasjonen og sjå om det er greitt for barnet om du set deg ned på huk for å trøyste eller gi barnet merksemd. Viss dette ikkje er nok og barnet framleis vil bli løfta, er det fint om du finn noko å sitje på slik at du slepp å gå og bere barnet over lengre tid. Viss du set deg ned med barnet på fanget, får barnet den kroppskontakten og nærleiken det treng i situasjonen, og du minskar belastinga på ryggen din.

Når du skal løfte eit barn eller leiker og utstyr, er det lurt å prøve å få barnet eller det du må løfte, så kroppsnært som mogleg. Det krev at du bøyer deg i knea for å kome så nært inntil som mogleg. Unngå vridingar når du løftar. Det er lettare både å løfte og bere noko når du held det inntil kroppen.

Ryggen vår er skapt for rørsle. Han er i utgangspunktet sterk og toler mykje, og han trivst best når den får vere i rørsle. Når du belastar ryggen jamleg, førebur du han slik at han betre vil tilpasse seg dei aktivitetane du vanlegvis utfører.

Prøv å halde deg i form gjennom lystprega mosjon og variert aktivitet. Gjer noko som passar for deg. Rydd og vask, sett på plass utstyr som trehjulssyklar og stolar, delta i leik og aktivitet – du kan klatre i tre, huske, springe og ake saman med barna. Dette er alle gode aktivitetar som belastar ryggen din. Og hugs at øving gjer meister – jo oftare du løftar tungt, jo betre blir du på å løfte tungt.

Vi treng ulike belastingar på ryggen for å halde han frisk. Forsking har vist oss at du ikkje nødvendigvis reduserer sjansen for å utvikle ryggplager ved å rette opp ryggen når du løftar eller ved å ikkje nytte ryggen. Belastinga på korsryggen din er nemleg like stor, uavhengig av om du "stivar av" eller ikkje. Ryggen vår er beskytta med fleire lag av sterk muskulatur designa for nettopp dette. Løft og bruk ryggen slik det kjennest naturleg for deg. Du treng ikkje å endre løfteteknikk som kjennest bra, i frykt for å skade ryggen.